Kan man samle på rare utfall?

[skorpionfisken]

Min samboers sønn er hos oss annenhver helg og hver onsdag. På papiret. Mor vil ikke gå med på mer samvær, eller deling 50/50 som jeg har med mine barn.

Men hun kommer med de rareste utfall, mot sønnen og mot oss. Mange ting som tyder på at hun er ustabil. Merkelig nok virker det som hun er mest ustabil rundt juletider.

Siste nå var at gutten ringte å sa at han skulle være hos oss julaften for mamma skulle bort julaften og han kunne ikke være med. Mor syntes det var helt greit at gutten var hos oss. Vi synes også det er veldig hyggelig at vi får ham julaften selv om det ikke var vår tur i år.

Men hun virker så likegyldig. Ta ham dere, det er lettere sånn liksom.

Kan vi samle på sånne episoder? Loggføre det? Det har vært utallige historier som tyder på at hun egentlig ikke setter barna først. Kan en sånn logg være til hjelp den dagen gutten selv bestemmer at nå vil han flytte til oss, og vi må sette en rettssak bak kravet? Hun vil aldri gå med på det frivillig for det har for store økonomiske konsekvenser for henne.

[Gjest GA]

Min stefar har iallefall begynt å skrive ned det meste som skjer. Han har hatt trøbbel med sabotering av samværet i 10 år.

[Gjest KariKruskakli]

"Kan vi samle på sånne episoder? Loggføre det? Det har vært utallige historier som tyder på at hun egentlig ikke setter barna først. Kan en sånn logg være til hjelp den dagen gutten selv bestemmer at nå vil han flytte til oss, og vi må sette en rettssak bak kravet?"

Du sier vi, men er ikke dette din samboers sak?

Jeg synes det høres helt hårreisende ut og skulle loggføre ting, bare for å eventuelt bruke det senere i en rettsak. Helt utrolig!

Å dette skulle liksom være bra for barnet?

Du sier at dere er glad for å få ha gutten på julaften. Jamen så vær glad da. Ferdig med det.

Er det omsorgsvikt du misstenker, så blir det noe annet.

Men jeg kan ikke skjønne hvorfor dette skulle være et så rart utfall?

Min bror får også ha datteren sin nyttårsaften, selv om det ikke er hans tur. Moren hadde ikke spesielle planer, og defor var det helt greit for henne at hun kunne være sammen med han og besøke kusine og fettere isteden.

Ser ikke på det som noe rart utfall i det hele tatt vi. bare et veldig godt samarbeid.

[Dorthe]

Synes du det var så rart? Jeg lar minstemann være hos faren hvis jeg ser at han har det bedre der enn hos meg. F.eks ser jeg godt at ungen har det bedre på landet med fisketurer og bading i sommerferien enn å være på Løkka hele sommeren.

[skorpionfisken]

"Kan vi samle på sånne episoder? Loggføre det? Det har vært utallige historier som tyder på at hun egentlig ikke setter barna først. Kan en sånn logg være til hjelp den dagen gutten selv bestemmer at nå vil han flytte til oss, og vi må sette en rettssak bak kravet?"

Du sier vi, men er ikke dette din samboers sak?

Jeg synes det høres helt hårreisende ut og skulle loggføre ting, bare for å eventuelt bruke det senere i en rettsak. Helt utrolig!

Å dette skulle liksom være bra for barnet?

Du sier at dere er glad for å få ha gutten på julaften. Jamen så vær glad da. Ferdig med det.

Er det omsorgsvikt du misstenker, så blir det noe annet.

Men jeg kan ikke skjønne hvorfor dette skulle være et så rart utfall?

Min bror får også ha datteren sin nyttårsaften, selv om det ikke er hans tur. Moren hadde ikke spesielle planer, og defor var det helt greit for henne at hun kunne være sammen med han og besøke kusine og fettere isteden.

Ser ikke på det som noe rart utfall i det hele tatt vi. bare et veldig godt samarbeid.

