hvis dere fikk tilbud om å ta en operasjon som kunne lindre helseplagene dine...

[Gjest i tenkehjørnet]

Men som kunne gjøre at du ville få problemer med å få barn på vanlig måte

Ville du ventet med operasjonen til du fikk barn?

Eller ville du tatt operasjonen nå og tenkt på et eventuelt svangerskap senere?

Hva hadde betydd mest for deg?

Også hvis det var en operasjon som hadde gjort at du ikke kunne amme, eller føde på vanlig måte? Hadde du prioritert operasjonen?

[Speak]

Dette er jo veldig tidsavhengig + å vurdere hvor store plagene uten operasjon var.

Om du planlegger graviditet inn et år hadde jeg nok ville vente. Eller om plagene ikke er veldig ille.

Tenk om du ender opp med å ikke kunne bli gravid i det hele tatt etterpå da?

Men amming hadde ikke jeg prioritert. Koselig og bra, men strengt tatt ikke nødvendig. (Joda, jeg vet at morsmelk er best for mye, men også barn som ikke får morsmelk klarer seg bra)

[frosken]

Hvis du tenker på operasjoner som ikke er "nødvendige" av helsemessige årsaker, så tror jeg at jeg ville ha ventet til etter den aldersperioden hvor det er aktuelt å få barn. F.eks. dersom det var aktuelt med brystreduksjon.

Hadde jeg derimot hatt en form for kreft som hadde mye bedre leveutsikter med operasjon enn uten, så hadde jeg valgt operasjon selv om det ville kunne medføre problemer med å få barn.

For meg hadde det vært viktig å forsøke å være mest mulig rasjonell i mitt valg, og dersom jeg syntes det var vanskelig å holde styr på hva som var fornuftig og ufornuftig, så hadde jeg diskutert det med voksne mennesker jeg hadde respekt for.

[Gjest i tenkehjørnet]

Dette er jo veldig tidsavhengig + å vurdere hvor store plagene uten operasjon var.

Om du planlegger graviditet inn et år hadde jeg nok ville vente. Eller om plagene ikke er veldig ille.

Tenk om du ender opp med å ikke kunne bli gravid i det hele tatt etterpå da?

Men amming hadde ikke jeg prioritert. Koselig og bra, men strengt tatt ikke nødvendig. (Joda, jeg vet at morsmelk er best for mye, men også barn som ikke får morsmelk klarer seg bra)

Det å få barn er ikke aktuelt for meg nå, er i midten av tjueårene. Er ikke i noe stabilt forhold heller. Men tenker at jeg vil ha barn en gang i fremtiden, men det kan gjerne være om 10 år

[Reg@l]

Det å få barn er ikke aktuelt for meg nå, er i midten av tjueårene. Er ikke i noe stabilt forhold heller. Men tenker at jeg vil ha barn en gang i fremtiden, men det kan gjerne være om 10 år

Hvis operasjonen ikke har noen innvirkning på fertiliteten ville jeg tatt den. Det er endel som må ta keisersnitt av diverse årsaker, og det finnes også morsmelkerstatning.

[Gjest i tenkehjørnet]

Hvis operasjonen ikke har noen innvirkning på fertiliteten ville jeg tatt den. Det er endel som må ta keisersnitt av diverse årsaker, og det finnes også morsmelkerstatning.

Ville man følt det rart hvis man måtte ta keisersnitt og ikke kunne amme barnet sitt?

Dette er jo selvsagt bagatellmessige problemer, det hadde vært verre om jeg ikke kunne bli gravid. Men jeg bare lurer på om jeg hadde følt det hadde vært vanskelig, eller om det å få barn er en så stor opplevelse at det blir det samme hvordan barnet kommer ut og hvordan man mater det eller?

[Gjest togli]

Det hadde vært helt avhengig av om jeg følte at helseplagene var noe jeg kunne "leve med" eller om det omtrent var uutholdelig å ha det slik...

[Gjest togli]

Ville man følt det rart hvis man måtte ta keisersnitt og ikke kunne amme barnet sitt?

