Gamle forhold - del2

[shogun]

Postet tidligere et innlegg med tittelen "Hvordan takle din kjæres gamle forhold?".

Har pratet litt med min kjære rundt dette med tidligere kjæresteforhold m.v.

Hun sier som sant er at hennes (i min bok) relativt mange forhold skjedde i tenårene,

at det var vanlig i hennes miljø at man hadde sex med kjærester selv om forholdene kun var kortvarige, og at det var vanlig at man

hadde flere kjærester i alderen 14-17. Dette var noe "alle" som var "in" i miljøet gjorde.

På mitt hjemsted på den tiden var dette IKKE vanlig, - for meg og mine jevnaldrene var sex og/eller intensiv kjæling noe som man anså forbehold et svært seriøst forhold. Videre hadde man kanskje 1-2 skikkelige kjæresteforhold i den alderen. (Nei, jeg kom ikke fra noe "bedehusland" Dette har nok formet mitt verdigrunnlag i så måte, og gjort at jeg ikke kan oppvise den samme "erfaring" mht. sex & forhold som min bedre halvdel.

Dermed gjør det meg også usikker på om vi deler samme verdigrunnlag her, om vårt forhold er like spesielt for henne (med sine 6-7 tidligere nære seksuelle kjæresteforhold) som det er for meg (som nå er i mitt andre).

Det jeg kanskje primært lurer på er om det faktisk er slik, gitt at man kommer fra miljø som beskrevet over, at det er vanlig å ha en håndfull kjærester i alderen 14-17 og allikevel klare å beholde følelsen av at kjærlighet og seksuell nærhet med et annet menneske er noe særdeles spesielt og unikt?

Er klar over at mange vil si at dette er langt tilbake, dette var ting som hørte tenårene til og ikke er representativt for noe voksenliv osv osv. Samtidig så mener jeg det er slik at vi som menneske er et

produkt av alle våre erfaringer, og at mye av grunnlaget for hvordan vi blir som voksen skjer nettopp i tenårene.

Er ikke så trivelig å iblant føle seg som bare nok et nummer i rekken....

[Goliath]

Det kan virke som om det er din fortid og dine verdisyn som er problemet her, og ikke hennes.

Jeg tror også at du vil ha svært få å "velge mellom" om dette skal være dine preferanser og krav til eventuelle nye kjærester.

Fortid er fortid, selv om jeg forstår at "ekstremoppførsel" i fortiden vil kunne påvirke personen videre i livet.

Men det er jo ikke på noen måte noe slikt det er snakk om her. Og jeg kan ikke se hvordan hennes tidligere forhold og erfaringer på noen som helst måte skal kunne påvirke hennes følelser for deg og det dere har sammen nå.

Det virker mer som om du sliter med din egen sjalusi, og at dette er noe som opptar deg sterkt.

Så problemet her er nok mer deg enn det er henne. Og da må du selv forsøke å løse det uten å involvere henne.

Klarer du ikke det, så vil det nok være riktig overfor henne å gjøre det slutt - for hun fortjener sansynligvis ikke å bli belastet for dine problemer over tid.

Men du har da like fullt ikke løst ditt eget problem....

[Babette]

Tror du at kjærlighet og hengivenhet renner sakte ut av et timeglass, og at det blir lite igjen til den tiende kjæresten "i rekken"?

Det er jo bare tull. Man har samme evne til kjærlighet og like mye å øse av om man har hatt få eller mange eller ingen.

Kanskje dette mest handler om din usikkerhet?

Og et nummer i rekken er man aldri så lenge man er sammen. Hvis man noen sinne blir det, er det etter at det eventuelt blir slutt.

[gullfisk]

Det er faktisk er slik, gitt at man kommer fra miljø som beskrevet over, at det er svært vanlig å ha en håndfull kjærester i alderen 14-17 og allikevel klare å beholde følelsen av at kjærlighet og seksuell nærhet med et annet menneske er noe særdeles spesielt og unikt.

Det er svært svært vanlig. Jeg selv har sikkert 12 seksuelle partnere i perioden 15-24, men den eneste som er særdeles spesiell og unik er min mann (og slike ting man gjør i tenårene er som regel svært lite spesielt og unikt. Men som sagt svært vanlig).

Det er du som har hatt veldig få partnere, men det kan du da ikke bruke mot din kone! Gjort er gjort og tenåringssex er veldig lite å misunne noen for eller bli sjalu på årevis etter.

[shogun]

Tror du at kjærlighet og hengivenhet renner sakte ut av et timeglass, og at det blir lite igjen til den tiende kjæresten "i rekken"?

Det er jo bare tull. Man har samme evne til kjærlighet og like mye å øse av om man har hatt få eller mange eller ingen.

Kanskje dette mest handler om din usikkerhet?

Og et nummer i rekken er man aldri så lenge man er sammen. Hvis man noen sinne blir det, er det etter at det eventuelt blir slutt.

