hvis dere fikk tilbud om å ta en operasjon som kunne lindre helseplagene dine...

[mariaflyfly]

Jeg tror jeg hadde venta...

[Gjest liede]

Ville man følt det rart hvis man måtte ta keisersnitt og ikke kunne amme barnet sitt?

Dette er jo selvsagt bagatellmessige problemer, det hadde vært verre om jeg ikke kunne bli gravid. Men jeg bare lurer på om jeg hadde følt det hadde vært vanskelig, eller om det å få barn er en så stor opplevelse at det blir det samme hvordan barnet kommer ut og hvordan man mater det eller?

Må bare si at jeg føler så veldig med deg.

Har selv en kronisk psykisk sykdom og føler foreløpig ikke at jeg kan rettferdiggjøre det å få barn.Uansett! er også i midten av 20-årene og heller ikke i fast forhold.

Hvis operasjonen hadde gjort min livskvalitet bedre, tror jeg at jeg hadd tatt operasjonen. 80% sikker på at jeg hadde gjort det. Hadde kanskje vært litt mer innpåsliten på eksen som jeg tror er mannen i mitt liv først. Men hvis han ga endelig nei hadde jeg satset på at noen ville elsket meg uansett.

Det er _ditt_ liv og det er du som skal leve det. først og fremst.

[Gjest petrusa]

Så lenge jeg ikke hadde store smerter ville jeg ventet til etter jeg hadde fått barn...

[snø]

hmm

får man ikke utlagt tarm før man får IAA?

Trodde tarmen måtte avlastes før man lagde reservoaret jeg?

Eller kanskje jeg har misforstått noe her?

Joda, man får utlagt tarm i en periode (ca 3-4 mnd), men reservoaret hviler.

Men da jeg skulle ta operasjonen fikk jeg beskjed om at det ikke var sikkert at de fikk det til. Tarmene var rota såpass til etter første operasjonen, med masse sammenvoksninger, så det var litt av en knute å rote opp i. De rydda i nesten 10 timer, og fikk det heldigvis til :-)

Derfor var jeg veldig glad for at jeg slapp utlagt tarm - permanent.

[Gjest ikke noe problem]

I og med at jeg ikke liker unger og aldri vil ha noen, så ville jeg garantert tatt operasjonen nå. Man er jo ikke nødt til å få unger.