Ja det er kanskje det, Det er mulig en del andre episoder farger vårt syn sånn at vi tolker ting galveien.

Og ja, jeg sier vi, og vårt.

Det har vært mange rare episoder skjønner du. Han har mye fravær fra skolen på grunn av bagateller. Barnevernet var inne i bildet da et av hennes eldre barn (ikke hans barn) ble holdt hjemme fra skolen i to år, fordi barnet ikke ville gå til skolen. H*n var ferdig med 10. i fjor og går ikke på videregående fordi h*n ikke gidder, godt støttet av en mor som synes skole er noe tull. Vi (ja vi igjen) er livredde for at det samme skjer nå. Han får mye styre selv om han vil gå på skolen eller ikke. Jula for to år siden ble han regelrett kastet ut av sin mor fordi han (6 år gammel) maste på mora for å få dra til pappa selv om det var mammas tid. Min samboer måtte kaste seg i bilen og kjøre for å hente gutten sent på kvelden, han satt på trappa med alle klærne sine i plastposer. Han måtte ikke vise seg før etter nyttår sa hun i fullt sinne over at gutten kunne finne på å mase om å få dra til pappa når det ikke var pappa som skulle ha ham. Igjen hyggelig for oss å ha gutten, men omstendighetene kunne vært hyggeligere. I fjor var det jo vår tur til å ha ham så da var det rolig i jula. Så dette blir tredje jula på rad hvor han i hovedsak er hos oss.

I sommer skulle hun på død og liv flytte ferien sånn at den krasjet med vår. Vi måtte korte ned på vår planlagte ferie for at hun skulle få ha ham samtidig som oss (selv om vi hadde avtalt sen og tidlig ferie annethvert år). Så like før ferien avlyser hun sin ferie som sønnen hadde gledet seg til, og overlater ham til oss de opprinnelige ukene likevel. Vi snudde rundt på våre planer på nytt. Det er uforutsigbart og gjør det vanskelig å planlegge, samtidig som sønnen vet at avtaler med mamma plutselig kan endres.

Det er mulig det er sånn det skal være i forhold til exer, at det er det som er vanlig.

Selv er jeg ikke vant til det med min ex. Vi avtaler alt og er enige om det meste. Vi planlegger ferier og følger avtaler og gjør ikke om på det sånn at barna blir skuffet.

[Gjest Persille]

Jada - du kan loggføre...

Trist og ikke særlig moro, men dersom det skulle kuliminere i en retssak - så har du stokket kortene rett.

Det er ikke engang sikkert det blir noen sak, av den enkle grunn at dere allerede har mange gode tidfestede argumenter og episoder.

Kynisk, men jeg ville uten tvil gjort det likevel. Forhåpentlig får dere aldri bruk for den!

Og nei, det er ikke normalt å oppføre seg sånn. Det forholdet du har til din eks er det mest normale...

Lykke til

[Gjest KariKruskakli]

Ja det er kanskje det, Det er mulig en del andre episoder farger vårt syn sånn at vi tolker ting galveien.

Og ja, jeg sier vi, og vårt.

Det har vært mange rare episoder skjønner du. Han har mye fravær fra skolen på grunn av bagateller. Barnevernet var inne i bildet da et av hennes eldre barn (ikke hans barn) ble holdt hjemme fra skolen i to år, fordi barnet ikke ville gå til skolen. H*n var ferdig med 10. i fjor og går ikke på videregående fordi h*n ikke gidder, godt støttet av en mor som synes skole er noe tull. Vi (ja vi igjen) er livredde for at det samme skjer nå. Han får mye styre selv om han vil gå på skolen eller ikke. Jula for to år siden ble han regelrett kastet ut av sin mor fordi han (6 år gammel) maste på mora for å få dra til pappa selv om det var mammas tid. Min samboer måtte kaste seg i bilen og kjøre for å hente gutten sent på kvelden, han satt på trappa med alle klærne sine i plastposer. Han måtte ikke vise seg før etter nyttår sa hun i fullt sinne over at gutten kunne finne på å mase om å få dra til pappa når det ikke var pappa som skulle ha ham. Igjen hyggelig for oss å ha gutten, men omstendighetene kunne vært hyggeligere. I fjor var det jo vår tur til å ha ham så da var det rolig i jula. Så dette blir tredje jula på rad hvor han i hovedsak er hos oss.

