Til skilte kvinner...

[Gjest flykte fra, ikke til?]

Lurer på noe. Dere som er så mye mer fordnøyde med tilværelsen etter skilsmissen, de fleste av dere har nye kjærester, så vidt jeg har fått med meg.

Tror dere dere ville vært like fornøyde over å "være kvitt" eksen om dere ikke hadde fått nye forhold som tydeligvis er bedre for dere? Altså; Ville dere lovprist skilsmissen også dersom dere hadde levd "single" nå? Eller er det det nye forholdet som har gjort det "verdt det"?

[Dorthe]

Jeg er fremdeles singel og jeg er overlykkelig over at jeg er kvitt eksene mine. Det er mye bedre å være alene enn å være sammen med noen av dem.

[fyrlykt]

Jeg har aldri innledet noe nytt forhold og kommer heller aldri til å gjøre det. Jeg er lykkeligst som singel.

[Gjest Ramina]

Jeg var single i åtte år - hadde noen "løse" forhold uten de helt store verdiene - så ja, bruddet var for min del "verdt det".

(det er to barn med i bildet her)

Altså vel åtte år senere fant jeg min nåværende mann som jeg nå "deler ring med".

Han ville jeg ikke vært foruten, men han har altså ingen ting med min singeltilværelse etter bruddet å gjøre.

Jeg trivdes som singel og alenemor, og var stolt av meg selv og det jeg klarte å få til på egenhånd.

[MillaMy]

Jeg har ikke noe nytt forhold. 4 år siden bruddet. Bedre å være singel enn i det som var.... men håper jo å kanskje treffe en kjekk og grei mann en vakker dag da

[Gjest Kjemilærer]

Jeg har aldri innledet noe nytt forhold og kommer heller aldri til å gjøre det. Jeg er lykkeligst som singel.

Hva er så galt med et forhold hvis kjemien stemmer?

[muriel]

Jeg er skilt - og single. Jeg trives sant å si ikke spesielt godt som enslig, men har det vel sånn cirka tohundreogfemtifiretusensekshundreogtrettini ganger bedre enn i ekteskapet jeg levde i.

[Lillemus]

Jeg var singel i nesten 2 år og stooorkoste meg i denne tiden. Var lykkelig over å ha kommet ut av et forhold som de siste par årene bare ble dårligere og dårligere.

[fyrlykt]

Hva er så galt med et forhold hvis kjemien stemmer?

Ikke noe galt med forhold, men for meg funker det ikke. Jeg har det best alene. Jeg har også barn å ta hensyn til.

[Gjest printa]

Jeg hadde et forhold rett etter bruddet, men det var mest fordi jeg behøvde omsorg, tror jeg. Det skar seg temmelig raskt iallfall.

Nå er dette fire år siden. Jeg har hatt noen tilfeldige av og på forhold, i mellomtiden, men ikke noe det var verdt å satse på.

Jeg har et barn, og pappan er allerede gift igjen, og har skaffet seg to barn.

[Gjest erwin]

Tror du folk som skiller seg er fullstendig hjelpeløse?

Det kan ikke være så vanskelig å skjønne at man skiller seg fordi man lever i et elendig forhold, ikke fordi man treffer noen annen.

[flisa]

Jepp - jeg var i grunn ferdig med alt som het mannfolk etter skilsmissen -tenkte nesten på å konvertere

[Gjest flykte fra, ikke til?]

Tror du folk som skiller seg er fullstendig hjelpeløse?

Det kan ikke være så vanskelig å skjønne at man skiller seg fordi man lever i et elendig forhold, ikke fordi man treffer noen annen.

Jeg spør ikke fordi jeg tror folk som skiller seg er hjelpeløse. Jeg spør fordi ganske mange her inne har uttrykt at de i utgangspunktet ikke ønsket skilsmisse, men priser seg lykkelig etterpå. Og mange er da i nye forhold. Så det er betimelig å spørre om hvorfor det er bra - pga det nye, bedre forholdet, eller pga at man er skilt fra første ektefelle.

Snakker natuligvis ikke om folk som lever i helt håpløse ekteskap, med mishandling, rusmisbruk osv.

Jeg spør fordi jeg er nært vitne til en mulig skilsmisse, og den ene parten kommer garantert aldri til å finne noen ny partner dersom ekteskapet strander. Så hva er verst - å leve i et ikke-så - perfekt ekteskap, eller å leve alene på lang sikt.

Ikke enkle svar på sånt, naturligvis.

[Gjest flykte fra, ikke til?]

Jepp - jeg var i grunn ferdig med alt som het mannfolk etter skilsmissen -tenkte nesten på å konvertere

Tror du du ville fortsatt og følt det sånn om du hadde fortsatt å leve alene resten av livet?

Har en grunn for å spørre, altså - ikke for å snike.

[Gjest svaksterk]

Jeg er skilt - og single. Jeg trives sant å si ikke spesielt godt som enslig, men har det vel sånn cirka tohundreogfemtifiretusensekshundreogtrettini ganger bedre enn i ekteskapet jeg levde i.

Jeg var "bare" forlovet da. Men undertegner på den tohundreognoenganger bedre!

