Kirkeklokken ringer julen inn...

[Gjest jula ja]

Og kirkeklokken har slått ett slag. Er det et slag for rettferdighet i verden, et slag for at Gud er god og tar vare på de fattige og forsvarsløse? Et slag fordi han tar vare på de som ikke kan verge seg mot slag fra sin mann, eller voldsoffere.Et slag for den deprimerte som sitter alene hos seg selv? Et slag for de gamle og syke som sitter alene på gamlehjemmet og knapt får besøk av familien sin? Et slag for den døende, et slag for alkoholikeren, et slag for hun som fryser, for han som gråter? Et slag for den ensomme, forlatte sjel. I mørket?

Det er snart jul. Handelstanden vet ikke hvilke ben de skal stå på for å selge deg varer. De tyter ut av butikkene som maurer fra en maurtue. Be de om å slå rundkast og de gjør det gjerne. Bare de får solgt deg en IPod eller noe annet, som gjerne er dyrere.

Den fete butikksjefen blir rød i sitt tykke griseansikt av opphisselse med tanke på alle pengene som han skal tjene.

Den syke og gamle er glad for et lite besøk. Et håndtrykk. Alkoholikeren som vandrer gatelangs sent juleaften er glad varmestua finnes. Et sted han kan varme seg. Kanskje en liten matbit. Kvinnen føler en inderlig lettelse fordi det tross alt finnes krisesentre i nærheten. Selv om hun må reise 45 minutter med buss. Med 3 barn må hun flykte. En sykepleier ser til den døende. Han har ligget for døden i et par dager nå. Ingen har besøkt han. I et klart øyeblikk føler han en varme. En hånd stryker han over kinnet. Den deprimerte har ingen plass å være. Hun sitter alene hjemme. Tenner et starinlys og tenker tilbake på den gangen livet hennes var annerledes.

Ja det var andre tider.

Det er juleaften. I kirken myldrer det av mennesker. Merkelig er det. Så fullt i kirken er det aldri andre dager. Hvor er de menneskene da? Hva er de opptatt med?

Julen er for meg en stille tid. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som har familie. Som tross alt har venner. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som har en plass hvor jeg kan varme meg. Jeg slipper å fryse. For meg betyr ikke julen å kjøpe dyre julegaver. Det tar jeg avstand fra. Jeg ønsker meg bare en tid sammen med mine kjære. En stille tid.

Jeg klamrer meg til det nære og kjære. Studerer snøfnuggene som daler ned der ute og takker høyere makter for det jeg tross alt har.

Jeg overlevde jo det jeg var gjennom. Men tankene mine går til de som kanskje ikke gjør det. Og det er vondt. Veldig vondt.