Klart det handler om min egen usikkerhet

For meg er det å ha sex med den jeg elsker den ultimate kjærlighetserklæring og den næreste og vakreste måten jeg kan leve ut min kjærlighet til min elskede på.

For henne føles det iblant som et "krav" som hun føler seg presset til å skulle oppfylle, sier hun, - noe hun føler hun må gjøre for å få være i et forhold. Hun sier og at sex var noe hun var nødt til å "gi" i tenårene og, for å få være nær noen og ha et kjæresteforhold. Var det opp til henne selv så ville hun vel så gjerne ha nærhet i form av klem & kos sier hun.

Så jeg forsøker å la være å "kreve", - det kan gå uker mellom hver gang vi elsker, og sparer samtidig ikke på klemmer og kos.

Så ja, jeg er usikker, usikker på om hun kanskje har skadet evnen til å elske gjennom å elske. Eller om det er jeg som legger for mye følelser i sex? Eller om vi bare er forskjellige som mennesker på dette punktet?

[shogun]

Det er faktisk er slik, gitt at man kommer fra miljø som beskrevet over, at det er svært vanlig å ha en håndfull kjærester i alderen 14-17 og allikevel klare å beholde følelsen av at kjærlighet og seksuell nærhet med et annet menneske er noe særdeles spesielt og unikt.

Det er svært svært vanlig. Jeg selv har sikkert 12 seksuelle partnere i perioden 15-24, men den eneste som er særdeles spesiell og unik er min mann (og slike ting man gjør i tenårene er som regel svært lite spesielt og unikt. Men som sagt svært vanlig).

Det er du som har hatt veldig få partnere, men det kan du da ikke bruke mot din kone! Gjort er gjort og tenåringssex er veldig lite å misunne noen for eller bli sjalu på årevis etter.

Nei, for all del! Holder da absolutt ikke min elskede ansvarlig for hvordan mitt liv har vært! Jeg er godt fornøyd med det livet jeg har hatt så langt jeg.

[Babette]

Klart det handler om min egen usikkerhet

For meg er det å ha sex med den jeg elsker den ultimate kjærlighetserklæring og den næreste og vakreste måten jeg kan leve ut min kjærlighet til min elskede på.

For henne føles det iblant som et "krav" som hun føler seg presset til å skulle oppfylle, sier hun, - noe hun føler hun må gjøre for å få være i et forhold. Hun sier og at sex var noe hun var nødt til å "gi" i tenårene og, for å få være nær noen og ha et kjæresteforhold. Var det opp til henne selv så ville hun vel så gjerne ha nærhet i form av klem & kos sier hun.

Så jeg forsøker å la være å "kreve", - det kan gå uker mellom hver gang vi elsker, og sparer samtidig ikke på klemmer og kos.

Så ja, jeg er usikker, usikker på om hun kanskje har skadet evnen til å elske gjennom å elske. Eller om det er jeg som legger for mye følelser i sex? Eller om vi bare er forskjellige som mennesker på dette punktet?

Det kan hende du er inne på noe vesentlig. At hun har ligget med kjærester fordi det hørte med, uten at hun selv har hatt noe særlig utbytte av det og uten at hun egentlig har hatt fysisk lyst på forhånd.

Og så fortsetter hun i samme mønsteret med deg?

På en måte er hun fortsatt jomfru. Hun har ennå til gode å oppleve den sterke kombinasjonen av seksuelt klimaks og kjærlighet.

Denne sterke opplevelsen skal du og hun gi hverandre sammen.

Er ikke det en inspirerende tanke?

[gullfisk]

Nei, for all del! Holder da absolutt ikke min elskede ansvarlig for hvordan mitt liv har vært! Jeg er godt fornøyd med det livet jeg har hatt så langt jeg.

Men det høres ut som du holder henne veldig ansvarlig for bagateller hun har gjort for tyve år siden. Slik du skriver om erfaringer som former en, nummer i rekka og avstumpethet høres det ut som hun har vært prostituert el, ikke hatt 5 tenåringskjærester.

Du må slutte å tenke på dette, du høres unormalt sjalu ut. Min mann har ALDRI nioensinne spurt meg ut om tidligere forhold, hva jeg mente og tenkte og følte om det, han stoler på meg når jeg sier jeg elsker ham (og det med rette).

Skulle han ha begynt å snakke om mine seksuelle erfaringer som 17-åring hadde jeg virkelig begynt å lure på om det hadde rabla for han.

[Goliath]

Klart det handler om min egen usikkerhet

For meg er det å ha sex med den jeg elsker den ultimate kjærlighetserklæring og den næreste og vakreste måten jeg kan leve ut min kjærlighet til min elskede på.

For henne føles det iblant som et "krav" som hun føler seg presset til å skulle oppfylle, sier hun, - noe hun føler hun må gjøre for å få være i et forhold. Hun sier og at sex var noe hun var nødt til å "gi" i tenårene og, for å få være nær noen og ha et kjæresteforhold. Var det opp til henne selv så ville hun vel så gjerne ha nærhet i form av klem & kos sier hun.

