Samliv og TV

[Sweetnose]

Min kjæreste og jeg, begge i midten av tyveårene, ønsker sterkt å flytte sammen.

Vi er enige om det meste, men han er litt spesiell på ett punkt. Han har ikke TV, og liker heller ikke å se på det. Nå mener han at vi ikke bør ha TV i leiligheten når vi flytter sammen.

Dette begrunner han med at vi ikke vil ha tid (vi jobber med data begge to i tilleg til kveldsstudier), og at dersom jeg skal se på TV, vil det ta for mye av tiden vi kan være sammen. Dessuten mener han at jeg ikke vil savne TV-tittingen fordi vi får et aktivt liv som samboere. Nyheter vil jeg kunne se på internett, mener han.

Jeg har problemer med å forstå hva som er så vanskelig med å ha en TV stående, men han påstår at jeg er avhengig og vil se altfor mye hvis vi har det.

Har han kanskje rett, eller vil han bare dominere?

Hvordan kan vi eventuelt kompromisse?

Må bare nevne at forholdet fungerer svært bra selvom vi har diskutert dette uten å bli enige.

[hewa]

Vi har også hatt mange diskusjoner ang. TV her i huset :-) Men det å ikke skulle ha TV i huset er vel å "dra den litt langt".

Jeg liker ikke å se så mye på TV, og jeg liker heller ikke at samboeren min sitter klistrer foran TV'n, det er ikke noe som irriterer meg mer :-)) Han har vært glad i å "sappe" fra kanale til kanal og jeg holdt på å bli "gal" av det. Men vi har nå funnet en "gylden middelvei" som passer for oss. Han har kanskje jenket seg mer en meg, men vi krangler iallefall ikke om TV mer.

Vi har aldri TV stående på hvis ikke det er spesielle programmer vi skal se på TV. Da slår vi det av.

Men jeg hadde IKKE likt å ikke ha mulighetent til å se på TV. Det går jo tross alt mange spennende programmer som er verd å se.

Nei, du burde ikke gå med på å ikke ha TV - hvis du ønsker TV i huset.

Hilsen

[Gjest Marie]

Vi har også hatt mange diskusjoner ang. TV her i huset :-) Men det å ikke skulle ha TV i huset er vel å "dra den litt langt".

Jeg liker ikke å se så mye på TV, og jeg liker heller ikke at samboeren min sitter klistrer foran TV'n, det er ikke noe som irriterer meg mer :-)) Han har vært glad i å "sappe" fra kanale til kanal og jeg holdt på å bli "gal" av det. Men vi har nå funnet en "gylden middelvei" som passer for oss. Han har kanskje jenket seg mer en meg, men vi krangler iallefall ikke om TV mer.

Vi har aldri TV stående på hvis ikke det er spesielle programmer vi skal se på TV. Da slår vi det av.

Men jeg hadde IKKE likt å ikke ha mulighetent til å se på TV. Det går jo tross alt mange spennende programmer som er verd å se.

Nei, du burde ikke gå med på å ikke ha TV - hvis du ønsker TV i huset.

Hilsen

Enig med det hewa sier.

Synes det er litt i overkant sært av ham å "nekte" deg å ha TV.

Det hadde jeg aldri gått med på - selv om jeg ikke er TV-slave.

Synes han høres litt rar ut jeg:)

Vær på vakt ovenfor andre regler han skal pådytte deg..

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg håper ikke TV eller ikke TV utvikler seg til et parproblem for dere. Du sier at det ikke er slik nå.

Det er sjelden å anføre at TV skal ut av huset i vår moderne tid. Jeg er også skeptisk til at partnere skal legge premissene for hverandres bruk av fritid.

Men det forhindrer jo ikke at dere kan diskutere hvor mye fellestid dere vil bruke sammen. Resten blir til individuell vurdering, f.eks, TV,lesing, trening, venninner etc.

[amenda]

Kjæresten din minner ganske mye om mannen min. Han er også motstander av TV (lært det hjemmefra), men han titter litt av og til, han også.

Har du TV fra før av, ser jeg ingen grunn til at du ikke skal ta den med inn i deres felles hjem. Et kompromiss kan være å sette TV'n i et "lite trafikert" rom, ikke i stua, der TV'n lett kan komme i fokus. Dere kan ikke være sammen _all_ tid dere har i huset likevel, og internett kan stjele like mye tid!

[sweetee]

Vi har også hatt mange diskusjoner ang. TV her i huset :-) Men det å ikke skulle ha TV i huset er vel å "dra den litt langt".

Jeg liker ikke å se så mye på TV, og jeg liker heller ikke at samboeren min sitter klistrer foran TV'n, det er ikke noe som irriterer meg mer :-)) Han har vært glad i å "sappe" fra kanale til kanal og jeg holdt på å bli "gal" av det. Men vi har nå funnet en "gylden middelvei" som passer for oss. Han har kanskje jenket seg mer en meg, men vi krangler iallefall ikke om TV mer.

Vi har aldri TV stående på hvis ikke det er spesielle programmer vi skal se på TV. Da slår vi det av.

Men jeg hadde IKKE likt å ikke ha mulighetent til å se på TV. Det går jo tross alt mange spennende programmer som er verd å se.

Nei, du burde ikke gå med på å ikke ha TV - hvis du ønsker TV i huset.

Hilsen

Hva var det dere kom fram til som fungerte for dere? Bare lurer.