Er det på denne måten aborter foreger her i landet?

[Prozak]

Sånne folk som tror de er gud mener du og dømmer andre?

Jeg synes de fleste kristne er ganske dømmesyke jeg og gjerne vil bestemme hva andre skal synes er riktig og feil.

"Jeg synes de fleste kristne er ganske dømmesyke jeg og gjerne vil bestemme hva andre skal synes er riktig og feil."

Den er vel litt drøy, vel. Du leser ikke i avisene om "de fleste kristne". Og når pinsemenigheten står og maner om helvete og dommedag, så er heller ikke det "de fleste kristne". Jeg kommer fra en familie med en kristen mor - ikke én gang i løpet av oppveksten eller senere har jeg hørt en eneste religiøst inspirert fordømmelse fra henne.

".........................................."

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Og poenget ditt var...?

"Et liv som avsluttes sier du...hvilket LIV da tror du, siden en slik vanskelig avgjørelse blir tatt av en gravid kvinne.

Det er så enkelt at det er et liv som tas. En 14-åring som får ødelagt ungdommen sin p.g.a en graviditet _dør_ ikke. Heller ikke en voksen kvinne som av en eller annen grunn ikke er i stand til å ta seg av et barn. Og for å påpeke det åpenbare (selv om det burde være unødvendig): Jeg har ikke kommet med noen formaninger om hva folk skal gjøre, eller anklaget noen for noe som helst. Jeg kaller kun en spade for en spade her, og uttrykker min personlige mening basert på mitt verdisyn.

Hvis man bruker argumentet om at fosteret blir "reddet" fra en "grusom" oppvekst etc., så sier man jo samtidig at det er et barnhjertighetsdrap, og at det er greit. Da blir det vanskelig å argumentere for at det bare skal gjelde abort, f.eks.

"Gravid etter voldtekt? "14 år og gravid? Gravid og drittsekk til far? Gravid og mer enn nok med å stable sitt eget liv på fote?"

Fullt forståelig. Men er fosteret noe mindre et liv av den grunn? Har jeg antydet noen som helst undervurdering av den som tar abort? I såfall var det fint om du presisterte det.

"Å få et barn ikke noe man blir ferdig med noen gang i hele resten av sitt liv."

Igjen har jeg vansker med å se poenget ditt. Er det det ufødte livets feil at mor ikke vil ha barnet? Er mors livskvalitet i prinsippet (merk: jeg sa _prinsippet_, så ikke legg konkrete meninger på meg) mer verdt enn liv eller død for fosteret?

Det at jeg er mann har absolutt ingenting å gjøre med det jeg sa om dette. Dette er en verdibasert holdning jeg har personlig, og jeg har ikke noe problem med å akseptere at andre har et annet synspunkt. Jeg mener personlig at det er feil å ta liv - mener du at å ta liv i denne sammenhengen er ok, så er det din mening. Forøvrig har jeg kjent noen kvinner som har tatt abort, både unge og mer voksne. Ikke en eneste av disse ville etter eget sigende ha gjort det igjen - uten at det utelukker at det finnes de som ville gjort det.

"............................................"

Veldig godt skrevet, Prozak!

[laguna1365380434]

Og poenget ditt var...?

"Et liv som avsluttes sier du...hvilket LIV da tror du, siden en slik vanskelig avgjørelse blir tatt av en gravid kvinne.

Det er så enkelt at det er et liv som tas. En 14-åring som får ødelagt ungdommen sin p.g.a en graviditet _dør_ ikke. Heller ikke en voksen kvinne som av en eller annen grunn ikke er i stand til å ta seg av et barn. Og for å påpeke det åpenbare (selv om det burde være unødvendig): Jeg har ikke kommet med noen formaninger om hva folk skal gjøre, eller anklaget noen for noe som helst. Jeg kaller kun en spade for en spade her, og uttrykker min personlige mening basert på mitt verdisyn.

