Meningsfull hverdag

[Gjest slapsogsnøivinter]

Vanskelig å snakke med andre om dette, prøver her. Det er så lett for å høres utakknemlig ut.

Sliter med å finne mening i hverdagen. Jeg går skole, har kjæreste, sliter ikke med økonomien. Har ikke mistet noen av mine nærmeste, er ganske frisk.

Jeg kan sitte og tenke på noe, få en idé. Kan være så enkelt som at jeg har lyst til å male et rom, eller lese ei bok. Gå meg en tur, ta sol, se en film eller bake. Det kan være noe mer avansert, som tar litt mer tid. Skrive bok.

Så "faller" alt plutselig om. Jeg tenker "hva er vitsen". Plutselig virker det ikke like viktig mer. Og når det som virka viktig, plutselig ikke virker like viktig mer, blir alt meningsløst. Jeg finner ikke mening i noe jeg gjør, og går og legger meg.

Jeg har tenkt på å få meg hund. Men det er jo ikke bare bare. Mye som skal tenkes gjennom først. Og vil en hund egentlig forandre tilværelsen?

Jeg trodde ting skulle forandre seg når en ble eldre, fikk seg samboer og hjem. Jeg er jo om noen år ferdig med utdanning, så en skulle tro det var meningsfult nok.

Hva er egentlig i veien? Har alle det sånn? Har vi det for bra, eller er det meg det er noe i veien med?

[Gjest rota]

Hvis man kommer frem til at det overhodet ikke er noe mening med noe som helst, kan det være en mening med det også.

Da kan man ganske enkelt nyte nuet, og vips så har man kanskje funnet meningen med hele livet?

[Gjest ibro]

Samfunnet har blitt veldig overfladisk, og alle skal være så vellykket. Det gjør at en kan føle seg litt slik du beskriver.

Et godt råd er å melde seg som besøksvenn eller støttekontakt eller hjelpe noen eldre eller uføre som trenger det. 'Den største gleden du kan ha,d et er å gjøre andre glad.' Mye sant i det ordtaket der! Dette kan hjelpe deg til å gi livet mening igjen.

[jubalong70]

Det kan virke som om du har en lett depresjon.

Kanskje du kan få god hjelp av Johannesurt eller noe i den duren?

[Gjest LucySky]

Hvis man kommer frem til at det overhodet ikke er noe mening med noe som helst, kan det være en mening med det også.

Da kan man ganske enkelt nyte nuet, og vips så har man kanskje funnet meningen med hele livet?

Kan jo hende at du ikke setter i gang med ting fordi du er redd for ikke å få det til, mislykkes.

Det er en velkjent sammenheng. Så det kan være det er deg det "er noe i veien med", ja.

Gå en runde med deg sjøl og finn ut - om det er slik - hvorfor du er så redd for å ikke få til det du har lyst til.

Strenge foreldre? Lite oppmuntring? Tror at folk (også den mest elskede) liker deg for det du gjør og ikke det du er?

Jeg kjenner igjen litt av det du skriver. Skrekken for å få den flate, ekle følelsen av å satse men falle sammen rett etterpå - den er så stor at du ikke orker gå tur med bikkja engang.

Nåja. Amatørpsykologi

fra

[Gjest bothue]

Jeg synes du høres bortskjemt ut, du har rett og slett hatt det for godt.

[lex]

Jeg synes du høres bortskjemt ut, du har rett og slett hatt det for godt.

Tull og tøys! Å føle at man ikke har det bra selv om alt ligger til rette for det har ingen ting med bortskjemthet å gjøre.

Det er ingen ting i innlegget som skulle tilsi utakknemlighet etc. Tvert i mot er slapsog... klar over de goder h*n har.

Selvsagt kan man ha det vanskelig selv om alt er bra på overflaten.

Derimot er det ikke lett å få en bedre hverdag om man blir kritisert når man tør åpne seg.