Skal i praksis å jobbe med en pasient som har MS

[Gjest Praksisstudenten]

Har noen erfaring om hvordan dette er og hva som er viktig for meg å tenke gjennom?. Hvilke oppgaver får jeg tro med tanke på medisiner , oppfølging ovs?. Skal skrive fagoppgave på 20 sider i sammengheng med dette med analyse, mål og tiltak. Synes dette er en utfordring,og veldig spennende. Tar i mot råd og tips med stor takk.

[Gjest Timari]

vel hva er det du studerer? kanskje litt lettere å gi deg råd da hvis vet om du er medisinerstudent, syke eller vernepleierstudent. Eller noe annet for den saks skyld:)

[org]

Mora mi døde av ms. Dvs hun døde av organsvikt som kom av ms.

Det som er viktigst å huske på, er at ikke to personer med ms har akkurat samme type. Enkelte har knapt ikke plager, mens andre blir sterkt pleietrengende på kort tid.

Psykiske belastninger er viktig faktor til forverrelse.

Psykiske plager pga eller i tillegg til ms kan være veldig plagsomme, både for pasienten selv og pårørende(!) samt pleiepersonell.

Hvis du vil, kan du maile meg. Legg ut en anonym adresse her (min er ikke så veldig anonym), så svarer jeg gjerne.

[Gjest Calóni]

Som en under her sier, så kommer det helt an på type praksis. Jeg går utifra at du er i høyere utdanning?

Vernepleiere, sykepleiere, leger, ergoterapeuter og sikkert flere kan ha praksis hos slike brukere, og arbeidsoppgavene vil da variere. Hvor lang er praksisen? Er det "hjemme-hos-praksis" slik at det er kun du og han med MS hele tiden? Eller er du i praksis på en instituasjon eller et annet sted?

Jeg har jobbet med flere med muskelsykdommer, og kan gjerne svare deg, men du må konkretisere litt mer først!

[Gjest Praksisstudenten]

Som en under her sier, så kommer det helt an på type praksis. Jeg går utifra at du er i høyere utdanning?

Vernepleiere, sykepleiere, leger, ergoterapeuter og sikkert flere kan ha praksis hos slike brukere, og arbeidsoppgavene vil da variere. Hvor lang er praksisen? Er det "hjemme-hos-praksis" slik at det er kun du og han med MS hele tiden? Eller er du i praksis på en instituasjon eller et annet sted?

Jeg har jobbet med flere med muskelsykdommer, og kan gjerne svare deg, men du må konkretisere litt mer først!

Jeg er vernepleiestudent. Praksisen er på en bo og servicesenter for pleietrengende. Jeg skal da ha en bruker/pasient som jeg skal følge under denne praksisen på ca 3 mnd som har MS.

[rose23]

vel hva er det du studerer? kanskje litt lettere å gi deg råd da hvis vet om du er medisinerstudent, syke eller vernepleierstudent. Eller noe annet for den saks skyld:)

Jeg kjenner et par stykker som har MS, og det verste de vet er å bli behandlet som krøplinger! Pleiere som kommer å dikker og daller, prater om været og spør om han har lyst å prøve silkemaling.

Hodet er det ingenting i veien med, snakk med pasienten som du ville gjort til hvilken som helst voksen person. Det setter han/hun nok pris på.

[Gjest Praksisstudenten]

Mora mi døde av ms. Dvs hun døde av organsvikt som kom av ms.

Det som er viktigst å huske på, er at ikke to personer med ms har akkurat samme type. Enkelte har knapt ikke plager, mens andre blir sterkt pleietrengende på kort tid.

Psykiske belastninger er viktig faktor til forverrelse.

Psykiske plager pga eller i tillegg til ms kan være veldig plagsomme, både for pasienten selv og pårørende(!) samt pleiepersonell.

Hvis du vil, kan du maile meg. Legg ut en anonym adresse her (min er ikke så veldig anonym), så svarer jeg gjerne.

[email protected], tar gjerne mot mail fra deg.

[Gjest Calóni]

Jeg er vernepleiestudent. Praksisen er på en bo og servicesenter for pleietrengende. Jeg skal da ha en bruker/pasient som jeg skal følge under denne praksisen på ca 3 mnd som har MS.