Hvis man bruker argumentet om at fosteret blir "reddet" fra en "grusom" oppvekst etc., så sier man jo samtidig at det er et barnhjertighetsdrap, og at det er greit. Da blir det vanskelig å argumentere for at det bare skal gjelde abort, f.eks.

"Gravid etter voldtekt? "14 år og gravid? Gravid og drittsekk til far? Gravid og mer enn nok med å stable sitt eget liv på fote?"

Fullt forståelig. Men er fosteret noe mindre et liv av den grunn? Har jeg antydet noen som helst undervurdering av den som tar abort? I såfall var det fint om du presisterte det.

"Å få et barn ikke noe man blir ferdig med noen gang i hele resten av sitt liv."

Igjen har jeg vansker med å se poenget ditt. Er det det ufødte livets feil at mor ikke vil ha barnet? Er mors livskvalitet i prinsippet (merk: jeg sa _prinsippet_, så ikke legg konkrete meninger på meg) mer verdt enn liv eller død for fosteret?

Det at jeg er mann har absolutt ingenting å gjøre med det jeg sa om dette. Dette er en verdibasert holdning jeg har personlig, og jeg har ikke noe problem med å akseptere at andre har et annet synspunkt. Jeg mener personlig at det er feil å ta liv - mener du at å ta liv i denne sammenhengen er ok, så er det din mening. Forøvrig har jeg kjent noen kvinner som har tatt abort, både unge og mer voksne. Ikke en eneste av disse ville etter eget sigende ha gjort det igjen - uten at det utelukker at det finnes de som ville gjort det.

"............................................"

Men ribbe eter du? Eller? ;-P

Huff, nå ble jeg skuffet over deg prozak, jeg hadde bare ikke sett for meg at du gikk rundt å mente slike ting..;-P

Å sette hvorvidt noe er "liv" eller ikke som viktigste moralske parameter blir etter min oppfatning både misvisende og misforstått.

Skal en følge dette til ytterste konsekvens bør en jo i logikkens navn være motstander av enkelte former for svært utbredt prevansjon også? Det finnes prevansjonsmidler som hindrer et befruktet egg i å utvikle seg, og om en kun benytter "liv" som bestemmelsesparameter blir vel slikt galt også?

Jeg synes vurderingen om hvorvidt noe rent hypotetisk sett er "liv" eller ikke i cellesymbiotisk forstand er både tøvete og gufsete å overføre som verdiargument i abortdebatten.

Mitt verdisystem forteller meg også at en skal respektere liv, men i den forstand at en skal forsøke så godt en kan å reduserer lidelse og gjøre godt,ikke rigid prøve å komme på en definasjon for opprinnelse.

Jeg tror heller ikke abort nødvendigvis er noe enkelt valg,men både jeg og flere andre jeg kjenner,som har blitt gravide uten noe ønske om barn, hadde selvsagt gjort det igjen,om en da var så uheldig at en måtte. Ut i fra respekt for liv.

Både for mitt eget, for en kjærestes og også ut ifra et potensielt barns ståsted.

I motsetning til et tidlig embryo, som jeg virkelig betviler at er i stand til å verken lide eller ha det bra. Og da synes jeg at hensynstagene til dette skal veie mindre enn hensynet til liv som faktisk kan, enten man definerer embryoet sånn eller slik.

At noe i biologisk forstand "lever" er ikkenoe argument for meg. At folk som kan bli foreldre ikke nødvendigvis er særlig gode til samme er. Det er sånt som burde spille en rolle.

Synes jeg.

[laguna1365380434]

For det finnes jo INGEN abortpropaganda der ute..?

Det finnes folk der ute som har stor interesse av å fremstille aborter slik, de synes nemmelig det er styggedom at vi har selvbestemt abort. Derfor.

