Til skilte kvinner...

[skorpionfisken]

Det var i tilfelle han som flyktet fra eller til, ikke jeg.

Men når skilsmissen var uunngåelig og min mann ikke ville ha meg lengre så er det klart at det hjalp mye å treffe en ny mann som virkelig ville ha meg. Det ga selvtillitt og glede til en dumpet skjel. Det ga også styrke til å komme over skilsmissen uten for mye bitterhet, og hjalp til for å kunne være en "perfekt" ex som samarbeider veldig bra om barna.

Tror kanskje at det ville vært vanskeligere dersom jeg sto alene i enhver sammenheng samtidig som jeg måtte se på deres lykke og kjærlighet.

Det hjalp også til å se at skilsmissen var riktig. Jeg ser at han har det mye bedre med sin nye kone, enn han hadde det med meg. Og jeg igjen føler meg mye mer vel, og trives mye bedre med meg selv i mitt nye forhold. Jeg er tryggere, gladere og friere på en måte, selv om jeg jo ikke er fri og frank.

Det gikk fort å finne en ny mann. Kanskje for fort. Fikk liksom ikke ordendtlig prøvd å være helt alene. Fikk ikke gjennomlevd alle årstidene og høytidsdagene alene. Kanskje har jeg gått glipp av det. Men, når kjærligheten dukket opp så brått igjen, falt jeg så pladask, og da klarte jeg ikke stålsette meg og si at nå vil jeg være singel, kom tilbake om ett år...

[monass]

Jeg er lever alene med to små barn (og med barnas ytterst begrenset samvær med far -som forøvrig er "normal", men bor langt unna) på fjerde året, og har ingen ny kjæreate. Jeg er fornøyd med tilværelsen, savner absolutt ikke eksen, kan selvfølgelig til tider savne en kjæreste, men ja- jeg er lykkelig skilt uten kjæreste!