I sommer skulle hun på død og liv flytte ferien sånn at den krasjet med vår. Vi måtte korte ned på vår planlagte ferie for at hun skulle få ha ham samtidig som oss (selv om vi hadde avtalt sen og tidlig ferie annethvert år). Så like før ferien avlyser hun sin ferie som sønnen hadde gledet seg til, og overlater ham til oss de opprinnelige ukene likevel. Vi snudde rundt på våre planer på nytt. Det er uforutsigbart og gjør det vanskelig å planlegge, samtidig som sønnen vet at avtaler med mamma plutselig kan endres.

Det er mulig det er sånn det skal være i forhold til exer, at det er det som er vanlig.

Selv er jeg ikke vant til det med min ex. Vi avtaler alt og er enige om det meste. Vi planlegger ferier og følger avtaler og gjør ikke om på det sånn at barna blir skuffet.

Nå kommer det en helt annet historie og da ser jo saken ganske annerledes ut.

Da skjønner jeg loggføringen bedre. Har samboeren din planlagt å ta over omsorgen når barnet fyller 12 år, eller har gutten gitt inntrykk av at han vil flytte til dere nå?

[skorpionfisken]

Nå kommer det en helt annet historie og da ser jo saken ganske annerledes ut.

Da skjønner jeg loggføringen bedre. Har samboeren din planlagt å ta over omsorgen når barnet fyller 12 år, eller har gutten gitt inntrykk av at han vil flytte til dere nå?

Han gir til stadighet inntrykk av (derekte uttaleser om) at han gjerne vil flytte til oss. Han ringer ofte flere ganger i uka med beskjed om at "mamma er dum!". Han ringer aldri sin mor med samme beskjed om oss når han er her. Han gir ofte sin mor beskjed om at han flytter, men hun fnyser bare av han, og har alle rettigheter på sin side.

Det er jo slik i dette landet da, at om mor er "normal" og ikke rusmisbruker så er det umulig å få overført omsorgen. Det må bevises at hun er udugelig som mor, og der kommer vi kort. Alle episodene vi har opplevd (og det er ikke bare de jeg viste til her) er påstand mot påstand. Det er vel sånn i dag at om du skal dokumentere en hendelse så bør den være observert av barnevern eller politi. Skolen synes tydeligvis ikke at det store fraværet hans (ca en dag i uka i gjennomsnitt, ofte flere dager i strekk, hvis han ikke orker stå opp om morgenen) er så ille. De tar ikke opp saken, og vi har inntrykk av at vi kanskje spør for mye om det, siden vi egentlig ikke har noe med det fordi det er mor som har omsorgen. Vi skjønner ikke noe, vi har trodd at sånt reagerer en skole på. Men alle fraværene har "fornuftige" grunner når mor skriver i meldingsboka. Samtidig ser vi at gutten som var alvorlig syk på morgenen, er frisk som en fisk, og full fart når vi har ham på ettermiddagen.

Så vi gjør det beste ut av det når han er her. Det er langt oftere enn det ofisielle annenhver helg og en dag i uka, så gutten virker i det store og hele fornøyd med det. Det går stort sett greit mellom "slagene" hennes.

[Tante Tea, på tur med en Toller c',)]

Synes du det var så rart? Jeg lar minstemann være hos faren hvis jeg ser at han har det bedre der enn hos meg. F.eks ser jeg godt at ungen har det bedre på landet med fisketurer og bading i sommerferien enn å være på Løkka hele sommeren.

