Gjest søker råd Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Jeg har en samboer som fortalte meg idag at han ikke vil mer. dette skjedde over telefon. Han kommer imorgen og da skal vi snakke sammen. Jeg orker ikke å leve uten han, elsker han.Hva bør jeg gjøre imorgen?Noen som har gode råd? 0 Siter
Gjest Ekornes Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Du må fortelle mer hvis du ønsker noen råd. 0 Siter
McLoud Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Du bør sette deg ned og høre på hva vedkommende har å si, og ta det derfra. Synes det er bedritent å komme med slike meldinger over telefon når dere alikevel skal møtes i morgen. 0 Siter
Gjest snøball Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Søker trøst i gode venner, som kjenner deg og vet hva som vil gjøre deg glad. Vi vet ingenting om situasjonen din, eller deg, og ord hjelper ikke så veldig mye i slike situasjoner. Hvis han har bestemt seg kan du heller ikke gjøre noe. Ta tiden til hjelp, det blir nok bedre. 0 Siter
Gjest søker råd Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Du må fortelle mer hvis du ønsker noen råd. Jeg har slitt endel psykisk i det siste. Og det takler han ikke, sier han. Han vil ikke bo mere sammen med meg, han skal flytte på dagen. Tilbake sitter jeg i en leilighet og har 3 måneder på å komme meg ut. Akkurat det skal vel gå bra, men jeg er så fryktelig glad i han! Vi skulle forlove oss på nyttårsaften og alt virket ok. Vi har hatt en ganske tøff tid begge to, han har slitt endel jobbmessig med å få unna ting, og jeg har slitt psykisk. Tilsammen er vel dette en snøball som har rullet. Jeg sa til han på tlf at vi kunne søke råd hos en rådgiver, at jeg kunne legge meg inn på psyk om han ville det, at jeg var villig til å gjøre absolutt alt for å redde forholdet, men han sa bare nei hele tiden. Så sa han: jeg kan være vennen din (kamerat). Jeg orker ikke å ha en kjæreste som jeg elsker overalt på jord "bare" som en kamerat. Så sa han at han ville ta en laaaanng pause. Han sier forskjellige ting hele tiden. Det er vanskelig å forholde seg til. Men hva er de masgiske ordene? Det lille håpet som er igjen? 0 Siter
Gjest snøball Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Jeg har slitt endel psykisk i det siste. Og det takler han ikke, sier han. Han vil ikke bo mere sammen med meg, han skal flytte på dagen. Tilbake sitter jeg i en leilighet og har 3 måneder på å komme meg ut. Akkurat det skal vel gå bra, men jeg er så fryktelig glad i han! Vi skulle forlove oss på nyttårsaften og alt virket ok. Vi har hatt en ganske tøff tid begge to, han har slitt endel jobbmessig med å få unna ting, og jeg har slitt psykisk. Tilsammen er vel dette en snøball som har rullet. Jeg sa til han på tlf at vi kunne søke råd hos en rådgiver, at jeg kunne legge meg inn på psyk om han ville det, at jeg var villig til å gjøre absolutt alt for å redde forholdet, men han sa bare nei hele tiden. Så sa han: jeg kan være vennen din (kamerat). Jeg orker ikke å ha en kjæreste som jeg elsker overalt på jord "bare" som en kamerat. Så sa han at han ville ta en laaaanng pause. Han sier forskjellige ting hele tiden. Det er vanskelig å forholde seg til. Men hva er de masgiske ordene? Det lille håpet som er igjen? Det ligger nok mer bak det, høres det ut som. Kan ikke du se hvordan det går i morgen, og fortelle oss mer da? snodig av han å fortelle alt over tlf, istedenfor å vente til i morgen, men han sier nok mer da. Kanskje han har tenkt på det lenge, og vil gjøre det slutt før det går for langt? (forlovelsen) 0 Siter
