Hvordan snakke med 6-åring i tlf?

[Gjest Ileana]

Jeg er ei jente på 22 år, jeg har ei 6 år gammel halvsøster på andre kanten av landet. Skal ringe henne i sju-tiden i kveld. Hva skal jeg si, hvordan snakker man med så små i tlf? Har møtt henne et par ganger, sist i sommer. Ikke skjønner hun dialekten min heller og jeg høres så dum ut når jeg legger om. Men men... Har noen tips til meg. Please ikke sleng dritt.

[Gjest Ramina]

Det å snakke i telefonen er for mange et slit, og bedre blir det jo ikke når personen er litt ukjent, og attpåtil litt liten

Men, barn på 6 år er mer enn store nok til å kunne holde en liten samtale i telefonen.

Jeg synes du bør skrive ned litt stikkord for hva du ønsker å prate om hvis ting ikke sklir av seg selv.

Skole, hobbier, ønsker til jul, prate om forskjellige leker hun ønsker seg, kompiser, skole, SFO...osv.

Sørg for at du selv har litt pepperkaker og en the foran deg - eller noe annet du liker selvsakt - slik at du sitter behagelig og koser deg og slapper av.

Det holder med en ikke for lang samtale med et lite barn.

De er litt som hundene...registrerer ikke tiden så godt men er like glad okke som

Ikke bry deg om at du høres litt "gebrokken" ut når du legger om dialekta di, snuppa bryr seg helt sikkert ikke om det, kanskje begynner hun å le og da er jo det med på å bryte isen litt

Ta ting med humør, barn er fantastisk ærlige og enkle.

Kos dere i kveld

[Mrs. Wallace]

Det er ikke så rart du lurer på det, er ikke alltid så lett å vite hva man skal snakke med barn om dersom man ikke er vant til det.

Noen unger er selvgående på telefon, andre må man trekke ordene ut av.

Fortell henne ting om deg, og spør tilbake. Da varmes de fleste litt opp.

F.eks kan du spørre henne om julen: Hva hun ønsker seg, om hun tror nissen kommer, om hun har gjort noe spesielt i barnehagen/skolen og slike ting. Fortell gjerne litt om hva du ønsket deg til jul da du var liten, eller hva du likte aller best å gjøre.

Prøv å stille åpne spørsmål, altså slike som man ikke nødvendigvis besvarer med ja og nei.

[Ørkenvandreren]

Oii.... 6-åringer kan jo være så forskjellige, noen er rene pratmakere hvor du ikke trenger å stille noen spørsmål, andre svarer kun med enstavelsesord når de blir spurt om noe...

Spør om hvordan hun har det, om det er vinter og snø, om hun går på ski eller aker isåfall, hvordan det går på skolen, om hun gleder seg til skoleferien og julen, hva hun har ønsket seg av nissen, osv...

[Gjest prust]

Jeg har en seksåring som liker godt snakke i telefonen, men han kan godt sitte og ha lange pauser og bare tenke....Da sier jeg at han må fortelle om det eller det...

Lurt å spørre om konkrete ting, ikke ja/nei-spørsmål.

Det med dialekten kan være et problem hvis han ikke forstår hva du sier. Legg heller litt om slik at han/hun skjønner deg, så blir han/hun sikkert mer vant til dialekten din etterhvert.

Lykke til!

[Gjest GA]

Spør om skolen, hvordan har det vært å være 1. klassing, hva har de gjort før jul, er læreren ok, har hun fått noen nye venner.

Har hun mista noen tenner?

Følger hun med på f.eks Månetoppen på barne-tv? Spør om hva som skjedde i dag?

Har de pynta til jul, laget julepresanger, handlet inn, vasket hus?

-det er slett ikke sikkert hun svarer mer enn ja og nei og vetikke, noen unger blir helt stumme i telefonen. Da får du bare prøve å holde det gående en liten stund uten å ta deg nær av evt. liten respons. -eller så kanskje hun skravler non-stop så du nesten ikke slipper til.

Lykke til!

[muriel]

Du ahr fått massevis av gode råd, ser jeg, så jeg vil bare si at det gjør godt å se at du har så stor en omtanke for lillesøsteren din!

Lykke til )

[morsan]

Du har fått mange gode tips og jeg slutter meg til dem uten å gjenta! :-)

Men jeg ville bare legge til at barn er ganske store før de skjønner at man av og til spør om noe annet enn det man sier uttrykkelig! ;-)

Eksempel: "Er mammen din hjemme?" De små skjønner ikke at det betyr at du gjerne vil snakke med denne mammaen.

Annet eksempel: "Hva holder du på med, da?" Et slikt spørsmål vil ofte besvares med "Jeg snakker i telefonen" fra et barn! *S*

[Prozak]

"Har noen tips til meg. Please ikke sleng dritt"

Hva i all verden skulle noen kunne slenge dritt om her? :-)

Helt relevant spørsmål, spør du meg. Jeg hadde garantert lurt på det samme.

"..........................................."

[Gjest Calóni]

"Har noen tips til meg. Please ikke sleng dritt"

Hva i all verden skulle noen kunne slenge dritt om her? :-)

Helt relevant spørsmål, spør du meg. Jeg hadde garantert lurt på det samme.

"..........................................."

Det kan alltid være noen smart-asser som himler med øynene over at noen ikke vet hvordan de skal snakke pedagogisk korrekt med en 6-åring uten å merke dem for livet. Det er ille nok at barnet ikke har troll kjeledress og reima-tec-votter, liksom!

