En annerledes julehistorie

[McLoud]

Denne historien kom til meg:

For mange år siden da jeg startet i politiet, visste jeg at

det ville bli mange spesielle dager min familie måtte

feire uten at jeg var tilstede. Å vite det gjorde ikke ting

enklere. Alle disse spesielle anledningene gjorde meg ofte deprimert

og gjorde at jeg følte meg bitter. Å jobbe på julaften var alltid

det værste.

På kvelden julaften for 20 år siden, opplevde jeg at

velsignelse kan komme fordekt som ulykke, og at ære er

mere enn bare et ord.

Jeg kjørte enmannsbetjent patrulje på kveldsskiftet,

og kvelden var kald. Over alt hvor jeg så rundt meg,

fikk jeg påminnelser om høytiden. Familier som pakket gaver

inn i bilene sine, vakre pyntede trær i stuene, Hus og

hager var pyntet og det glitret over alt.

Kvelden hadde vært relativt stille og rolig, med

en del "fille-oppdrag", som igjen gjorde at tiden gikk sent.

Straks etter klokken 22:00 fikk jeg oppkall på radioen,

og ble sendt hjem til en eldre dødssyk mann.

Jeg parkerte patruljebilen min foran et lite hus.

Med førsthehjelpssaker i hånden, gikk jeg opp til

inngangsdøren. På veien opp til huset la jeg merke til

en eldre dame som sikkert var passert de 80.

Han er her inne, sa hun og viste meg inn til et soverom.

Jeg var inne i et hjem som var tydelig preget av at her

bodde det eldre mennesker. Vi passerte gjennom en

stue med en vakker peis som ikke brant. Peishyllen var

full av nips, bilder og andre pyntegjenstander.

En lampe ga et avdempet lys.

I et soverom lå en tynn og grå mann, med et teppe

dratt opp mot sitt kinn. Han hadde et tom og

uttrykksløst blikk, uten håp. Pusten hans var svak,

og det var tydelig han hadde tungt for å puste.

Ved sengen sto en surstofflaske, og nattbordet var fullt av

medisiner.

Han var knapt i live.

Jeg spurte den gamle damen hvorfor hun hadde tilkalt

politiet. Hun nikket i retning av sin syke mann, og

gjorde det klart at det hadde skjedd etter hans ønske.

Jeg så på ham og han møtte blikket mitt med et uttrykk i øynene

som jeg ikke kan beskrive. Han virket plutselig avslappet,

og det så ut som han plutselig hadde funnet en indre ro.

Det lyste fred av han ansikt.

Jeg så rundt meg i rommet nok en gang. På en hylle ved siden av

sengen så jeg et gammelt bilde av en ung pen mann i uniform.

Da skjønte jeg at dette var et bilde av mannen som lå i

sengen, og at dette var en gammel kollega.

Da forsto jeg hvorfor jeg var der.

Jeg så på den gamle mannen, og han vinket meg fram

til sengen med hånden sin. En tynn arm kom fram under dynen

og han tok hånden min. Jeg følte at hånden hans ble slapp,

og jeg så på ansiktet hans.

Det var ingen frykt eller smerte å se. Jeg så bare fred.

Han viste at han var døende, og at hans time var veldig nær.

Jeg vet nå at han var redd for å dø og møte det ukjente, og at han

søkte beskyttelse og trygghet hos en kollega på sin siste reise.

En kjærlig og omsorgsfull Gud hadde stelt det slik at ett

av hans barn skulle leveres i trygghet til Ham.

Æren av å være hans eskorte på reisen tilfalt meg.

Da jeg avsluttet kveldssettet, hadde temperaturen steget betraktelig,

og allt det jeg så rundt meg som kunne minne meg om jul

fikk meg til å smile.

Jeg synes ikke lenger synd på meg selv for at jeg må

jobbe på julaften.

Jeg har valgt et anstendig yrke, og jeg håper at den da den

dagen kommer at jeg også skal legge ut på min siste reise,

så vil det stå en kollega der til å holde MIN hånd og gi

meg trygghet og vise den siste ære.

God jul, spesielt til dere som skal jobbe og gjøre julen hyggelig for andre.

[Gjest LucySky]

Uhu, nå gråt jeg, minst sju timer for tidlig ...

[flisa]

det var vakkert, cowboy!

....men jeg ønsker nok ikke noen kolleger rundt meg når jeg skal fare.....

[McLoud]

det var vakkert, cowboy!

....men jeg ønsker nok ikke noen kolleger rundt meg når jeg skal fare.....

Jeg skjønner jo at dette er litt situasjonsbestemt, hvor man jobber og hva slags koller man har. Hadde jeg jobba hos kemnern, så hadde jeg kanskje sett litt annerledes på det

[flisa]

Jeg skjønner jo at dette er litt situasjonsbestemt, hvor man jobber og hva slags koller man har. Hadde jeg jobba hos kemnern, så hadde jeg kanskje sett litt annerledes på det

Ikke sant?

[Gjest Det gjør jeg nemlig...]

Uhu, nå gråt jeg, minst sju timer for tidlig ...

Gråter du også til Månetoppen?... )

[keinstein]

det var vakkert, cowboy!

....men jeg ønsker nok ikke noen kolleger rundt meg når jeg skal fare.....

Gammelkatten døde hos veterinæren sammen med kosebamsen i kurven sin, det var en verdig død, selv om hun savnet søsteren som døde noen uker før henne.

Verdighet er viktig, og respekt.

Ikke alle får en verdig død dessverre, det har jeg sett flere eksempler på.

[flisa]

Gammelkatten døde hos veterinæren sammen med kosebamsen i kurven sin, det var en verdig død, selv om hun savnet søsteren som døde noen uker før henne.

