Krangling etter omsorgsrett ved dom

[astsla]

I motsetning til org sitt innlegg er mitt kritisk.

Du skriver tross alt ingenting om hvorfor far ikke får mer omsorg enn han gjør.

Tenk deg en omvendt situasjon, hvor far hadde fått full omsorg mens du hadde fått annenhver helg samt en og annet onsdag.

Er det rart mannen er frustrert?

Med mindre det er noen spesielle forhold som gjør far lite egnet til å passe unga, burde dere begge vært voksne nok til å unngå en rettsak, og fornuftige nok til å komme fram til en ordning som gagnet barna.

ja lett for deg å si ...

[ShitDiddelyDo]

Jeg er selv mor.

Og samtidig ser jeg at endel (ikke alle) mødre er rimelig egoistiske i forhold til sine barn.

Derfor spurte jeg astsla om hvorfor hun fikk omsorgen.

For hvorfor er det sånn at mor_oftest_ får omsorgen for barna?

Å forutsette noe som helst, kan vi nesten ikke gjøre, for vi har ikke hørt mye om saken. Det lille vi har hørt, kommer kun fra den ene parten...

Jeg kan forstå at fedre som bare får vanlig samværsrett blir frustrert. Jeg hadde garantert blitt det selv, hvis jeg kun hadde sett barna mine en dag hver uke og annenhver helg.

Om jeg hadde krangla? Garantert!

Om jeg hadde krangla også etter rettsaken? Garantert.

Nettopp.

[Atene]

Jeg burde vel presisert at krangling ikke skulle foregått foran barna!

Det hjelper ikke - de merker det uansett.

[ShitDiddelyDo]

Det hjelper ikke - de merker det uansett.

Men hvorfor mener du far er den som skal legge seg flat dersom han er den som har blitt urettferdig behandlet?

[fyrlykt]

Du behøver ikke la dette slite deg ut. Han alene kan ikke overprøve en rettskraftig dom. Ignorer hans forsøk, ikke la deg rive med, hisse opp osv.Hvis du klarer å forholde deg rolig skjønner nok barna også at ting er stabilt.

[Atene]

Men hvorfor mener du far er den som skal legge seg flat dersom han er den som har blitt urettferdig behandlet?

I dette tilfellet, mener du?

Fordi det foreligger en rettskraftig dom. Foreldrene klarte ikke å bli enige på egen hånd, derfor ba de om hjelp. De fikk en avgjørelse.

Å fortsette lobbyvirksomhet etterpå, er å plage både barna og moren deres.

[astsla]

Du behøver ikke la dette slite deg ut. Han alene kan ikke overprøve en rettskraftig dom. Ignorer hans forsøk, ikke la deg rive med, hisse opp osv.Hvis du klarer å forholde deg rolig skjønner nok barna også at ting er stabilt.

takker mye for dette svaret:O)

[ShitDiddelyDo]

I dette tilfellet, mener du?

Fordi det foreligger en rettskraftig dom. Foreldrene klarte ikke å bli enige på egen hånd, derfor ba de om hjelp. De fikk en avgjørelse.

Å fortsette lobbyvirksomhet etterpå, er å plage både barna og moren deres.

Slikt rettspraksisen er i dag, hvor mor får full omsorg med mindre hun er sprøytenarkoman (og selv da finnes det eksempler på at hun har vunnet i retten), mener jeg at man bør kjempe for alt det er verdt - forutsatt at faren er urettferdig behandlet.

[Atene]

Slikt rettspraksisen er i dag, hvor mor får full omsorg med mindre hun er sprøytenarkoman (og selv da finnes det eksempler på at hun har vunnet i retten), mener jeg at man bør kjempe for alt det er verdt - forutsatt at faren er urettferdig behandlet.

Mener du at dette dreier seg om rettferdighet for de voksne?

[ShitDiddelyDo]

Mener du at dette dreier seg om rettferdighet for de voksne?

Akkurat denne saken vet jeg ingenting om.

Men generelt: Ja. Det dreier seg også om det.

Kom ikke her og fortell meg at du hadde lagt deg flat uten å kjempe for barnet ditt dersom du var den forsmådde part.

Tviler på at noen ville gjort det.

[fyrlykt]

Slikt rettspraksisen er i dag, hvor mor får full omsorg med mindre hun er sprøytenarkoman (og selv da finnes det eksempler på at hun har vunnet i retten), mener jeg at man bør kjempe for alt det er verdt - forutsatt at faren er urettferdig behandlet.

Uansett hvilke briller man har på seg når det gjelder barn og omsorg er barna de som taper.

Du står på *de stakkars fedrenes* side og har de brillene på.

Jeg ser ofte barn som gråter og lager scener fordi de ikke vil til far, barn som påstår de blir mishandlet men likevel MÅ til far, barn hvor det er mistanke om seksuelle overgrep, likevel MÅ de til far så lenge intet er bevist.

Jeg synes vi alle heller burde ha fokus på hvordan vi skal beskytte våre barn i tiden vi lever i? Vi må slutte å ri de voksnes prinispper og rettferdighetstrang, det er barna det gjelder.

La oss høre på hva barna vil i stedet for å høre på hva en fullstendig ukjent dommer måtte mene. Ingen voksne ville følt rettferdighet hvis de ble dømt til å bytte hjem annenhver uke/helg/måned osv. Vi ville blitt opprørt og forbanna hvis vi ble pålagt noe sånt, hvis vi ikke skulle få ha en plass som var vårt hjem, vår seng, vårt bord!