Dette er jo selvsagt bagatellmessige problemer, det hadde vært verre om jeg ikke kunne bli gravid. Men jeg bare lurer på om jeg hadde følt det hadde vært vanskelig, eller om det å få barn er en så stor opplevelse at det blir det samme hvordan barnet kommer ut og hvordan man mater det eller?

Om jeg måtte ta keisersnitt eller ikke hadde vært ubetydelig i denne sammenhengen. Amming er heller ikke så viktig at jeg hadde lidd framfor å ta en viktig operasjon.

[Gjest kommer an på]

Det hadde ikke gjort meg noe særlig om jeg var nødt til å ta keisersnitt, jeg har en vanlig fødsel og et planlagt keisersnitt, og keisersnittet stod ikke tilbake for fødselen mht en fantastisk opplevelse.

Å ikke kunne ammet ville plaget meg litt mer, men jeg er selv flaskebarn og kjenner mange flaskebarn som ikke ser ut til å ha lidt noen nød av det.

Å ikke kunne gå gravid hadde vært enda større avgjørelse, men jeg vet at jeg hadde blitt like glad i et adoptert barn, så det finnes flere måter å få barn på enn å lage dem selv.

Det hele hadde kokt ned til graden av helseplager, og hvilke mulige konsekvenser det hadde fått. Hadde jeg vært hjertesyk eller kreftsyk hadde jeg ikke tenkt så mye på konsekvensene, da hadde det viktigste vært å bli frisk. Som så alvorlig syk ville jeg kanskje ikke lett kunne bli mor uansett.

Hadde det vært tunge bryster feks, hadde jeg nok vurdert å vente, og prøvd å holde vekten så lav jeg kunne og brukt penger på virkelig godt undertøy som så pent ut under klær, ihvertfall..

Men er helseplagene så store at man feks ikke kommer seg ut for å møte en fremtidig far til sine barn, så er det jo bedre å rette på helseplagene, og heller ta problemene mht barna senere..

[muriel]

Det kommer an på hvilke helseplager det er snakk om. Hvis livskvaliteten min ville bli merkbart bedre etter operasjonen, hadde jeg nok tatt den.

[snø]

Hei,

jeg fikk aldri det valget. Jeg har tatt en operasjon, og i ettertid har det vist seg at de aller, aller fleste som har tatt samme operasjonen, har problemer med å bli gravide.

Legen min har i etterid sagt at de nå forsøker å ta operasjonen etter at folk har fått i alle fall et barn. For meg var det riktignok ikke et alternativ, da det var nødvendig å operer meg som 10-åring. Men de aller fleste får min diagnose først i voksen alder.

Om jeg er bitter? Jeg var det da det gikk opp for meg at jeg ikke kunne bli gravid. Jeg er det ikke nå, for nå vet jeg at adopsjon er et fullgodt alternativ :-)

Legen beklaget forresten voldsomt til meg, men jeg sa det som det var - i dag er jeg bare glad for at det ble sånn! Hvis ikke hadde vi jo ikke hatt den nydelige datteren vi har, og henne ville vi jo ikke vært for uten! :-)

Så _jeg_ kan si NÅ og mene det av hele mitt hjerte: ta operasjonen, bli kvitt helseplagene, få et godt liv! Barn kan man få på andre måter enn å føde dem selv :-)

Men det nytter ikke at jeg sier det, du må nesten komme til samme konklusjon selv.

Lykke til med valget!

[Gjest i tenkehjørnet]

Hei,

jeg fikk aldri det valget. Jeg har tatt en operasjon, og i ettertid har det vist seg at de aller, aller fleste som har tatt samme operasjonen, har problemer med å bli gravide.

Legen min har i etterid sagt at de nå forsøker å ta operasjonen etter at folk har fått i alle fall et barn. For meg var det riktignok ikke et alternativ, da det var nødvendig å operer meg som 10-åring. Men de aller fleste får min diagnose først i voksen alder.

