bo hjemme....

[Gjest bør jeg være flau over dette?]

Hei! jeg er ei jente på 22,snart 23 år som fortsatt bor hjemme. føler at enkelte syns det er teit at jeg bor hjemme når jeg er så "gammel". men gjør jo det fordi jeg er student og da slipper jeg å ta opp lån... er det bare jeg som er rar, eller er det fornuftig? er nesten så jeg er flau over å si at jeg bor hjemme hos foreldrene mine når noen spør om jeg har kjøpt leiligheten jeg bor i....eh... Trives uansett hjemme jeg. har det kjempe bra:-)

God jul til alle sammen forresten! :-)

[Gjest anna mariah]

neida, i andre land er det normalt. italia f.eks. bare dumt å sløse bort penger en kan spare på å bo hjemme. synes jeg.

[Gjest Zuleika]

En kollega av meg flyttet hjemmefra rett før jul. Hun ble førti siste sommer.

[Ørkenvandreren]

Økonomisk sett forstår jeg at det er lukrativt å bo hjemme. Men aldermessig er det vel på tide å stå på egne bein, ja.....

[Gjest LucySky]

neida, i andre land er det normalt. italia f.eks. bare dumt å sløse bort penger en kan spare på å bo hjemme. synes jeg.

Det kommer vel helt an på hvordan en trivs med foreldrene sine.

Jeg bodde hjemme da jeg studerte (stort hus, god plass, greie foreldre), særlig fordi jeg visste jeg ville ha problemer med å betale tilbake ev. studiegjeld med den jobben jeg hadde i utsikt.

Så giftet jeg meg og flyttet til en annen kant av landet da jeg var 23 år. Ble skilt fire år etter, og foreldrene mine lot meg bo hos seg en lang stund. Jeg fikk to rom å boltre meg på, de brydde seg ikke om når jeg kom eller gikk (de lot i alle fall som det, med vekslende hell )

Jeg betalte for meg, noe de trengte for de var begge minstepensjonister da. Tre år etter traff jeg min nåværende mann og flyttet ut. Det var veldig godt å vite at jeg hadde foreldrene mine å ty til, ikke bare fordi de hadde plass å tilby, men fordi vi ikke gikk hverandre såpass på nervene at det hadde vært vanskelig.

Jeg kan godt tilføye at jeg var en nervøs og engstelig person den gangen, og sikkert syntes det var tryggest å slippe å forholde meg til total pengemangel og slemme husverter.

Men jeg syns ikke at den lange tiden hjemme har satt meg tilbake på noen måte når det gjelder å være selvstendig og voksen nå.

[martis]

Jeg er 23 og flyttet hjem igjen til foreldrene mine i fjor sommer.

Nå etter jul skal jeg starte på sykepleierutdanning i byen, og kommer til å bo hjemme en stund til for å slippe alt for mye studielån.

Til tider kan det være både flaut og irriterende å bo hjemme. Folk rundt meg hele tiden, må si ifra hvor jeg drar om jeg skal noe. Sjeldent være helt alene.

Fordelene er jo gratis mat (lager ofte middagen), låner bil så ofte jeg vil. Søsken har flytta ut, så det er greit. i tillegg til å slippe å ta opp studielån. Men på sikt kommer jeg til å finne meg noe for meg selv.

Har forresten en slektning som fortsatt bor hjemme (bodd hjemme hele livet sitt), hun er 43... da hadde jeg vært flau da.

[Gjest Vinteren]

Du kan da stå på egne bein, selv om du bor hjemme? Synes ikke det er noe å være flau over i det hele tatt! Har ei niese på din alder som fortsatt bor hjemme, men det er ikke noe avhengighet (usunn avhengighet, that is) der i gården. Bo hjemme så lenge du kan! Det kan være både både økonomisk og koselig! Dessuten tyder det på at du har et godt forhold til dine foreldre, og det er bra!

[tonie]

Egentlig synes jeg at så voksne folk burde vært ut av redet for lengst, men sånn som det har blitt på boligmarkedet mange steder skjønner jeg at mange velger å bo hjemme.

Hvis du bor i Oslo må du jo jobbe deg halv ihjel for å ha råd til en hybelleilighet. Så,hvis du bor på et sted der det koster flesk å bo synes jeg ikke du trenger å være flau. Da har sikkert de du kjenner også forståelse for at du velger å bo hjemme.