Jeg synes også at Ileanas spørsmål var relevant, jeg hater å snakke med små unger på telefonen, for enten sier de ingenting, eller så sier de altfor mye. Nei, et "hei, har du mammaen din der?" er mye bedre

[morsan]

Det kan alltid være noen smart-asser som himler med øynene over at noen ikke vet hvordan de skal snakke pedagogisk korrekt med en 6-åring uten å merke dem for livet. Det er ille nok at barnet ikke har troll kjeledress og reima-tec-votter, liksom!

Jeg synes også at Ileanas spørsmål var relevant, jeg hater å snakke med små unger på telefonen, for enten sier de ingenting, eller så sier de altfor mye. Nei, et "hei, har du mammaen din der?" er mye bedre

"Nei, et "hei, har du mammaen din der?" er mye bedre "

Ja, men ikke når selve formålet med telefonsamtalen var nettopp å holde kontakten med en halvsøster! ;-)

[Gjest Calóni]

"Nei, et "hei, har du mammaen din der?" er mye bedre "

Ja, men ikke når selve formålet med telefonsamtalen var nettopp å holde kontakten med en halvsøster! ;-)

*humre* Nå mente jeg mest på generell basis, jeg da

[Gjest Henja]

- Spør om hun gleder seg til jul.

- Hva hun ønsker seg.

- Om hun har en bestevenninne - hvis ja, hva heter hun. Hva pleier de å gjøre sammen.

- Hvordan hun trives på skolen.

- Hvilket fag hun liker best.

Nei, det er sikkert at det ikke er lett!

Lykke til!

[morsan]

*humre* Nå mente jeg mest på generell basis, jeg da

*S*

Er enig med deg i at det kan være en prøvelse, ja!

som oftest når jeg snakker med barn i telefonen, så er det enten mitt eget, eller det er tantebarn. Da er det jo OK, for man vil jo snakke litt med dem også.

Men det er enkelte venner som gladelig lar 4-5-åringer være telefonsvarer, og uten at foreldrene ser ut til å følge med hva som skjer. Da kan man risikere å måtte småprate med dem ganske lenge før de får tak i foreldrene! ;-)

[Gjest Calóni]

*S*

Er enig med deg i at det kan være en prøvelse, ja!

som oftest når jeg snakker med barn i telefonen, så er det enten mitt eget, eller det er tantebarn. Da er det jo OK, for man vil jo snakke litt med dem også.

Men det er enkelte venner som gladelig lar 4-5-åringer være telefonsvarer, og uten at foreldrene ser ut til å følge med hva som skjer. Da kan man risikere å måtte småprate med dem ganske lenge før de får tak i foreldrene! ;-)

Mm. Har vært vitne til små barn som snakker i telefonen. De nikker og rister på hodet og trekker på skuldrene. Også at bestemor ikke skjønner sånt, da gitt

[morsan]

Mm. Har vært vitne til små barn som snakker i telefonen. De nikker og rister på hodet og trekker på skuldrene. Også at bestemor ikke skjønner sånt, da gitt

*he he* hadde vært en fordel med slik "tv-telefon", ja! (har sikkert et annet navn men aner ikke hav det kalles)

Husker også en tlf-samtale med en liten niese (som nå har blitt stor), der hun sa hun hadde fått seg ny lue. Jeg spurte hvordan den så ut. "Slik" sa hun, og holdt den sikkert opp foran telefonen! *he he*

[annegunn]

*S*

Er enig med deg i at det kan være en prøvelse, ja!

som oftest når jeg snakker med barn i telefonen, så er det enten mitt eget, eller det er tantebarn. Da er det jo OK, for man vil jo snakke litt med dem også.

Men det er enkelte venner som gladelig lar 4-5-åringer være telefonsvarer, og uten at foreldrene ser ut til å følge med hva som skjer. Da kan man risikere å måtte småprate med dem ganske lenge før de får tak i foreldrene! ;-)

Jentungen min var ganske desperat en gang hun ringte til en venninne, og lillesøsteren på to år tok telefonen. Ikke lett å få igjennom en beskjed der, nei. Riktig pratesyk var hun også.

Tilslutt tipset jeg henne om å si 'få snakke med mamman din', og det virket.

[Gjest Calóni]

*he he* hadde vært en fordel med slik "tv-telefon", ja! (har sikkert et annet navn men aner ikke hav det kalles)

Husker også en tlf-samtale med en liten niese (som nå har blitt stor), der hun sa hun hadde fått seg ny lue. Jeg spurte hvordan den så ut. "Slik" sa hun, og holdt den sikkert opp foran telefonen! *he he*

Bildetelefon

[morsan]

Bildetelefon

Aha!

[morsan]

Jentungen min var ganske desperat en gang hun ringte til en venninne, og lillesøsteren på to år tok telefonen. Ikke lett å få igjennom en beskjed der, nei. Riktig pratesyk var hun også.

Tilslutt tipset jeg henne om å si 'få snakke med mamman din', og det virket.

*S*

Det er et triks det der å huske på å stille spørsmålene på en slik måte at barnet skjønner hva man vil! :-) Det er fort gjort å automatisk legge til grunn at de vil skjønne at det er en annen man egentlig skal ha tak i.

Og som nevnt i en annen tråd, så er dette med "er mamma hjemme" en klassiker. Jeg spurte sønnen til en venninne om akkurat det, og fikk en lengre utredning om at mamma var hjemme, pappa var hjemme, storebror var hjemme etc etc. *ler*