Vi skal treffes, til tross for "pause". Bør jeg vite hva jeg vil videre NÅ?

[Gjest Sliten - og fornuftig kanskje?]

Hei,

nå skriver jeg her igjen. Har skrevet før ang pause i et forhold grunnet at mannen er midt i en skilsmisse.

Avtalen vår var null kontakt frem til våren, og jeg den siste tiden slitt veldig med det å ikke ha kontakt.

Nå i helgen traff vi tilfeldig på hverandre - og begge har vi mye å prate om. Merket at følelsene er fremdeles sterke fra begge sider, men han er noe ambivalent fordi han er mye eldre enn meg, samt forskjellig livssituajsoner.

Uansett, fortapt i meg? Ja, det er han.

Og jeg? Vel jeg er veldig gla i ham, men kjenner noe på følelsesfronten har avtatt noe...vet ikke hva det er eller hvrofor, men kanskje fordi jeg ser mye klarere nå. Har sortert mye tanker og satt opp for og mot-liste..i det hele tatt jobbet mye med dette.Vet ikke lenger omn jeg ønsker et forhold med denne mannen.

Kjempegla i ham, men likevel - det er så mye rundt det hele som er vanskelig .Er jeg klar for tre barn når jeg selv er bare 27? Er jeg klar for en mann som er noe ustabil grunnet skilsmisse, og er jeg klar for å alltid måtet forholde meg til en ekskone?

På den annen side - han har mye positivt hos seg. Men har han nok? Og vil jeg ikke kunne finne det hos andrew?

Jeg har begynt å tvile...

Men til poenget - Nå er altså avtalen å møtes om et par uker.For en koselig kveld, men for å prate ut.

Jeg tenker og spør dere: Bør jeg på forhånd ha bestemt meg for hva jeg vil? Eller bør jeg la hans ønsker evt ha innflytelse på meg? Bør jeg droppe ham, bør jeg "go for it"?

Jeg er så usikker, men mest av alt lurer jeg på:

Bør man bestemme seg på forhånd om hva man vil videre, når man skal møte den man har "pause" med??

Takknemlig for alle svar.

Jeg er lettere forvirret og har hatt det vondt lenge nå. Å endelig finne ut av noe, er bra - tror jeg.

[Gjest Marie]

Det blir nok vanskelig å bestemme seg før du treffer ham. Tror du ser ting klarer etter at du har tilbragt litt tid med ham om et par uker. Og det haster da ikke såå fælt? Jeg mener, to uker fra eller til.

Det er vel egentlig litt godt at følelsene dine har avtatt noe og at du tviler? Du forstår at han ikke er uunnværlig.

Bare du kan vite om følelsene dine er sterke nok til at du kan satse 100 %. Husk at du får barn og ekskone med på kjøpet.

Det er grunn til å tenke seg godt om. Det blir IKKE lett.

Du virker moden og reflektert. Tror etterhvert du vil finne ut hva som er riktig og best for DEG!

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg synes du har brukt pausen (tiden) klokt, når du har vurdert hva et evt. parforhold til denne noe eldre karen med 3 barn, vil innebære for deg. Pausen har fått deg til å se saken fra flere vinkler, slik at du nå, når du møtte han tilfeldig, kanskje også så mannen i sin sammenheng, og ikke bare forelskelsen. Bra!

Jeg tror ikke du behøver å ha gjort et valg før du treffer han om 2 uker. En samtale da vil vel muligens være enda mer avklarende for din beslutning. Men du kan kanskje tenke over og evt. bestemme deg på forhånd om du vil ha noe intimitet med han den dagen, eller ikke?