Jeg vil tro at du i starten vil være i følge med den som har ansvar for din opplæring, og som opprinnelig skulle tatt seg av denne pasienten. Du vil få mer opplæring enn om du skulle begynt der som ansatt, fordi du tross alt bare er en student i praksis.

Etterhvert som du blir bedre kjent med brukeren blir du nok mer og mer alene med ham, ev. at noen bare blir med inn for å bistå. Ofte er muskelsyke pasienter tunge å stelle, slik at det er naturlig å være to i alle stellesituasjoner.

Det er viktig at du selv viser initiativ til å ville lære, og til å ville prøve deg. Samtidig må du si ifra når du føler deg utrygg, og de kan aldri kreve av deg at du skal utføre oppgaver som du ikke føler deg trygg på.

Kontakten med pasienten er selvsagt viktig. Ikke snakk over hodet på ham (det spørs jo selvsagt på hans kognitive tilstand), og husk at alle skal behandles med respekt. Noen kan være svært nærtagende, kanskje de har problemer med å innse at de trenger å bruke bleie eller trenger hjelp til å vaske seg. Vær varsom, og prøv å gjøre alt så naturlig som mulig.

Medisinering vil jeg ikke tro du får -ansvar- for. Men dersom pasienten av og til trenger sprøyter (insulin feks), så får du sikkert opplæring i dette. Pasienten kan også bruke andre medikamenter som tas oralt, eller han kan trenge å bli satt klyster på jevnlig. Alt dette skal du få opplæring i før du begir deg ut på. Det er litt forskjellig praksis på hvor mye av medisindelen som praksisstudenter får gjøre. Men, som jeg sa i stad, og jeg ikke får presisert nok: Ikke utfør oppgaver du ikke føler deg trygg på! De som skal følge deg opp blir bare glade for at du selv viser hvor grensene dine går. Det gjør at de kan stole på deg.

Håper du fikk litt nyttig info ut av dette innlegget. Lykke til!

[Gjest Praksisstudenten]

Jeg vil tro at du i starten vil være i følge med den som har ansvar for din opplæring, og som opprinnelig skulle tatt seg av denne pasienten. Du vil få mer opplæring enn om du skulle begynt der som ansatt, fordi du tross alt bare er en student i praksis.

Etterhvert som du blir bedre kjent med brukeren blir du nok mer og mer alene med ham, ev. at noen bare blir med inn for å bistå. Ofte er muskelsyke pasienter tunge å stelle, slik at det er naturlig å være to i alle stellesituasjoner.

Det er viktig at du selv viser initiativ til å ville lære, og til å ville prøve deg. Samtidig må du si ifra når du føler deg utrygg, og de kan aldri kreve av deg at du skal utføre oppgaver som du ikke føler deg trygg på.

Kontakten med pasienten er selvsagt viktig. Ikke snakk over hodet på ham (det spørs jo selvsagt på hans kognitive tilstand), og husk at alle skal behandles med respekt. Noen kan være svært nærtagende, kanskje de har problemer med å innse at de trenger å bruke bleie eller trenger hjelp til å vaske seg. Vær varsom, og prøv å gjøre alt så naturlig som mulig.

Medisinering vil jeg ikke tro du får -ansvar- for. Men dersom pasienten av og til trenger sprøyter (insulin feks), så får du sikkert opplæring i dette. Pasienten kan også bruke andre medikamenter som tas oralt, eller han kan trenge å bli satt klyster på jevnlig. Alt dette skal du få opplæring i før du begir deg ut på. Det er litt forskjellig praksis på hvor mye av medisindelen som praksisstudenter får gjøre. Men, som jeg sa i stad, og jeg ikke får presisert nok: Ikke utfør oppgaver du ikke føler deg trygg på! De som skal følge deg opp blir bare glade for at du selv viser hvor grensene dine går. Det gjør at de kan stole på deg.

Håper du fikk litt nyttig info ut av dette innlegget. Lykke til!

Tusen hjertelig takk for svar. Fikk litt å tenke over.

Godt nyttår!