felleseie eller særeie ved ekteskap?

[alannia]

Ble inspirert av tråden "Ektefeller og gjeld". Jeg er ung, men har kanskje en lovende karriere foran meg. Men samtidig har kanskje min fremtidig ektemann også det. Det kan slå begge veier. Om vi skal gifte oss i dag, ville jeg ha tatt ut æreie?

Personlig har jeg ikke kommet frem til en konklusjon. Men med tanke på at mye kan skje i fremtiden, og mange har angret seg bittert, på det ene eller det andre valget. Tenker på Jessica Simpson som hardnakket ville ha felleseie, og nå skulle gjeren ha vært foruten?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=298848

Hva ville dere ha gjort, om dere skulle ha stått foran valget nå?

[Gjest Zuleika]

Den gangen jeg giftet meg var vi unge og eide ingenting. Vi bygget alt opp sammen og delte likt uten problemer da vi ble skilt etter langt ekteskap.

I dag har jeg ikke tenkt å gifte meg igjen i det hele tatt, og tviler på at jeg kommer til å bli samboer heller;) Jeg har levd mitt familieliv med hus, hage og små barn og den epoken er ferdig. Det er ikke aktuelt for meg å gi slipp på min økonomiske frihet eller annen frihet for øvrig.

Hva jeg ville gjort hvis jeg var ung og skulle stifte familie nå er for hypotetisk for meg.

[Gjest felleseie]

Jeg synes i de fleste tilfeller at vediskapning som har skjedd i løpet av ekteskapet, skal deles likt. Både underveis, og ved en evt skilsmisse.

Svært ofte vil den enes mulighet til å gjøre karriere en periode, være avhengig av at den andre stiller ekstra opp for familien (og omvendt, at resten av familien har nytt godt av at den ene har tjent godt). Min mann tok det meste av familieforpliktelsene når jeg tok doktorgraden. I årene før dette var jeg hjemme i lange permisjoner, mens han jobbet mye og tjente godt. Nå er det jeg som tjener mest.

Slike ting er uforutsigbare, om min karriere stoppet opp pga helse etter svangerskap og fødsler, synes jeg at jeg skulle hatt like stor del i hans lønn etc, på samme måte som han nå lever godt bla på min lønn.

Har man allerede skapt større verdier, og / eller at man allerede har særkullsbarn, eller man har mottatt stor arv, kan det ofte stille seg annerledes. Men det man skaffer seg mens man er et par, er greiest å dele likt, hvis man har et livslangt perspektiv på parforholdet (uten garanti for om det holder, selvsagt)

[asterix]

Vi eide ikke nåla i veggen da vi giftet oss. For oss var felleseie helt selvfølgelig. Ser ikke helt poenget med ekteskap jeg for min del om man fortsatt skal ha deling på mitt og ditt hele veien.

Og for vår del har jo dessuten absolutt all verdiskapning i familien foregått etter at vi giftet oss. At en av oss skulle hatt rett til en større del en den andre om den ene tilfeldigvis hadde hatt mer lønn enn den andre pga valg vi i fellesskap hadde tatt i løpet av ekteskapet,hadde jo blitt helt feil.

Ville gjort akkurat det samme om vi skulle valgt igjen.