[Gjest du er mann skjønner jeg]

Men ribbe eter du? Eller? ;-P

Huff, nå ble jeg skuffet over deg prozak, jeg hadde bare ikke sett for meg at du gikk rundt å mente slike ting..;-P

Å sette hvorvidt noe er "liv" eller ikke som viktigste moralske parameter blir etter min oppfatning både misvisende og misforstått.

Skal en følge dette til ytterste konsekvens bør en jo i logikkens navn være motstander av enkelte former for svært utbredt prevansjon også? Det finnes prevansjonsmidler som hindrer et befruktet egg i å utvikle seg, og om en kun benytter "liv" som bestemmelsesparameter blir vel slikt galt også?

Jeg synes vurderingen om hvorvidt noe rent hypotetisk sett er "liv" eller ikke i cellesymbiotisk forstand er både tøvete og gufsete å overføre som verdiargument i abortdebatten.

Mitt verdisystem forteller meg også at en skal respektere liv, men i den forstand at en skal forsøke så godt en kan å reduserer lidelse og gjøre godt,ikke rigid prøve å komme på en definasjon for opprinnelse.

Jeg tror heller ikke abort nødvendigvis er noe enkelt valg,men både jeg og flere andre jeg kjenner,som har blitt gravide uten noe ønske om barn, hadde selvsagt gjort det igjen,om en da var så uheldig at en måtte. Ut i fra respekt for liv.

Både for mitt eget, for en kjærestes og også ut ifra et potensielt barns ståsted.

I motsetning til et tidlig embryo, som jeg virkelig betviler at er i stand til å verken lide eller ha det bra. Og da synes jeg at hensynstagene til dette skal veie mindre enn hensynet til liv som faktisk kan, enten man definerer embryoet sånn eller slik.

At noe i biologisk forstand "lever" er ikkenoe argument for meg. At folk som kan bli foreldre ikke nødvendigvis er særlig gode til samme er. Det er sånt som burde spille en rolle.

Synes jeg.

Takk for gode formuleringer som utdypet det jeg også prøvde og si!

[Ørkenvandreren]

Nå har ikke jeg sett filmen du henviser til, men leste en uttalelse fra en norsk sykehuslege.

Han sa at filmen (forutsatt at vi snakker om samme film), ikke er relevant for norske forhold. Dels fordi filmen viser en meget sen abort, samt at det i Norge kun er meget tidlige aborter som skjer kirurgisk (utskraping, e.l.), mens de noe senere abortene skjer medikamentelt.

[Petrine Eiffel]

Kjenner ingen, har bare møtt noen.

Hvis du ikke kjenenr noen, men bare har møtt noen, så har du vel ikke grunnlag for å uttale deg om "de fleste kristne" heller...

[flisa]

Litt på siden, men en av prestene som er med Nessa nektet og døpe meg da jeg var liten. Jeg var ett barn laget i synd. Og så var navnet mitt fælt sa han (du vet navnet mitt, det er da vel ikke så fælt, eller? ;-) )

Han jobbet da som vanlig prest, men er jo nå avsatt ved dom som prest, og er med i gjengen til Nessa.

Han nektet forresten og døpe halvsøstera mi også, og navnet hennes var visstnok verre enn mitt....

ja, men alternativet var at du var en abort - DET skulle presten tenkt på.......... Han straffer jo DEG og ikke foreldrene. Om Gud finnes, så tror jeg ikke han ville ment at prestene skulle være hans talerør.

[Gjest Shira12]

ja, men alternativet var at du var en abort - DET skulle presten tenkt på.......... Han straffer jo DEG og ikke foreldrene. Om Gud finnes, så tror jeg ikke han ville ment at prestene skulle være hans talerør.

Nettopp!

Men eg skrev ikke noe om det, var alt for trøtt i går til og blande meg inn i noen debatt om abort.

Men jeg er glad for at jeg ble født jeg, selv om det var aldri så mye i synd ;-)

[flisa]

Og poenget ditt var...?