Om jeg er bitter? Jeg var det da det gikk opp for meg at jeg ikke kunne bli gravid. Jeg er det ikke nå, for nå vet jeg at adopsjon er et fullgodt alternativ :-)

Legen beklaget forresten voldsomt til meg, men jeg sa det som det var - i dag er jeg bare glad for at det ble sånn! Hvis ikke hadde vi jo ikke hatt den nydelige datteren vi har, og henne ville vi jo ikke vært for uten! :-)

Så _jeg_ kan si NÅ og mene det av hele mitt hjerte: ta operasjonen, bli kvitt helseplagene, få et godt liv! Barn kan man få på andre måter enn å føde dem selv :-)

Men det nytter ikke at jeg sier det, du må nesten komme til samme konklusjon selv.

Lykke til med valget!

takk for tankene dine. Jeg tenker det samme selv, men så aner jeg jo ikke hva jeg vil føle om 10 år.

Nei når dette går så utover helsa at jeg får problemer med å jobbe og at at det reduserer muligheten for at jeg i det hele tatt skal møte "mannen i mitt liv", så er jo ikke valget så vanskelig

Kan man bli forhindret å adoptere hvis man har en kronisk sykdom? Eller hvordan er reglene der? Jeg tenker hvis det blir for tøft for kroppen min å gå igjennom et svangerskap

[Gjest i tenkehjørnet]

Hei,

jeg fikk aldri det valget. Jeg har tatt en operasjon, og i ettertid har det vist seg at de aller, aller fleste som har tatt samme operasjonen, har problemer med å bli gravide.

Legen min har i etterid sagt at de nå forsøker å ta operasjonen etter at folk har fått i alle fall et barn. For meg var det riktignok ikke et alternativ, da det var nødvendig å operer meg som 10-åring. Men de aller fleste får min diagnose først i voksen alder.

Om jeg er bitter? Jeg var det da det gikk opp for meg at jeg ikke kunne bli gravid. Jeg er det ikke nå, for nå vet jeg at adopsjon er et fullgodt alternativ :-)

Legen beklaget forresten voldsomt til meg, men jeg sa det som det var - i dag er jeg bare glad for at det ble sånn! Hvis ikke hadde vi jo ikke hatt den nydelige datteren vi har, og henne ville vi jo ikke vært for uten! :-)

Så _jeg_ kan si NÅ og mene det av hele mitt hjerte: ta operasjonen, bli kvitt helseplagene, få et godt liv! Barn kan man få på andre måter enn å føde dem selv :-)

Men det nytter ikke at jeg sier det, du må nesten komme til samme konklusjon selv.

Lykke til med valget!

hei, bare et nysgjerrighetsspørsmål, du trenger ikke å svare på det, Men er du operert med IAA?

Jeg har ikke det, men en veninne har det og har hørt at det kan føre til problemer med å bli gravid, og at man ofte anbefaler folk å få de barna man ønsker først, før man konstruerer det. Eller at e får IRA først (vet ikke hvor vanlig sistnevnte prosedyre er)

[Gjest skientusiast]

Det å få barn er ikke aktuelt for meg nå, er i midten av tjueårene. Er ikke i noe stabilt forhold heller. Men tenker at jeg vil ha barn en gang i fremtiden, men det kan gjerne være om 10 år

Var jeg deg ville jeg valgt å få et barn nå, uten fast partner men med anonym donor, og tatt den nødvendige operasjonen etter fødselen.

Men jeg er kansje mer frisinnet?og for meg er det viktig å få egenfødt barn.

Med kronisk sykdom kan du bli nektet å adoptere.

[snø]

hei, bare et nysgjerrighetsspørsmål, du trenger ikke å svare på det, Men er du operert med IAA?

Jeg har ikke det, men en veninne har det og har hørt at det kan føre til problemer med å bli gravid, og at man ofte anbefaler folk å få de barna man ønsker først, før man konstruerer det. Eller at e får IRA først (vet ikke hvor vanlig sistnevnte prosedyre er)

Faktisk ja :-)

Fjernet tykktarmen og størstedelen av endetarmen som 10-åring. Fikk IAA som 23-åring.