Han har det bedre hos deg på hverdagene og hos pappa i feriene? Er det sånn at dere bor veldig langt fra hverandre?

Da er det vel best med lange samvær (hele feriene) når det kanskje blir vanskelig med annenhver helg på grunn av avstander?

Min venninnes ex bor 200 mil unna henne. Hennes barn tilbringer de fleste ferier hos pappa (ikke hele sommeren da, men gjerne 4-6 uker). Men alle høst, vinter og påskeferier. Jula deler de i to. Annenhver nyttår og annenhver julaften.

[Gjest Persille]

Han gir til stadighet inntrykk av (derekte uttaleser om) at han gjerne vil flytte til oss. Han ringer ofte flere ganger i uka med beskjed om at "mamma er dum!". Han ringer aldri sin mor med samme beskjed om oss når han er her. Han gir ofte sin mor beskjed om at han flytter, men hun fnyser bare av han, og har alle rettigheter på sin side.

Det er jo slik i dette landet da, at om mor er "normal" og ikke rusmisbruker så er det umulig å få overført omsorgen. Det må bevises at hun er udugelig som mor, og der kommer vi kort. Alle episodene vi har opplevd (og det er ikke bare de jeg viste til her) er påstand mot påstand. Det er vel sånn i dag at om du skal dokumentere en hendelse så bør den være observert av barnevern eller politi. Skolen synes tydeligvis ikke at det store fraværet hans (ca en dag i uka i gjennomsnitt, ofte flere dager i strekk, hvis han ikke orker stå opp om morgenen) er så ille. De tar ikke opp saken, og vi har inntrykk av at vi kanskje spør for mye om det, siden vi egentlig ikke har noe med det fordi det er mor som har omsorgen. Vi skjønner ikke noe, vi har trodd at sånt reagerer en skole på. Men alle fraværene har "fornuftige" grunner når mor skriver i meldingsboka. Samtidig ser vi at gutten som var alvorlig syk på morgenen, er frisk som en fisk, og full fart når vi har ham på ettermiddagen.

Så vi gjør det beste ut av det når han er her. Det er langt oftere enn det ofisielle annenhver helg og en dag i uka, så gutten virker i det store og hele fornøyd med det. Det går stort sett greit mellom "slagene" hennes.

Når du logger - skriv også alle datoene han er hos dere, ikke bare hendelser.

Da kan du i ettertid dokumentere hvor mye dere egentlig har hatt ham. Tviler på at dere får igjen noe bidrag eller noe sånt (det er vel heller ikke poenget) og det blir ord mot ord, men dere fremstår som dere har mer orden likvel... Noen stikkord om hva dere har gjort den dagen er heller ikke så dumt.

Se på det som en slags dagbok

[Mrs. Wallace]

Ut fra det du skriver i svaret ditt til KariKruskakli, synes jeg absolutt at dere bør loggføre både samvær og mors uttalelser/handlinger.

Bare fraværet hans fra skolen høres helt vanvittig ut.

[Gjest lille rosinen]

Samle på alt du. Tror det var Persille som hadde noen gode råd i forhold til loggføring.

Jeg syns dere skal prøve å få prøvd saken deres. Det er en liten gutts oppvekst det er snakk om, gi han så gode muligheter som mulig! Er det fremdeles like vanskelig i forhold til omsorg når mor vil ha barnet mest? Jeg har en oppfatning av at det er lettere å få 50/50 men har ingen holdepunker for å bekrefte dette..

I forhold til skole, så tror jeg det kan være lurt av dere å følge opp SAMMEN med mor. Hvis dere ikke allerede gjør det da? BÅDE med tanke på å følge opp gutten, OG med tanke på videre loggføring og en eventuell sak senere.

Vær med på foreldremøter, foreldresamtaler, dugnader osv. Selv om moren har omsorgen så har far foreldrerett og bør delta på slike møter.

Håper det ordner seg for dere...!