Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei, jeg er en kvinne i slutten av 20 årene som er havnet i et dilemma. Jeg er svært usikker på om jeg skal tørre å satse fremtiden min og få barn med min eks-samboer eller ikke. Det er slutt mellom oss nå, men jeg vet jeg kan få han tilbake om jeg vil.

Vi har vært sammen i over 2 år og samboere like lenge. Høres nok litt rart ut, men vi gled inn i samboerrollen med en gang. Når jeg ser bort fra problemene har vi et godt utgangspunkt med mange felles interesser og felles mål for fremtiden. Begge ønsker seg familie og jeg vet han vil bli en god far.

Problemet er at han lyver om ting som er vanskelig å snakke om eller innrømme. Årsaken til løgnene som har involvert meg var en sak som endte i retten og han har nå nettopp sonet ferdig. Han skammet seg slik over dette at han ikke klarte å fortelle meg om det før ca en mnd etter at det var slutt. Pga saken mistet han jobben og fikk vanskeligheter med å finne seg en ny jobb i bransjen, derfor ønsket han å satse for seg selv. Pga omstendighetene pådro han seg gjeld og dertil videre inkasso, inndragelser og lav kredittverdighet. Soningen var en dom som ikke involverte vold eller skade på andre derfor ville jeg ikke hatt noe problemer med å forstå og takle. Gjelden er en konsekvens som ikke er ubetalelig og derfor ville jeg også forstått dette. Men jeg fikk ikke noen sjanse.

Jeg fikk ikke vite noe om hans økonomiske problemer før hans mor hintet at ikke alt var som det skulle. Når jeg konfronterte han løy han til jeg sa det jeg visste. Han nektet for at han hadde mer gjeld enn det som han nå fortalte om. Etter hvert fannt jeg ut at det var mer gjeld og flere overraskelser ble avslørt. Han løy hver gang. Tilliten ble selvfølgelig brutt ned. Jeg forandret væremåte og mistet respekten for han. Hakket på han og oppførte meg fælt. Men når jeg konfrontertre han klarte jeg å være helt rolig. Jeg fannt tidspunkt å snakke om disse tingene som passet begge. Forsikret han om at jeg elsket han uansett. At det viktige var at han var ærlig. Jeg forklarte nøye at jeg var svært bekymret for han og at det gikk inn på meg at han ikke klarte å snakke om dette. Jeg ønsket at han skulle få en vanlig jobb med lønn hver mnd. Han jobbet med prosjekter som kunne bringe inn god inntekt. Noe fikk han penger for, andre ting har latt vente på seg og venter enda. Ingen beløp var noe å snakke om slik at hans gjeldssituasjon ble ikke forandret. Etterhvert fikk jeg beskjed om å vurdere oss, om jeg ikke taklet hans livsstil. Jeg ga det litt tid før jeg sa til han at dette kunne ikke jeg leve med. Det værste var at han ikke var ærlig. Jeg visste ikke når han hadde penger eller ikke og spurte han ofte om han trengte penger. Jeg hadde dårlig samvittighet om jeg brukte noe på meg selv og var redd for å ha brukt opp alt jeg hadde til forbruk i tilfelle han plutselig trengte penger..og det gjorde han. Jeg forklarte han rolig at jeg måtte få vite hvordan det stod til slik at jeg kunne planlegge min egen økonomi. Likevel hendte det gang på gang at 2 dager etter at jeg spurte om han trengte penger og han sa nei, så måtte han låne litt likevel. Økonomisk utrygghet er forferdelig. Jeg hadde ikke problemer med å betale for meg selv, men jeg var bekymret for hans situasjon.

I dag har han endelig fått jobb og tjener bra. Soningen er ferdig. Jeg klarer ikke å forstå at han har gjort alt han kan for å beskytte seg selv, selv om han visste at dette gikk hardt følelsesmessig ut over meg. Han er nesten 10 år eldre enn meg og jeg forventer vel mer enn dette av en mann. Han ville for enhver pris ikke snakke om økonomi for da kunne samtalen dreie inn på hvorfor han ikke kunne få seg en vanlig jobb og han ønsket ikke å snakke om fengselsstraffen som ventet. Jeg visste jo ingen ting og trodde derfor han var en tufs som bygde luftslott. En mann uten ryggrad som ikke taklet problemene sine. En som gravde alt under teppet. Han har senere forklart at han syns dette var så traumatisk at han ikke taklet å fortelle meg om det. Men de fleste vennene hans visste det og nærmeste familie. Når jeg tilslutt fikk vite hadde det gått nesten en mnd siden jeg hadde gjort det slutt. Jeg advarte han om at jeg ikke taklet flere løgner så da den kom gjorde jeg alvor av trusselen om å gå.