"Et liv som avsluttes sier du...hvilket LIV da tror du, siden en slik vanskelig avgjørelse blir tatt av en gravid kvinne.

Det er så enkelt at det er et liv som tas. En 14-åring som får ødelagt ungdommen sin p.g.a en graviditet _dør_ ikke. Heller ikke en voksen kvinne som av en eller annen grunn ikke er i stand til å ta seg av et barn. Og for å påpeke det åpenbare (selv om det burde være unødvendig): Jeg har ikke kommet med noen formaninger om hva folk skal gjøre, eller anklaget noen for noe som helst. Jeg kaller kun en spade for en spade her, og uttrykker min personlige mening basert på mitt verdisyn.

Hvis man bruker argumentet om at fosteret blir "reddet" fra en "grusom" oppvekst etc., så sier man jo samtidig at det er et barnhjertighetsdrap, og at det er greit. Da blir det vanskelig å argumentere for at det bare skal gjelde abort, f.eks.

"Gravid etter voldtekt? "14 år og gravid? Gravid og drittsekk til far? Gravid og mer enn nok med å stable sitt eget liv på fote?"

Fullt forståelig. Men er fosteret noe mindre et liv av den grunn? Har jeg antydet noen som helst undervurdering av den som tar abort? I såfall var det fint om du presisterte det.

"Å få et barn ikke noe man blir ferdig med noen gang i hele resten av sitt liv."

Igjen har jeg vansker med å se poenget ditt. Er det det ufødte livets feil at mor ikke vil ha barnet? Er mors livskvalitet i prinsippet (merk: jeg sa _prinsippet_, så ikke legg konkrete meninger på meg) mer verdt enn liv eller død for fosteret?

Det at jeg er mann har absolutt ingenting å gjøre med det jeg sa om dette. Dette er en verdibasert holdning jeg har personlig, og jeg har ikke noe problem med å akseptere at andre har et annet synspunkt. Jeg mener personlig at det er feil å ta liv - mener du at å ta liv i denne sammenhengen er ok, så er det din mening. Forøvrig har jeg kjent noen kvinner som har tatt abort, både unge og mer voksne. Ikke en eneste av disse ville etter eget sigende ha gjort det igjen - uten at det utelukker at det finnes de som ville gjort det.

"............................................"

enig i alt du skriver her!

[flisa]

Men ribbe eter du? Eller? ;-P

Huff, nå ble jeg skuffet over deg prozak, jeg hadde bare ikke sett for meg at du gikk rundt å mente slike ting..;-P

Å sette hvorvidt noe er "liv" eller ikke som viktigste moralske parameter blir etter min oppfatning både misvisende og misforstått.

Skal en følge dette til ytterste konsekvens bør en jo i logikkens navn være motstander av enkelte former for svært utbredt prevansjon også? Det finnes prevansjonsmidler som hindrer et befruktet egg i å utvikle seg, og om en kun benytter "liv" som bestemmelsesparameter blir vel slikt galt også?

Jeg synes vurderingen om hvorvidt noe rent hypotetisk sett er "liv" eller ikke i cellesymbiotisk forstand er både tøvete og gufsete å overføre som verdiargument i abortdebatten.

Mitt verdisystem forteller meg også at en skal respektere liv, men i den forstand at en skal forsøke så godt en kan å reduserer lidelse og gjøre godt,ikke rigid prøve å komme på en definasjon for opprinnelse.

Jeg tror heller ikke abort nødvendigvis er noe enkelt valg,men både jeg og flere andre jeg kjenner,som har blitt gravide uten noe ønske om barn, hadde selvsagt gjort det igjen,om en da var så uheldig at en måtte. Ut i fra respekt for liv.

Både for mitt eget, for en kjærestes og også ut ifra et potensielt barns ståsted.

I motsetning til et tidlig embryo, som jeg virkelig betviler at er i stand til å verken lide eller ha det bra. Og da synes jeg at hensynstagene til dette skal veie mindre enn hensynet til liv som faktisk kan, enten man definerer embryoet sånn eller slik.