Så jeg forsøker å la være å "kreve", - det kan gå uker mellom hver gang vi elsker, og sparer samtidig ikke på klemmer og kos.

Så ja, jeg er usikker, usikker på om hun kanskje har skadet evnen til å elske gjennom å elske. Eller om det er jeg som legger for mye følelser i sex? Eller om vi bare er forskjellige som mennesker på dette punktet?

Hun har neppe skadet evnen til å elske gjennom å elske - basert på hva du har beskrevet at hun har av erfaring gjennom ungdomstiden.

Det som KAN skade hennes evne til dette i det forholdet hun nå er i, er hvordan hun opplever deg og ditt syn på dette.

Men noe varig men har hun neppe fått. Det hun har opplevd i ungdomstiden er nok svært vanlig for svært mange.

Å fokusere på dette som et problem, kan dog fort gjøre det til et problem - selv om det ikke var det fra før.

[Gjest soldier]

Slik som du går og elter på dette, så vil du etterhvert ødelegge dette forholdet.

[shogun]

Det kan hende du er inne på noe vesentlig. At hun har ligget med kjærester fordi det hørte med, uten at hun selv har hatt noe særlig utbytte av det og uten at hun egentlig har hatt fysisk lyst på forhånd.

Og så fortsetter hun i samme mønsteret med deg?

På en måte er hun fortsatt jomfru. Hun har ennå til gode å oppleve den sterke kombinasjonen av seksuelt klimaks og kjærlighet.

Denne sterke opplevelsen skal du og hun gi hverandre sammen.

Er ikke det en inspirerende tanke?

Jo, absolutt en inspirerende vinkling. Takk for svaret!

[Babette]

Jo, absolutt en inspirerende vinkling. Takk for svaret!

Bare hyggelig!

[shogun]

Men det høres ut som du holder henne veldig ansvarlig for bagateller hun har gjort for tyve år siden. Slik du skriver om erfaringer som former en, nummer i rekka og avstumpethet høres det ut som hun har vært prostituert el, ikke hatt 5 tenåringskjærester.

Du må slutte å tenke på dette, du høres unormalt sjalu ut. Min mann har ALDRI nioensinne spurt meg ut om tidligere forhold, hva jeg mente og tenkte og følte om det, han stoler på meg når jeg sier jeg elsker ham (og det med rette).

Skulle han ha begynt å snakke om mine seksuelle erfaringer som 17-åring hadde jeg virkelig begynt å lure på om det hadde rabla for han.

Beklager hvis det høres ut som om jeg er sjalu el.lign. Da har jeg ikke uttrykt meg klart nok.

Mener selv jeg neppe lider spesielt av det. Som en illustrasjon, hennes siste eks og far til hennes første barn bor 1 minutt unna oss, og er ofte hos oss i f.b.m. klær/utstyr, og tar gjerne en kaffekopp. Ved 17.mai feiring har vi iblant hatt middag ilag, gått i tog sammen osv. Så har ingen problemer med å takle den biten.

Videre har jeg ingen interesse av hennes tidligere seksuelle forhold mht. det seksuelle. Det jeg grunner på, er om vi har ulikt syn på hva det å elske MED noen betyr for oss selv, og hva som kan være årsaken.

[tiv]

Hei,

jeg er en jente i slutten av 20-årene som alltid har vært glad i både en real fest, flørting, menn og sex. Det har gjort at jeg etter en del år som single har endt opp med rundt 30 på "merittlisten".

Men allikevel er sex noe fint og spesielt når jeg har det med en jeg liker eller er glad i. Tenker overhodet ikke på de andre da, gitt.

Ikke plag deg selv med dette!

[petter smart]

Huff og huff, du må ikke skrive slikt på DOL. Det er nok mange her som har en brokete fortid og som av den grunn mener fortiden ikke skal ha noe å si.

Det de ikke skjønner er at dette ikke kun er fortid. Det du spør om er jo om hennes evne til å elske, hennes evne til å dele dette spesielle med kun spesielle er lik din.

Hennes fortid sier en del om henne, selv om folk forandrer seg. Noen inngår lett forhold og har sex med mange, mens andre er mer kresne (ift følelser) og har sex med noen få utvalgte.

Er en svært forskjellig på dette området kan det skape problemer (det er ikke et problem i seg selv). Men hvis hun kun har hatt 6-7 sexpartnere er det ikke noe å ta på vei av. Det er vel heller ikke uvanlig at en har mange kjærester i ungdomsårene (selv om jeg ikke hadde det).

Det er sannsynligvis slik at hun ikke egentlig elsket disse guttene, men var sammen med dem fordi det ble forventet av henne, fordi hun trodde det skulle være slik. Men at hun elsker deg på en helt annen måte, som er spesiell og unik.

[Lillemus]

Hun var 14- 17 år! Hvor dypt tror du man elsker på den alderen? Jovisst kan man være forelsket, dypt forelsket også, men jeg tipper mange er kjærester på den tiden selv om de ikke kan si at de elsker h*n.