Gjest Ekornes Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Jeg har slitt endel psykisk i det siste. Og det takler han ikke, sier han. Han vil ikke bo mere sammen med meg, han skal flytte på dagen. Tilbake sitter jeg i en leilighet og har 3 måneder på å komme meg ut. Akkurat det skal vel gå bra, men jeg er så fryktelig glad i han! Vi skulle forlove oss på nyttårsaften og alt virket ok. Vi har hatt en ganske tøff tid begge to, han har slitt endel jobbmessig med å få unna ting, og jeg har slitt psykisk. Tilsammen er vel dette en snøball som har rullet. Jeg sa til han på tlf at vi kunne søke råd hos en rådgiver, at jeg kunne legge meg inn på psyk om han ville det, at jeg var villig til å gjøre absolutt alt for å redde forholdet, men han sa bare nei hele tiden. Så sa han: jeg kan være vennen din (kamerat). Jeg orker ikke å ha en kjæreste som jeg elsker overalt på jord "bare" som en kamerat. Så sa han at han ville ta en laaaanng pause. Han sier forskjellige ting hele tiden. Det er vanskelig å forholde seg til. Men hva er de masgiske ordene? Det lille håpet som er igjen? Hvis han vil flytte på dagen, virker det som om begeret forlengst er fullt. Du skyver han bare fra deg om du klamrer deg til han. Hvis du viser handlekraft til å rydde litt opp i dine problemer, kan han bli mer interessert i deg. Lykke til. 0 Siter
Gjest bry Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Det var trist.... Men du klarer å leve uten han,du levde jo før du traff han..... Det blir nok vondt for deg en stund,men du kommer over det. Da var det ikke meningen at dere skulle være sammen,sjebnen har sikkert andre planer for deg. Om noen år sitter du kanskje og tenker"så bra det skjedde,ellers hadde jeg aldri møtt....." Så det er sikkert meningen. Ta godt vare på deg selv. 0 Siter
Zingara Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Det ligger nok mer bak det, høres det ut som. Kan ikke du se hvordan det går i morgen, og fortelle oss mer da? snodig av han å fortelle alt over tlf, istedenfor å vente til i morgen, men han sier nok mer da. Kanskje han har tenkt på det lenge, og vil gjøre det slutt før det går for langt? (forlovelsen) Helt enig med Ekornes her, hvis han virker så bestemt tyder det på at begeret for lengst er fullt, og som sagt er det da lite lurt å klamre seg fast til han. Tid er det eneste som hjelper i slike situasjoner syns i hvertfall jeg. Er du likevel så bestemt på at det er han du vil ha bør du som Ekrones sier fange interessen hans på ny, Lykke til! 0 Siter
Gjest snøball Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Helt enig med Ekornes her, hvis han virker så bestemt tyder det på at begeret for lengst er fullt, og som sagt er det da lite lurt å klamre seg fast til han. Tid er det eneste som hjelper i slike situasjoner syns i hvertfall jeg. Er du likevel så bestemt på at det er han du vil ha bør du som Ekrones sier fange interessen hans på ny, Lykke til! Hmm..skrevet til feil person kanskje? 0 Siter
Gjest syprezz Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Denne situasjonen må du bare leve med. Du er ikke den første. Du ødelegger livet ditt hvis du dveler for mye ved fortida. 0 Siter
Zingara Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Hmm..skrevet til feil person kanskje? ups sorry, er ikke helt inni DOL enda.. så her ble det vel litt feil ja, at jeg har nådd bunnen i vinflaska hjelper heller ikke særlig på 0 Siter
Gjest -lonelyP Skrevet 26. desember 2005 Skrevet 26. desember 2005 Har selv slitt litt for en tid tilbake. Hadde en lett depresjon. Jeg bodde alene og lengtet fælt etter å ha en der sammen med meg (lengter fremdeles etter det da men..) Men jeg tror ikke jeg hadde ønsket å bo sammen med en som var der jeg var da. Hardt og brutalt å si ja, men du trenger nok tid til å jobbe med deg selv fremover. Han vil være der for deg som en venn, benytt deg av det som en avkobling innimellom. Jobb med deg selv, det gjør du sikker allerede. Når alt det psykiske kjøret er over eller blir lettere, hvem vet, kanskje han kommer tilbake til deg. Han er jo glad i deg i og med dere hadde planer om forlovelse. Verden går ikke under. Jeg har ingen peiling på forhold og hvordan få det til å fungere, men jeg har erfaring med kjærlighetssorg... i bøtter og spann. Det er EN ting jeg vet, det går alltid over før eller siden. 0 Siter
Gjest sandex Skrevet 28. desember 2005 Skrevet 28. desember 2005 Ikke trygle og be iallefall ! Gjør deg sterk! Det er flere fisker i havet... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.