At noe i biologisk forstand "lever" er ikkenoe argument for meg. At folk som kan bli foreldre ikke nødvendigvis er særlig gode til samme er. Det er sånt som burde spille en rolle.

Synes jeg.

jeg er helt på linje med Prozak - men klarer likevel å se at abort er en akesptabel løsning for enkelte - uansett situasjon så har man tatt livet av et barn - det går ikke å komme fra. jeg vet det ikke er "politisk korrekt" å si det, men også de som har abort vet dette med seg selv. -og de lever med det resten av livet. Ingen jeg vet om har noengang tatt abort med lett hjerte - ikke engang de man trodde var ganske "følelsesløse".

[Goliath]

Dette er det Nessa & co som står bak, og er en ren propagandavideo for deres motstand mot abort.

I følge leger i Norge er IKKE dette måten det foregår på her til lands.

Nessa & co er like store fanatister som en vilken som helst annen religiøs fundamentalistisk gjøk - og bruker alle de virkemidler som måtte passe deres forskrudde syn på den saken de brenner for.

[Gjest KariKruskakli]

Hadde jeg sett dette, den gang jeg tok abort 11 uker på vei, hadde jeg aldri gjort det.

Jeg var 9 uker på vei, da jeg oppdaget graviditeten, men de lot meg vente i enda to uker før jeg fikk komme inn.

Det eneste jeg kan trøste meg med nå, er at hadde jeg ikke gjort det, hadde vi ikke hatt minstemor.

[Gjest Timari]

er det fire forskjellige filmer?

siden man kan trykke på flere linker der?

tror ikke jeg orker å se noe mer men...

[Goliath]

Men ribbe eter du? Eller? ;-P

Huff, nå ble jeg skuffet over deg prozak, jeg hadde bare ikke sett for meg at du gikk rundt å mente slike ting..;-P

Å sette hvorvidt noe er "liv" eller ikke som viktigste moralske parameter blir etter min oppfatning både misvisende og misforstått.

Skal en følge dette til ytterste konsekvens bør en jo i logikkens navn være motstander av enkelte former for svært utbredt prevansjon også? Det finnes prevansjonsmidler som hindrer et befruktet egg i å utvikle seg, og om en kun benytter "liv" som bestemmelsesparameter blir vel slikt galt også?

Jeg synes vurderingen om hvorvidt noe rent hypotetisk sett er "liv" eller ikke i cellesymbiotisk forstand er både tøvete og gufsete å overføre som verdiargument i abortdebatten.

Mitt verdisystem forteller meg også at en skal respektere liv, men i den forstand at en skal forsøke så godt en kan å reduserer lidelse og gjøre godt,ikke rigid prøve å komme på en definasjon for opprinnelse.

Jeg tror heller ikke abort nødvendigvis er noe enkelt valg,men både jeg og flere andre jeg kjenner,som har blitt gravide uten noe ønske om barn, hadde selvsagt gjort det igjen,om en da var så uheldig at en måtte. Ut i fra respekt for liv.

Både for mitt eget, for en kjærestes og også ut ifra et potensielt barns ståsted.

I motsetning til et tidlig embryo, som jeg virkelig betviler at er i stand til å verken lide eller ha det bra. Og da synes jeg at hensynstagene til dette skal veie mindre enn hensynet til liv som faktisk kan, enten man definerer embryoet sånn eller slik.

At noe i biologisk forstand "lever" er ikkenoe argument for meg. At folk som kan bli foreldre ikke nødvendigvis er særlig gode til samme er. Det er sånt som burde spille en rolle.

Synes jeg.

Godt skrevet.

Jeg er helt enig med deg.

[Gjest Timari]

enig i alt du skriver her!

henger meg også på det svaret

[flisa]

Godt skrevet.

Jeg er helt enig med deg.

Du skuffer!