Og er egentlig mest lykkelig over at jeg slapp utlagt tarm.

[snø]

takk for tankene dine. Jeg tenker det samme selv, men så aner jeg jo ikke hva jeg vil føle om 10 år.

Nei når dette går så utover helsa at jeg får problemer med å jobbe og at at det reduserer muligheten for at jeg i det hele tatt skal møte "mannen i mitt liv", så er jo ikke valget så vanskelig

Kan man bli forhindret å adoptere hvis man har en kronisk sykdom? Eller hvordan er reglene der? Jeg tenker hvis det blir for tøft for kroppen min å gå igjennom et svangerskap

Hei,

jeg vet om flere med kroniske sykdomer (inkludert meg selv!) som har fått adoptere. Kroniske sykdommer _kan_ være et hinder for adopsjon, men bare om sykdommen er av en sånn art at man ikke fungerer i hverdagen, og ikke kan ta seg av et barn.

Lykke til, uansett hva du velger. Men bare husk at du bør ha best mulig helse, uansett hvilken måte du velger å få barn på!

[snø]

Var jeg deg ville jeg valgt å få et barn nå, uten fast partner men med anonym donor, og tatt den nødvendige operasjonen etter fødselen.

Men jeg er kansje mer frisinnet?og for meg er det viktig å få egenfødt barn.

Med kronisk sykdom kan du bli nektet å adoptere.

"Med kronisk sykdom kan du bli nektet å adoptere."

Det er veldig avhengig av mange, mange faktorer! Jeg vet om flere med kroniske sykdommer som har adoptert - inkludert meg selv. Å være kronisk syk trenger ikke å gjøre en ute av stand til å ha omsorg i barn. Veldig mange kronisk syke mennesker er i full jobb og fungere helt utmerket :-)

[Gjest skientusiast]

Ville man følt det rart hvis man måtte ta keisersnitt og ikke kunne amme barnet sitt?

Dette er jo selvsagt bagatellmessige problemer, det hadde vært verre om jeg ikke kunne bli gravid. Men jeg bare lurer på om jeg hadde følt det hadde vært vanskelig, eller om det å få barn er en så stor opplevelse at det blir det samme hvordan barnet kommer ut og hvordan man mater det eller?

Aha, sånn!

Jeg trodde du ble steril.

Jeg har tatt mange keisersnitt, og har både ammet og ikke ammet.

For meg betydde ammingen ingenting, og tilknytningen til barnet og morsfølelsen har fungert perfekt.

[Reg@l]

Ville man følt det rart hvis man måtte ta keisersnitt og ikke kunne amme barnet sitt?

Dette er jo selvsagt bagatellmessige problemer, det hadde vært verre om jeg ikke kunne bli gravid. Men jeg bare lurer på om jeg hadde følt det hadde vært vanskelig, eller om det å få barn er en så stor opplevelse at det blir det samme hvordan barnet kommer ut og hvordan man mater det eller?

Jeg kjenner ei som fikk sitt tredje barn for noen få dager siden, alle tre er tatt med keisersnitt fordi hun ikke kan føde på vanlig måte. Det blir noen dager ekstra på sykehuset, men det har vel sine fordeler med keisersnitt også ;-)

Det er jo mange som får f.eks brystbetennelse og må gi opp å amme baret. Jeg ga opp etter en liten uke, fikk ikke gang på det og ungen måtte jo få mat... Savnet aldri amminga, syns det var veldig praktisk med flaske. Man kan jo kose med ungen uten å amme.

[Gjest i tenkehjørnet]

Faktisk ja :-)

Fjernet tykktarmen og størstedelen av endetarmen som 10-åring. Fikk IAA som 23-åring.

Og er egentlig mest lykkelig over at jeg slapp utlagt tarm.

hmm

får man ikke utlagt tarm før man får IAA?

Trodde tarmen måtte avlastes før man lagde reservoaret jeg?

Eller kanskje jeg har misforstått noe her?