Du bør bidra med noen kroner til matbudsjettet. Jeg ville syntes det var utrolig flaut å snylte helt og holdent på opphavet som 23-åring.

[mrxx]

Jeg synes ikke det er noe å være flau over. Du er tross alt ikke så gammel, men hovedgrunnen er at du er student. Jeg synes det er helt ok at du bor hjemme så lenge du er student.

[tonie]

neida, i andre land er det normalt. italia f.eks. bare dumt å sløse bort penger en kan spare på å bo hjemme. synes jeg.

Det er veldig vanlig i Italia, ja. "Gutta" blir dulla med av mamma til de er gamle menn. De finner seg jo aldri koner, for det er naturlig nok ingen kvinner som er villige til å leve sammen med slike forvokste barn.

[willow]

jeg synes det er smart. du sparer masse økonomisk sett. så lenge du gir det selv utfordringer og ansvar, sånn at du likevel modnes og kan sies å ta vare på deg selv, ser jeg ikke noe problem med det. om man bor hjemme etter man er atten synes jeg det er greit om man skal ha mer ansvar i huset, på lik linje som man ville hatt om man bodde i egen kåk. f.eks betale sin del av leia, mekke mat, handle, fikse ting. da lærer man litt av de tingene man ville lært om man uansett ville lært om man flyttet ut. jeg valgte å flytte ut fordi jeg ikke kunne utstå mine foreldre. flott at du faktisk takler å bo under samme tak som dem. bra greier.

[Hønemoren]

Du er da ikke "så" gammel. Min eldste sønn bodde hjemme til han var 27 enda han hadde jobba noen år da. Fikk spart seg opp penger for å ha noe å starte med til egen leilighet og gjeldfri bil. Han betalte litt for seg hjemme og var flink til å hjelpe til. Vi synes dette var en grei ordning, jeg savner han jeg...!

Godt nytt år!

[Lillemus]

Neida. Jeg bodde hjemme hos mamma til jeg var 24. Betalte en slant i mnd det siste året og gjorde vel min skjerv av middagslaging og slikt.

[Gjest Timari]

nei, jeg synes det er en god løsning. Så lenge du har et godt forhold til dine foreldre, og likevel kan frigjøre deg fra dem så ser jeg ikke noen problemer med det. Du sparer jo masse penger også da:)

Jeg bodde hjemmme for et år siden pga langvarig sykdom og når jeg sa det så hørte jeg også noen kommentarer som "jasså, for tøft å bo alene". Som om jeg måtte forsvare dette å bo ett år hjemme som 24 åring

Nei, så lenge du trives og har et godt forhold til foreldrene dine (noe jeg misunner deg) så Go for it!!.

[mariaflyfly]

Det er jo fornuftig å bo hjeme mens man studerer. Men jeg hadde ikke gjort det.

Synes ike det er noe å være flau over. Hadde du vært over 30, ja så kanskje...

[Gjest bør jeg være flau over dette?]

Det kommer vel helt an på hvordan en trivs med foreldrene sine.

Jeg bodde hjemme da jeg studerte (stort hus, god plass, greie foreldre), særlig fordi jeg visste jeg ville ha problemer med å betale tilbake ev. studiegjeld med den jobben jeg hadde i utsikt.

Så giftet jeg meg og flyttet til en annen kant av landet da jeg var 23 år. Ble skilt fire år etter, og foreldrene mine lot meg bo hos seg en lang stund. Jeg fikk to rom å boltre meg på, de brydde seg ikke om når jeg kom eller gikk (de lot i alle fall som det, med vekslende hell )

Jeg betalte for meg, noe de trengte for de var begge minstepensjonister da. Tre år etter traff jeg min nåværende mann og flyttet ut. Det var veldig godt å vite at jeg hadde foreldrene mine å ty til, ikke bare fordi de hadde plass å tilby, men fordi vi ikke gikk hverandre såpass på nervene at det hadde vært vanskelig.

Jeg kan godt tilføye at jeg var en nervøs og engstelig person den gangen, og sikkert syntes det var tryggest å slippe å forholde meg til total pengemangel og slemme husverter.

Men jeg syns ikke at den lange tiden hjemme har satt meg tilbake på noen måte når det gjelder å være selvstendig og voksen nå.

tusen takk for alle svar!! fint å høre at så mange syns det er fornuftig-takker:-)

Ha en fortsatt fin jul...