[Goliath]

Du skuffer!

Ved å si mine meninger? :-)

Her er jeg faktisk så enig med laguna som det går an å være.

Men jeg respekterer at andre har andre meninger, så lenge de ikke skal dytte de på alle andre (som f.eks Nessa & co gjør, eller ved å bruke lovanvendelser som fratar alle sine egne valg rundt dette).

[Prozak]

Men ribbe eter du? Eller? ;-P

Huff, nå ble jeg skuffet over deg prozak, jeg hadde bare ikke sett for meg at du gikk rundt å mente slike ting..;-P

Å sette hvorvidt noe er "liv" eller ikke som viktigste moralske parameter blir etter min oppfatning både misvisende og misforstått.

Skal en følge dette til ytterste konsekvens bør en jo i logikkens navn være motstander av enkelte former for svært utbredt prevansjon også? Det finnes prevansjonsmidler som hindrer et befruktet egg i å utvikle seg, og om en kun benytter "liv" som bestemmelsesparameter blir vel slikt galt også?

Jeg synes vurderingen om hvorvidt noe rent hypotetisk sett er "liv" eller ikke i cellesymbiotisk forstand er både tøvete og gufsete å overføre som verdiargument i abortdebatten.

Mitt verdisystem forteller meg også at en skal respektere liv, men i den forstand at en skal forsøke så godt en kan å reduserer lidelse og gjøre godt,ikke rigid prøve å komme på en definasjon for opprinnelse.

Jeg tror heller ikke abort nødvendigvis er noe enkelt valg,men både jeg og flere andre jeg kjenner,som har blitt gravide uten noe ønske om barn, hadde selvsagt gjort det igjen,om en da var så uheldig at en måtte. Ut i fra respekt for liv.

Både for mitt eget, for en kjærestes og også ut ifra et potensielt barns ståsted.

I motsetning til et tidlig embryo, som jeg virkelig betviler at er i stand til å verken lide eller ha det bra. Og da synes jeg at hensynstagene til dette skal veie mindre enn hensynet til liv som faktisk kan, enten man definerer embryoet sånn eller slik.

At noe i biologisk forstand "lever" er ikkenoe argument for meg. At folk som kan bli foreldre ikke nødvendigvis er særlig gode til samme er. Det er sånt som burde spille en rolle.

Synes jeg.

Men leste du det jeg skrev? Jeg ser ikke noen sterk kontrast mellom dette og det jeg sa, annet enn den grunnleggende personlige holdningen jeg har til det. Jeg har hverken satt mitt eget syn foran andres, eller diktert hva andre skal gjøre.

"............................................"

[Prozak]

jeg er helt på linje med Prozak - men klarer likevel å se at abort er en akesptabel løsning for enkelte - uansett situasjon så har man tatt livet av et barn - det går ikke å komme fra. jeg vet det ikke er "politisk korrekt" å si det, men også de som har abort vet dette med seg selv. -og de lever med det resten av livet. Ingen jeg vet om har noengang tatt abort med lett hjerte - ikke engang de man trodde var ganske "følelsesløse".

"jeg er helt på linje med Prozak - men klarer likevel å se at abort er en akesptabel løsning for enkelte - uansett situasjon så har man tatt livet av et barn - det går ikke å komme fra"

Ah, men da kommer vi igjen til barnhjertighetsdrap, eller drap av én for at en annen skal få overleve. Og hvordan kan det være mer forsvarlig enn f.eks aktiv dødshjelp? (bare et eksempel)

Jeg er heller ikke blind for at det kan være en akseptabel løsning, men jeg synes ikke man tjener noe på å kamuflere det som noe annet, forsøke å argumentere fåfengt for at det ikke er et liv o.s.v. I gamle dager kvalte de nyfødte barn hvis de ikke hadde mulighet til å ta seg av dem. Det var neppe snakk om noen lidelse i de tilfellene heller.

"............................................"