Hva skjer når man sender en bekymringsmelding til barnevernet?

[Gjest bekymringsmelding]

Hvis man er bekymret for et lite barn som ikke ser ut til å ha det særlig bra hjemme og alltid går i skitne klær og virker trist og ulykkelig. Hva slags konsekvenser vil det få å sende en bekymringsmelding til barnevernet?

hørt at de er forpliktet til å ta seg av meldingen innen EN uke, men hva går det ut på?

Ringer de familien og sier at de kommer på hjemmebesøk, eller tar den kontakt med den lokale helsetjenesten og får dem til å innnkalle familien så de ikke vet at det er en bekymringsmelding eller?

Det er en venninnne av meg som vurderer å gjøre dette med naboens barn. Jeg har ikke sett jenta så jeg kan ikke uttale meg. Men jeg lurer på hva som skjer når man sender en bekymringsmelding

[Velouria]

Foreldrene får brev om å møte opp på barnevernskontoret til samtale.

Venninnen din kan være anonym om hun vil, men det er sånt hun får beskjed om når hun kontakter barnevernet.

Men jeg tror de har lenger enn en uke på seg, barnevernet altså, før de må ha kontakt med foreldrene.

[Gjest bekymringsmelding]

Foreldrene får brev om å møte opp på barnevernskontoret til samtale.

Venninnen din kan være anonym om hun vil, men det er sånt hun får beskjed om når hun kontakter barnevernet.

Men jeg tror de har lenger enn en uke på seg, barnevernet altså, før de må ha kontakt med foreldrene.

ja jeg kan ikke fatte at de skal klare å håndtere alle meldinger innen En uke.

[Velouria]

ja jeg kan ikke fatte at de skal klare å håndtere alle meldinger innen En uke.

Det kommer jo selvsagt ann på kapasiteten der som alle andre steder, i småkommuner går det som regel fortere enn i storbyer.

Det burde selvsagt ikke være sånn, men ..

Og det som er enda verre er at om du sender bekymringsmelding en dag og en annen gjør det en uke etter får barnevernet mer tid på seg. Det burde jo være omvendt ikke sant? At når det faktisk er flere som ytrer sin bekymring blir det fart på sakene, men..

Stort sett gjør gudskjelov barnevernet en god jobb og det er jo en trøst.

[Dorthe]

Her hvor jeg bor, ringer de til foreldrene og avtaler et hjemmebesøk.

[Gjest bekymringsmelding]

Her hvor jeg bor, ringer de til foreldrene og avtaler et hjemmebesøk.

men hva vis foreldrene nekter, har de rett til å ta seg inn hos dem da? Eller må de ha tillatelse fra politiet?

Har foreldrene noe valg?

[Dorthe]

men hva vis foreldrene nekter, har de rett til å ta seg inn hos dem da? Eller må de ha tillatelse fra politiet?

Har foreldrene noe valg?

Jeg vet ikke hva som skjer når noen sier nei, alle jeg vet om som har fått en slik melding har sagt ja. Men da har det alltid vært en gærn ex som har skullet hevne seg slik at det ikke har vært noe i veien med verken ungen eller mora. Og da snakker barnevernet først med mora og deretter med skole og barnehage og etter tre mnd får de et brev i posten og at siden alt er i orden så trekker barnevernet saken.

[Velouria]

men hva vis foreldrene nekter, har de rett til å ta seg inn hos dem da? Eller må de ha tillatelse fra politiet?

Har foreldrene noe valg?

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=236

Kanskje du kan finne noe her?

[Velouria]

men hva vis foreldrene nekter, har de rett til å ta seg inn hos dem da? Eller må de ha tillatelse fra politiet?

Har foreldrene noe valg?

Her har jeg sakset litt og det ser ut til at foreldrene faktisk ikke kan motsette seg det. Jeg antar at de da bruker noen strakstiltak og barnevern og politi har jo ofte veldig godt samarbeid.

"§ 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes"

[Gjest bekymringsmelding]

Her har jeg sakset litt og det ser ut til at foreldrene faktisk ikke kan motsette seg det. Jeg antar at de da bruker noen strakstiltak og barnevern og politi har jo ofte veldig godt samarbeid.

"§ 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes"

Da ble jeg litt klokere

Men barnevernstjenesten kan vel ikke si hvem bekymringsmeldingen kommer fra når oppringeren har vært anonym?

Vet du hvordan dette håndteres i praksis?

[Velouria]

Da ble jeg litt klokere

Men barnevernstjenesten kan vel ikke si hvem bekymringsmeldingen kommer fra når oppringeren har vært anonym?

Vet du hvordan dette håndteres i praksis?

Man må si navnet sitt etc. til barnevernet, men barnevernet sier ikke navnet ditt til familien det gjelder. Du må oppgi grunn etc for din bekymring og om jeg ikke husker feil skal den også være skriftlig. Slik var det iallefall da jeg gjorde det for noen år siden. Du kan også avtale et personlig møte med de å så forteller du der hva bekymringen går ut på og undertegner bekymringen der.

Det er uansett bedre å gjøre det en gang for mye enn en gang for lite. Familien får iallefall den veiledning og hjelp de trenger på den måten. Og det kan jo hende at barnet og/eller foreldrene er syke og ikke har fått den hjelpen de trenger tidligere? (Dette er selvsagt bare synsing fra min side.)

[Nikki]

Barnevernet igangsetter undersøkelser. Hva de gjør avhenger av hvor akutt situasjonen virker.

Dersom det ikke er akutt tar de gjerne kontakt med familien pr. brev og opplyser at de har startet en undersøkelse basert på en bekymringsmelding. Foreldrene blir da gjerne invitert på et møte. På dette møtet går man gjennom bekymringsmeldingen, og barnevernet skaffer seg samtykke til å innhente opplysninger fra helsestasjon, barnehage, lege osv.

Hjemmebesøk er også vanlig, men man prøver nok å unngå å "tvinge" seg inn hos noen - det fører jo ikke akkurat til godt samarbeidsklima.

Er situasjonen akutt, fatter de hastevedtak om omsorgsovertakelse og flytter barnet.