Har hatt noen flørter, men ingen seriøse. :-)

Man kan føle seg mer alene i et dårlig forhold enn som singel med gode venner.

:-)

[flisa]

Tror du du ville fortsatt og følt det sånn om du hadde fortsatt å leve alene resten av livet?

Har en grunn for å spørre, altså - ikke for å snike.

Ja, det hadde jeg gjort - HELT klart! :-) Jeg trives i mitt eget selskap - i ungenes, så jeg er ikke avhengig av en mann bare for å ha en mann - men jeg sa ja takk til kjærligheten når jeg så den...sånt sjer ikke så ofte.

[Gjest erwin]

Jeg spør ikke fordi jeg tror folk som skiller seg er hjelpeløse. Jeg spør fordi ganske mange her inne har uttrykt at de i utgangspunktet ikke ønsket skilsmisse, men priser seg lykkelig etterpå. Og mange er da i nye forhold. Så det er betimelig å spørre om hvorfor det er bra - pga det nye, bedre forholdet, eller pga at man er skilt fra første ektefelle.

Snakker natuligvis ikke om folk som lever i helt håpløse ekteskap, med mishandling, rusmisbruk osv.

Jeg spør fordi jeg er nært vitne til en mulig skilsmisse, og den ene parten kommer garantert aldri til å finne noen ny partner dersom ekteskapet strander. Så hva er verst - å leve i et ikke-så - perfekt ekteskap, eller å leve alene på lang sikt.

Ikke enkle svar på sånt, naturligvis.

1. Håpløse ekteskap trenger hverken innholde mishandling eller rusmisbruk.

2. Hvordan kan du være så skråsikker på at vedkommende ikke klarer å finne seg en ny partner?

[Gjest uten signatur]

Jeg spør ikke fordi jeg tror folk som skiller seg er hjelpeløse. Jeg spør fordi ganske mange her inne har uttrykt at de i utgangspunktet ikke ønsket skilsmisse, men priser seg lykkelig etterpå. Og mange er da i nye forhold. Så det er betimelig å spørre om hvorfor det er bra - pga det nye, bedre forholdet, eller pga at man er skilt fra første ektefelle.

Snakker natuligvis ikke om folk som lever i helt håpløse ekteskap, med mishandling, rusmisbruk osv.

Jeg spør fordi jeg er nært vitne til en mulig skilsmisse, og den ene parten kommer garantert aldri til å finne noen ny partner dersom ekteskapet strander. Så hva er verst - å leve i et ikke-så - perfekt ekteskap, eller å leve alene på lang sikt.

Ikke enkle svar på sånt, naturligvis.

For en mann, så er vel svaret ofte I ekteskapet. De har jo da tilgjengelighet til både elskerinne, husholderske og kokk,og ofte sekretær.

Er vel derfor mange kvinner stikker, og de trives alene. Menn har ofte ny partner ganske raskt igjen. Det eneste kvinner kan savne er vel handy-mannen, hvis han var litt praktisk. Men slikt kan en trene seg opp til!

[Babette]

Jeg har enda et stykke å gå før jeg lovpriser skilsmissen, har en tendens til å huske kun de lykkelige timene.

Men: Jeg innrømmer glatt at den nye kjærligheten ga meg overskudd og mot til å komme relativt greit gjennom skilsmissen.

Samtidig har det aldri vært noen skrekktanke å leve alene til vanlig, men jeg ville ha grudd meg til helger og ferier alene.

For ikke å snakke om pensjonisttilværelsen, hvis man skal tenke så langt framover. Når man ikke lenger har jobben som sosialt møtepunkt, tidsfordriv og anker i tilværelsen tror jeg en tilværelse som enslig er verre.

Ja, og så er jeg veldig blond når det gjelder dekkskifte og tekniske duppeditter, og trenger en mann til slikt.

Men det er deilig å kunne måke snø selv. Jeg liker å måke snø.

Eks-redaktøren i Se og Hør kunne ikke skifte en lyspære en gang, da han ble enkemann.

Det kan jeg, så. Kjempeflink til å skifte lyspærer!

[Gjest flykte fra, ikke til?]

1. Håpløse ekteskap trenger hverken innholde mishandling eller rusmisbruk.

2. Hvordan kan du være så skråsikker på at vedkommende ikke klarer å finne seg en ny partner?

1: Nå bedriver du flisespikkeri. Det er håpløse ekteskap - som naturligvis kan være håpløse i forskjellig grad, og hvor vold vel må være det absolutt verste - også er det ekteskap hvor gnisten er borte. Det siste er også årsak til en del skilsmisser. Jeg kan ikke ta med alle eventualiteter, og "manglende gnist" som årsak til samlivsbrudd, er sikkert en forenklende beskrivelse, det også.

2. Trenger du vite hvorfor jeg er sikker på det? Det er et premiss i situasjonen jeg legger frem, men hvorfor personen ikke kommer til å finne ny partner, vil jeg ikke gå næremer inn på. Burde uansett ikke være vanskelig å se for seg situasjoner hvor det i alle fall vil være svært vanskelig å finne ny partner, om enn ikke umulig. (feks om man veier 200 kilo - det er en kjennsgjerning at sterk overvekt ikke er noe sjekketriks).