Likevel har han mange gode egenskaper som jeg setter stor pris på og jeg vet at dette har vært en svært vanskelig periode for han. Men likevel? Jeg føler meg dypt sviktet. En må jo være likeverdig i et forhold og i dag er det med svært blandede følelser når jeg snakker med han. Blir irritert og glad samtidig. Vet ikke om jeg er så trist fordi jeg savner han, eller om det er fordi jeg er lei meg over sviket. Fornuften sier jeg ikke skal være hos han, men følelsene sier at jeg kommer til å ha det bra. Jeg er glad i han og vil han det beste, men jeg vil ikke ta sjangsen på at lignende ting skjer i fremtiden. Er så redd for at det er slik han er. At han lyver for å beskytte seg selv og ikke tenker på meg og andre konsekvenser og at dette er noe som ikke kan jobbes med. Det plager meg også at det er jeg som har måtte ta alt ansvar for avgjørelsen om å bli eller gå. Han hadde det jo svært bra med en samboer han kunne falle på om det skulle gå riktig ille. Jeg syns had burde tatt ansvar og gått når han ikke taklet å snakke med meg. Han var klar over at jeg hadde det vanskelig pga hans oppførsel.

Blir svært takknemlig for kommentarer fra andre og fra deg Vennesland.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/211622-skal-skal-ikke/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så lenge han er i slutten av 30 årene så er vel ikke sjangsen så veldig stor for at han endrer seg voldsomt.

Så hvis du synes det er ok å stadig oppleve løgner og økonomisk rot, så er det vel bare å satse på han.

Ja ikke sant. Det sier seg igrunn selv hva som er riktig å gjøre.Takk for svar

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/211622-skal-skal-ikke/#findComment-1543501
Del på andre sider

Hei,

jeg kjente meg igjen i deler av innlegget ditt. Var for noen år siden samboer med en fantastisk fyr. Har aldri hatt det så bra med noen hverken før eller siden. Men i løpet av noen måneder begynte jeg å oppdage at ting ikke var som det skulle være på det økonomiske planet. Han betalte ikke regninger (hverken våre felles regninger eller hans private), han hadde ikke det beløpet han sa han hadde i banken (som vi hadde spart opp til noe spesielt) og han hadde opparbeidet seg mange krav (inkasso) og kredittgjeld.

Gang på gang tryglet og ba jeg om at han skulle fortelle meg alt. Han sa jeg visste alt, men snart oppdaget jeg mer og mer.. og til slutt var det ingen vei tilbake, jeg kunne ikke ha det slik. Det var utrolig vanskelig å bryte med mannen jeg elsket pga økonomiske spørsmål, men jeg synes ikke han ga meg noe valg. Nå er dette en del år siden, og jeg angrer ikke. Vi er faktisk i dag veldig gode venner, men jeg vil aldri kunne stole på en på en måte som man trenger i et forhold.

Lykke til..

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/211622-skal-skal-ikke/#findComment-1543585
Del på andre sider

Gjest Fortid er fortid

Når man har det vanskelig i livet kan man både si og gjøre mye dumt fordi man tenker negativt. Hvis mannen har lært av sine feil, synes jeg han bør få en sjanse. Han må kunne legge problemene fra fortiden bak seg uten at dette skal bli brukt mot han. Alle har vi vel gjort dumme ting vi angrer på.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/211622-skal-skal-ikke/#findComment-1543613
Del på andre sider

Annonse

Når man har det vanskelig i livet kan man både si og gjøre mye dumt fordi man tenker negativt. Hvis mannen har lært av sine feil, synes jeg han bør få en sjanse. Han må kunne legge problemene fra fortiden bak seg uten at dette skal bli brukt mot han. Alle har vi vel gjort dumme ting vi angrer på.

Helt enig med det du sier jeg. Så lenge en lærer av sine feil er de ikke forgjeves.

Men det sviket jeg opplever av at han visste at jeg hadde det vondt pga av livsførselen hans og likevel valgte han å ikke si noe.Det passet aldri. Det passet iallfall ikke å fortelle når vi skulle kjøpe leilighet for da var det så mye som skjedde. Det virker som at han tok for gitt at jeg skulle godta det ulovlige han hadde gjort. Og det hadde han rett i. Det var ikke så farlig at jeg ikke kunne det. Men når han da tydligvis hadde kommet frem til det så klarte han likevel ikke si det til meg.

Det som fikk dråpen til å renne over for meg var at selv om han visst jeg hadde det vanskelig pga hans gjeld og følelsen av at han ikke tok ansvar for det (for det var jo den oppfatningen jeg hadde) var at han løy for å se hvor langt jeg ville gå. Han byttet om innholdet i to brev for å se om jeg hadde lest brevet han egentlig hadde fått. Men han visste at jeg snikleste posten hand for det var jo på den måten jeg fannt ut det meste av hans gjeld på. Jeg tror han løy her også for det jeg fannt ut av visste jeg ikke fra før, og jeg tror han ville skjule det også.

Jeg snikleste nemlig posten hans når han fikk brev fra de han skyldte penger til. Jeg var jo redd for at han viklet seg inn i mer gjeld, og jeg har hørt historier om samboere som blir svindlet av sin "kjære". Jeg var jo redd for at det skulle skje meg. Han ville jo ikke snakke om økonomi. Han følte at det var overtramp fra min side å gjøre slikt. Men hva var egentlig riktig å gjøre?

