Foreldere og andre se hit!!

[runa83]

Mora til to venniner døde for et år siden, da hadde hun og faren deres vært gift i ca 20 år. et halvt år etter hun døde (av kreft..) fant han en ny dame, nå overnatter de hos hverandre og det virker veldig seriøst. Han har to døtre på 15.... Det jeg ikke skjønner er hvordan han kan ha en ny dame så tilig, og hvordan han kan ta henne med i sengen som var han og hun han var gift med sin.

Det samme gjelder faren til typen min, konen hanes døde og av en lungesykom etter at de hadde vært gift i mange år. 3 mnd etter fant han seg en ny dame, som han sover med i ekte sengen..... Jeg skjønner det ikke!!

Elsket de ikke de de var gifte med.....

Og tenker de bare på seg selv?

Faren til typen min har forandret seg helt etter hun døde, han prøver til og med å få typen min og broren hanes til å flytte ut av huset så familien til den nye dama kan flytte inn.........

For meg virker dette helt sykt, skjønner ikke hvordan de får d til!!

Noen som har noen synspunkter på dette??

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du berører et viktig tema: hvor lenge er det rimelig å sørge over tapet av en partner? Og hvor mye skal en ta hensyn til barna og familie forøvrig før en kan få ny partner? Det er nok ingen eksakte svar. Før hadde samfunnet uskrevne regler om at en måtte gå alene med sorgen både i ett og flere år. Nå går vi ut og inn av samliv i ett kjør. Det kan virke overfladisk og sårende. Og jeg tror mange strever med ubearbeidete følelser, fordi tiden ikke blir sett på som et gode i denne sammenheng. Men mange velger også ny partner som trøst og hjelp, som de kan bearbeide sine problemer med.

[Sassy]

Min far gjorde akkurat det samme når min mor døde (de hadde vært gift i over 20 år). I hans tilfelle tror jeg det hadde sammenheng med en voldsomt angst for å være alene i livet. Forholdet var på ingen måte "seriøst" slik jeg ser det, han ble utnyttet i en svak situasjon. Men jeg synes helt klart det vitner om alvorlig manglende respekt for den man har delt livet med.

[Gjest Gullet]

Foreldre er også mennesker med behov for kjærlighet.

Jeg synes det er litt egoistisk å "nekte" foreldre å gå videre i livet etter at de har mistet sin mann/kone.

Selv mistet jeg min mor av kreft for 1 1/2 år siden, og det er ikke noe jeg heller ønsker enn at min far skal møte ei ny kjærest, som han kan bo sammen med.

Han gjorde sin "plikt", ble hos sin kone til "døden skilte dem ad"...

De har det vanskelig i en sånn situasjon, og det er enkelte ting ikke vi barn kan fylle.

Så lenge de har det godt sammen med ei ny kjærest/samboer/kone, så synes ikke jeg vi skal dømme dem ut ifra våre egne følelser, men det er nå bare min mening.

Alle fortjener å være lykkelige, eller som Dalai Lama sier det: meningen med livet er å oppnå fullendt lykke...

[Spirea]

Det du ser er personer som har en annen måte å takle sorgen sin på enn din måte. Det at de tar inn et annet menneske i tingene til den de har mistet er ikke noe tegn på at de ikke sørger og heller ikke et tegn på manglende respekt. Derimot kan det være tegn på mye annet som f.eks. redsel for å måtte være alene på den vonde måten resten av livet, et forsøk på å fylle tomrommet og savnet etter en som har betydd mye for dem, et uttrykk for behovet for å "være noe" uten den avdøde partneren...

Jeg tror det er bra om vi klarer å la være å dømme i slike situasjoner. Enhver har sin måte å takle/ leve med sorg på. Det at den ene av et foreldrepar blir "erstattet" så snart etter død er forståelig nok vondt for "barna", men det er foreldrenes liv som skal gå videre og det har vi kanskje litt lett for å glemme.

[Suna]

Den som er borte er jo borte, som en annen skrev om å ha vært sammen til "døden skiller ad". Og jeg tror at det er verre å miste en partner enn å miste en mor/far. Likevel synes jeg det er litt hensynsløst ovenfor barn (spesielt de under 16) som har levd en stund og bare opplevd mor og far sammen. Da blir det litt mye omveltninger på en gang.

Det som også er dumt er at en ny dame kanskje ønsker å viske bort "minnet" etter sin konkurrent som har gått bort? Det gjør sikkert veldig vondt for de barna som har mistet sin mor. De risikerer liksom å miste (mye av) sin far også.

Mvh.

[runa83]

Hei!

Du berører et viktig tema: hvor lenge er det rimelig å sørge over tapet av en partner? Og hvor mye skal en ta hensyn til barna og familie forøvrig før en kan få ny partner? Det er nok ingen eksakte svar. Før hadde samfunnet uskrevne regler om at en måtte gå alene med sorgen både i ett og flere år. Nå går vi ut og inn av samliv i ett kjør. Det kan virke overfladisk og sårende. Og jeg tror mange strever med ubearbeidete følelser, fordi tiden ikke blir sett på som et gode i denne sammenheng. Men mange velger også ny partner som trøst og hjelp, som de kan bearbeide sine problemer med.

Vil bare si takk for svaran eg fikk!! trengte bare hjelp til å klare å se på det på en anna måte, får for meg e d heilt uforståelig at noen kan gå over til en ny partner så fort. Men no skjønne eg d, eller prøve ihvertfall:-)

Takk alle sammen!!