Verdighet er viktig, og respekt.

Ikke alle får en verdig død dessverre, det har jeg sett flere eksempler på.

(Huff) - jeg må ta meg i å le hver gang du snakker om døde katter. Jeg burde undersøkes - virkelig.

[keinstein]

(Huff) - jeg må ta meg i å le hver gang du snakker om døde katter. Jeg burde undersøkes - virkelig.

Ingen grunn til ikke å le. Katten fikk et rikt liv og en verdig død, den er ikke tjent med medlidenhet.

Jeg har vært med politiet og gått inn til folk som er døde etter julehelgen og etter ferier. Gamle har vært alene hele ferier og de blir ofte funnet døde når de andre kommer hjem. Også sinnslidende tar ofte livet sitt i ferier.

Det er lite verdighet i å ligge uoppdaget i to uker, og blir kun oppdaget pga lukta.

[McLoud]

Ingen grunn til ikke å le. Katten fikk et rikt liv og en verdig død, den er ikke tjent med medlidenhet.

Jeg har vært med politiet og gått inn til folk som er døde etter julehelgen og etter ferier. Gamle har vært alene hele ferier og de blir ofte funnet døde når de andre kommer hjem. Også sinnslidende tar ofte livet sitt i ferier.

Det er lite verdighet i å ligge uoppdaget i to uker, og blir kun oppdaget pga lukta.

Det kan jeg skrive under på.

Desverre.

[keinstein]

Det kan jeg skrive under på.

Desverre.

Det som plager meg er at det er så forbannet uverdig. Scenariet er som følger:

Et oppblåst lik, lyden av brekninger, fluemark, lange gummihansker, hvite frakker og gassmasker med kullfilter. alle klær må vaskes.

Så himmelvidt fra et idyllisk dødsleie som som det er mulig.

[McLoud]

Det som plager meg er at det er så forbannet uverdig. Scenariet er som følger:

Et oppblåst lik, lyden av brekninger, fluemark, lange gummihansker, hvite frakker og gassmasker med kullfilter. alle klær må vaskes.

Så himmelvidt fra et idyllisk dødsleie som som det er mulig.

Vi som har vært med på dette gang etter gang, skal spare alle andre for alt for grafiske framstillinger av slike tragedier synes jeg.

Det er vondt, og det er fælt. La det bli med det.

[keinstein]

Vi som har vært med på dette gang etter gang, skal spare alle andre for alt for grafiske framstillinger av slike tragedier synes jeg.

Det er vondt, og det er fælt. La det bli med det.

Det har de godt av å vite. At julefeiringen har en bakside. Minst halvparten av tilfellene var høyst unødvendig.

[McLoud]

Det har de godt av å vite. At julefeiringen har en bakside. Minst halvparten av tilfellene var høyst unødvendig.

Poenget mitt var at man gir ikke disse ulykkelige mennesker igjen deres verdighet ved å framstille deres dødsleie på en slik måte.

Vi vet vel alle at det er en masse tragiske tilfeller der ute hvor folk dør i ensomhet.

Det er ille, og det er ikke et samfunn som vårt verdig.

[Gjest LucySky]

Gråter du også til Månetoppen?... )

Jeg gråter til det meste, jeg, bare ikke over meg sjøl - som jeg i blant kunne trenge.

[keinstein]

Poenget mitt var at man gir ikke disse ulykkelige mennesker igjen deres verdighet ved å framstille deres dødsleie på en slik måte.

Vi vet vel alle at det er en masse tragiske tilfeller der ute hvor folk dør i ensomhet.

Det er ille, og det er ikke et samfunn som vårt verdig.

Nei, men bevisstgjør kanskje de som kunne løftet en finger for at disse slapp å være alene. Etterpå kommer kanskje angeren og kritikken, da er det for sent, og den er ikke lett å bli kvitt.

[McLoud]

Nei, men bevisstgjør kanskje de som kunne løftet en finger for at disse slapp å være alene. Etterpå kommer kanskje angeren og kritikken, da er det for sent, og den er ikke lett å bli kvitt.

Når jeg startet denne tråden, var det for å fortelle en litt anne julehistorie. En historie som jeg oppfatter som vakker, og er til ettertanke i disse dager.

Når den ender opp med grafiske framstillinger av oppblåste lik, fluer, latexhansker og spying, så mister den sin verdi.

Om webmaster leser dette, ber jeg om at tråden slettes.

[keinstein]

Når jeg startet denne tråden, var det for å fortelle en litt anne julehistorie. En historie som jeg oppfatter som vakker, og er til ettertanke i disse dager.

Når den ender opp med grafiske framstillinger av oppblåste lik, fluer, latexhansker og spying, så mister den sin verdi.

Om webmaster leser dette, ber jeg om at tråden slettes.

Egentlig burde hele virkeligheten slettes. Hadde det vært usant, så skulle jeg vært enig.

Det var snakk om verdighet, og da burde man kanskje utelate uverdighet? Greit for meg, men det løser ikke problemet.

På Ahus pågår nå en sak om verdighet, så det er veldig aktuelt.

[keinstein]

Jeg gråter til det meste, jeg, bare ikke over meg sjøl - som jeg i blant kunne trenge.

Litt underlig å se enkelte som griner over skjebner i såpeserier og i Se og Hør, og så har de det verre sjøl.

Vet ikke om du gjør det :-)

[McLoud]

Egentlig burde hele virkeligheten slettes. Hadde det vært usant, så skulle jeg vært enig.

Det var snakk om verdighet, og da burde man kanskje utelate uverdighet? Greit for meg, men det løser ikke problemet.

På Ahus pågår nå en sak om verdighet, så det er veldig aktuelt.

Jeg er klar over den Ahus-saken, men det endrer ingen ting ved dette.