Han ville at jeg ikke skulle bry meg og bekymre meg over hans problemer, men det er jo ikke så lett når en vet at den en er glad i er i vanskeligheter.

Jeg er enig i at fortid er fortid, men har vanskeligheter å forstå at han kunne gjøre dette mot meg. Beskytte seg selv slik for enhver pris. Likevel sier han at det værste som kunne skje var at jeg forlot han, men det var jo det han gamblet med når han aldri klarte å få ut fingeren.

Tusen takk til alle som har svart og til nye som vil kommentere.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/211622-skal-skal-ikke/#findComment-1543953
Del på andre sider

Helt enig med det du sier jeg. Så lenge en lærer av sine feil er de ikke forgjeves.

Men det sviket jeg opplever av at han visste at jeg hadde det vondt pga av livsførselen hans og likevel valgte han å ikke si noe.Det passet aldri. Det passet iallfall ikke å fortelle når vi skulle kjøpe leilighet for da var det så mye som skjedde. Det virker som at han tok for gitt at jeg skulle godta det ulovlige han hadde gjort. Og det hadde han rett i. Det var ikke så farlig at jeg ikke kunne det. Men når han da tydligvis hadde kommet frem til det så klarte han likevel ikke si det til meg.

Det som fikk dråpen til å renne over for meg var at selv om han visst jeg hadde det vanskelig pga hans gjeld og følelsen av at han ikke tok ansvar for det (for det var jo den oppfatningen jeg hadde) var at han løy for å se hvor langt jeg ville gå. Han byttet om innholdet i to brev for å se om jeg hadde lest brevet han egentlig hadde fått. Men han visste at jeg snikleste posten hand for det var jo på den måten jeg fannt ut det meste av hans gjeld på. Jeg tror han løy her også for det jeg fannt ut av visste jeg ikke fra før, og jeg tror han ville skjule det også.

Jeg snikleste nemlig posten hans når han fikk brev fra de han skyldte penger til. Jeg var jo redd for at han viklet seg inn i mer gjeld, og jeg har hørt historier om samboere som blir svindlet av sin "kjære". Jeg var jo redd for at det skulle skje meg. Han ville jo ikke snakke om økonomi. Han følte at det var overtramp fra min side å gjøre slikt. Men hva var egentlig riktig å gjøre?

Han ville at jeg ikke skulle bry meg og bekymre meg over hans problemer, men det er jo ikke så lett når en vet at den en er glad i er i vanskeligheter.

Jeg er enig i at fortid er fortid, men har vanskeligheter å forstå at han kunne gjøre dette mot meg. Beskytte seg selv slik for enhver pris. Likevel sier han at det værste som kunne skje var at jeg forlot han, men det var jo det han gamblet med når han aldri klarte å få ut fingeren.

Tusen takk til alle som har svart og til nye som vil kommentere.

En del typer problemer kan man (til en viss grad) få til å "forsvinne" ved å la være å tenke på dem / forsøke å fortrenge dem.

Økonomiske problemer er ikke blant disse.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/211622-skal-skal-ikke/#findComment-1544684
Del på andre sider

Solveig Vennesland, Familierådgiver

Hei!

Det virker som om du har god innsikt i hvordan din ekskjæreste har virket på deg. Jeg synes du var tøff og tydelig som klarte å sette grenser og ta konsekvensene av det du ikke ville ha mer av, juks og løgn.

Det er bra du skiller mellom hva fornuften din sier, og at følelsene sier noe annet når det gjelder veien videre eventuelt med ham. I kjærlighet må følelsene telle og få stor plass. Men følelser kan også lure oss, slik at virkeligheten blir usynlig så lenge følelsene er varme og gode, men blir en skikkelig nedtur når følelsene avtar og hverdagslivet tar til. Åpenhet og god kommunikasjon er nødvendig for at kjærester skal bli gode samlivspartnere. Da handler det om noe mer enn følelser.

Slik jeg oppfatter deg og din beskrivelse av din ekspartner, virker det som om dere har ulike holdninger til økonomi og ærlighet. Dette er to sentrale områder for samlivspartnere som vil bygge et felles liv. Penger har makt i seg langt utover det å være et byttemiddel. Derfor må du være kritisk til en person som du vil bo under sammen tak med, dersom økonomien ikke er et åpent tema mellom dere. Det er mange måter å ordne økonomien på for par, men hemmeligholdning og lyving ødelegger forholdet og tilliten.

For å avklare om du skal ta opp forholdet med eksen din igjen, synes jeg du skal gå forsiktig fram. Forsøk å være ærlig overfor ham fra dag en, med at du er usikker på om du vil satse, men at du har følelser for ham. Si åpent at historien fra forrige gang skremmer deg.

Hvis ikke han respekterer deg, og ikke vil snakke om saken, er det et dårlig tegn. Det viktige for deg er vel å sjekke ut om historien har gitt mannen innsikt i sitt eget liv og vekket ham nok til å justere seg selv, for å unngå liknende historier i fremtiden. Det må du få tak i, og det tar tid, før du kaster deg i armene på mannen og flytter sammen med ham uten videre.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/211622-skal-skal-ikke/#findComment-1545928
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...