[org]

han har dem hver 2.helg

pga for lang avstand og at barna på 6 og8 ikke skulle rives ut av det miljøet de er i .skole,venner osv.den minste har ekstrahjelp på skolen

Ok.

[Atene]

Akkurat denne saken vet jeg ingenting om.

Men generelt: Ja. Det dreier seg også om det.

Kom ikke her og fortell meg at du hadde lagt deg flat uten å kjempe for barnet ditt dersom du var den forsmådde part.

Tviler på at noen ville gjort det.

Men det er jo akkurat det jeg har sagt at jeg har gjort!

Barnet mitt har det bedre hos faren, for da slipper han at vi krangler om omsorgen.

Urettferdig for meg? Det kan du skrive opp. Men ikke noe problem, når jeg ser hvor mye bedre barnet mitt har fått det.

[ShitDiddelyDo]

Uansett hvilke briller man har på seg når det gjelder barn og omsorg er barna de som taper.

Du står på *de stakkars fedrenes* side og har de brillene på.

Jeg ser ofte barn som gråter og lager scener fordi de ikke vil til far, barn som påstår de blir mishandlet men likevel MÅ til far, barn hvor det er mistanke om seksuelle overgrep, likevel MÅ de til far så lenge intet er bevist.

Jeg synes vi alle heller burde ha fokus på hvordan vi skal beskytte våre barn i tiden vi lever i? Vi må slutte å ri de voksnes prinispper og rettferdighetstrang, det er barna det gjelder.

La oss høre på hva barna vil i stedet for å høre på hva en fullstendig ukjent dommer måtte mene. Ingen voksne ville følt rettferdighet hvis de ble dømt til å bytte hjem annenhver uke/helg/måned osv. Vi ville blitt opprørt og forbanna hvis vi ble pålagt noe sånt, hvis vi ikke skulle få ha en plass som var vårt hjem, vår seng, vårt bord!

Så hvis du og din kjære hadde skilt dere, han hadde gått til retten og mot all formodning fått foreldreretten (noe du ikke trenger å frykte siden vi bor i Norge og du som mor får den uansett), så ville du lagt deg flat uten å kjempe, selv om du vet at retten tok en avgjørelse som ga den minst egna omsorgspersonen foreldretten?

Yeah right!

[ShitDiddelyDo]

Men det er jo akkurat det jeg har sagt at jeg har gjort!

Barnet mitt har det bedre hos faren, for da slipper han at vi krangler om omsorgen.

Urettferdig for meg? Det kan du skrive opp. Men ikke noe problem, når jeg ser hvor mye bedre barnet mitt har fått det.

Men du er i så fall i en situasjon hvor du selv mener at faren er en skikka omsorgsperson. Ikke sant? Hvis ikke ville du aldri gått med på det her?

Mange fedre er i en situasjon hvor svært lite egna personer får full foreldrerett, og da sier det seg selv at de kjemper.

[Atene]

Men du er i så fall i en situasjon hvor du selv mener at faren er en skikka omsorgsperson. Ikke sant? Hvis ikke ville du aldri gått med på det her?

Mange fedre er i en situasjon hvor svært lite egna personer får full foreldrerett, og da sier det seg selv at de kjemper.

Det er ikke noe skarpt skille mellom "egnet" og "ikke egnet".

Jeg vil tro at mange er i en situasjon der de må leve med at barnet deres vokser opp hos en de mener er en dårligere omsorgsperson enn de selv er. Meg selv inkludert.

Men uegnet? Tror ikke så mange som er direkte uegnet får omsorg. Man får huske at man en gang valgte å få barn med denne personen.

Tror jeg lar dette ligge nå - vi blir neppe enige uansett.

[ShitDiddelyDo]

Det er ikke noe skarpt skille mellom "egnet" og "ikke egnet".

Jeg vil tro at mange er i en situasjon der de må leve med at barnet deres vokser opp hos en de mener er en dårligere omsorgsperson enn de selv er. Meg selv inkludert.

Men uegnet? Tror ikke så mange som er direkte uegnet får omsorg. Man får huske at man en gang valgte å få barn med denne personen.

Tror jeg lar dette ligge nå - vi blir neppe enige uansett.

Det er ikke sikkert vi er så uenige som vi skal ha det til. Jeg mener også at det viktigste er ungens ve og vel.

Men i et samfunn som går mer og mer mot likestilling ligger vi langt etter på dette området.

[Dorthe]

Nå har jeg kranglet meg igjennom hel omsorg, ingen omsorg, halv omsorg og nå har jeg hel omsorg igjen.

Heldigvis har det gått lite utover ungen bortsett fra da faren flyttet 200 mil unna i to år og ikke så han i det hele tatt men nå er han tilbake med vanlig samvær bare. Jeg skal aldri gi fra meg omsorgen igjen, men han har ungen stort sett alle ferier da.

[fyrlykt]

Så hvis du og din kjære hadde skilt dere, han hadde gått til retten og mot all formodning fått foreldreretten (noe du ikke trenger å frykte siden vi bor i Norge og du som mor får den uansett), så ville du lagt deg flat uten å kjempe, selv om du vet at retten tok en avgjørelse som ga den minst egna omsorgspersonen foreldretten?

Yeah right!

*La oss høre på hva barna vil i stedet for å høre på hva en fullstendig ukjent dommer måtte mene. *

skrev jeg.

[fyrlykt]

Det er ikke sikkert vi er så uenige som vi skal ha det til. Jeg mener også at det viktigste er ungens ve og vel.

Men i et samfunn som går mer og mer mot likestilling ligger vi langt etter på dette området.

Full likestilling i slike saker blir det når menn begynner å føde barn.