Hvem skal jeg velge?

[Gjest (Anonymous)]

Er ikke i noen drømmesituasjon nå. Jeg har vært sammen med en mann i 8 år,(vi er samboere). Vi har det forsåvidt bra, men føler ikke alltid jeg får den respekten jeg fortjener. Når det gjeler sex-livet er det forsåvidt greit/halvdødt. Hadde et dobbeltforhold til en annen mann i et halvt år, hvor jeg følte virkelig jeg ble sett, hørt, forstått og ikke minst sex-livet var helt vanvittig. Trodde ikke jeg hadde slike drifter...Forholdet ble til slutt avslørt (heldigvis), av hans kone som ringte til min samboer!!! Meg og min samboer har hatt en kjempeoppvask, og det viste seg at han hadde hatt one-night-stand med en annen, men ikke hatt kontakt med henne etterpå. Forholdet mitt med han andre ble avsluttet, han har separert seg fra sin kone og jeg fikk ham faktisk ut av hodet (er god til å fortrenge). Meg og min samboer hadde det bra i ca 2 måneder men føler nå at vi er tilbake til det stadiet hvor jeg ikke følte meg sett, hørt eller respektert. Han har nemlig litt problemer med å vise det. Men vi elsker hverandre, og ikke minst viser det hvor høyt han elsker meg når han godtok det som har skjedd, jeg fortjente ikke å få ham tilbake igjen. Men jeg vet ikke om jeg tør sjansen å såre ham på nytt.Når det gjelder mannen jeg hadde dobbeltforhold til, så forguder han meg (kanskje litt for mye...)og jeg er vanvittig glad i ham. Han ringer meg hele tiden og forteller hvor høyt han elsker meg. Ganske forferdelig å elske to stykker på en gang. Det høres dumt ut men det er faktisk mulig. Kan noen gi meg noen råd? Min samboer er ikke gift og har ikke barn.

[Gjest bra det er flere av oss]

Neimen, om jeg vet.

Sitter fortiden selv her og akkurat det samme problemet.

I helga satt jeg heldigvis alene og skrev ca 30 a4 sider omkring problemstillingen. Min separerte ektemann eller elskeren (som er anskaffet etter separasjonen). Problemet her er at elskeren er utro mot samboeren sin.

Men det avhenger vel litt av "skjebne" , hvis det går an å være overtroisk.

Jeg tror jeg har bestemt meg for den fantastiske elskeren, under forutsetning om at hans samboer ikke er som Hillary Clinton, og tilgir han for sine sidesprang, som både er seksuell/følelsesmessig ladet.

Etter 30 A4-sider faller jeg på den som "ser" meg. Man har da ansvar for å ta vare på selv selv, og sine interesser.

Og hvis du vektlegger det å bli sett som den viktigste egenskapen, tror jeg at jeg ville satse på i finne en som gjør det.

Jeg prøver selv å finne ut vilke egenskaper jeg setter mest pris på, for deretter å finne en mann som kan fylle rollen.

Er det en god ide for deg?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Valget du står overfor er vel dypest sett hva du vil prioritere viktigst i et samliv som skal vare. Det henger sammen med dine egne verdier og holdninger, normsettet ditt.