Donorkort - har du det?

[AAA]

Jada det har både jeg og loverboy.

Håper selvsagt at det aldri blir aktuelt å bruke det, men hvis jeg ikke selv trenger organene mine, har jeg ikke noe imot å være reservedelslager for andre som trenger dem. Bortsett fra at jeg har en sånn greie med øyne... Ingen får pirke i øynene mine.. (jada, tåpelig, vet det!)

MVH

[hare1365380455]

Jeg har et i lommeboka.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg hadde, før jeg mistet lommeboka.

For se å skaffe meg et nytt.

[Gjest Shira12]

Jeg har donorkort ja, og har informert de nærmeste om mitt valg.

[muriel]

Om du har donorkort levere du ikke inn hele røkla til medisinstudenter, da har du en egen avtale om at du stiller kroppen din til disposisjon til forskning og til universiteter. Slik var det iallefall for et par år siden.

Det er slik fremdeles. Skal du donere skroget til forskning, må du fylle ut et eget skjema om det mens du fremdeles er sprell levende.

Og så må du komme deg til gjeldende universitet i en viss fart etter at du er dau, ellers vil de ikke ha deg.

[Babette]

Det er slik fremdeles. Skal du donere skroget til forskning, må du fylle ut et eget skjema om det mens du fremdeles er sprell levende.

Og så må du komme deg til gjeldende universitet i en viss fart etter at du er dau, ellers vil de ikke ha deg.

Hehe, nå ser jeg for meg en høne som løper av sted uten hode.

( Et barndomsminne som har brent seg inn).

[EllaJo]

Nei, har ikke donorkort. Kanskje noe å tenke på..

[keinstein]

Nei. Men jag kan gjerne donere noen kilo med en gang.

[carma]

Ligger alltid i lommeboka. Både sambo og andre nære familiemedlemmer er informert om mitt organdonor-ønske.

[muriel]

Hehe, nå ser jeg for meg en høne som løper av sted uten hode.

( Et barndomsminne som har brent seg inn).

Har du ikke hørt den gode gamle historien (tror den er fra en av Arthur Arntzens bøker) Den går omtrent slik:

To kompiser er på fjelltur, og telter ved et idyllisk fjellvann. De sitter ved bålet til langt uti de små timer, prater og koser seg.

Da de kryper i soveposene, snur den ene (som tydeligvis har donert legemet sitt) og sier: "Du Isak, hvess æ skulle lægge te å daue i natt, så må du pakke ihop hær og få mæ te sjukhuset i ei hælvetes fart. Hvess æ ikkje e framme mens æ ennu e sånn nokkenlunde lunken, så bi de nu vel lyn førrbainna på mæ dær borte. Jaja, du får ha god natt!"

[Mrs. Wallace]

Jepp, har det i lommeboka og har informert familien.

[amber sun]

Ja, jeg har donorkort. Og familien er informert.

[Gjest GA]

Ja, det har jeg hatt de siste 15 årene...

[Gjest faeka]

kan man ha donorkort når man ikke får gi blod pga medisin da?

men jeg regner med mine nærmeste, hvem nå enn det måtte være, tante kanskje, vil si ja til å gi bort organene uansett. )

[SoriaMoria]

Nei, det har jeg tatt ut av lommeboka da jeg ikke lenger kan være organdonor....

Men det er flott at så mange er velvillig innstilt til organdonasjon. Vi er mange som trenger donororganer i løpet av livet!

[Gjest kroppen sin]

Jeg har ikke kort, da det ikke betyr stort juridisk sett (som tidligere nevnt her). Men alle mine nærmeste er informert om at ved evt plutselig dødsfall ønsker jeg å donere mine organer. Jeg trenger ikke mine nyrer og mitt hjerte når jeg en gang dør, og hvis noen kan få et lengre liv ved hjelp av noe jeg ikke trenger lengre, er det helt OK. Stakkars de som venter på å få et organ, og som er dødssyke. Flott at dette engasjerer, og at folk er positive.

Før en evt donasjon av organer blir pårørende forespurt - og deres ord avgjør. Derfor er det så viktig å snakke om slike vanskelige ting, for å spare dine kjære for kvaler om dagen skulle komme og de står midt oppi sorgen og lurer på hva du kunne ha ment om donasjon.

Det er også viktig å huske at svært få dør en såkalt donordød, hvor legemet er sirkulert - men pasienten er hjernedød.Eksempler på noen slike dødsfall er hjerneblødninger, enkelte ulykker, hjernehinnebetennelse.

Og det å donere sitt legeme til f.eks anatomisk institutt er noe helt annet enn organdonasjon, og krever at man fyller ut skjemaer på forhånd i tillegg til selvsagt å informere dine nærmeste.

[Gemini]

Jeg har ikke kort, da det ikke betyr stort juridisk sett (som tidligere nevnt her). Men alle mine nærmeste er informert om at ved evt plutselig dødsfall ønsker jeg å donere mine organer. Jeg trenger ikke mine nyrer og mitt hjerte når jeg en gang dør, og hvis noen kan få et lengre liv ved hjelp av noe jeg ikke trenger lengre, er det helt OK. Stakkars de som venter på å få et organ, og som er dødssyke. Flott at dette engasjerer, og at folk er positive.

Før en evt donasjon av organer blir pårørende forespurt - og deres ord avgjør. Derfor er det så viktig å snakke om slike vanskelige ting, for å spare dine kjære for kvaler om dagen skulle komme og de står midt oppi sorgen og lurer på hva du kunne ha ment om donasjon.

Det er også viktig å huske at svært få dør en såkalt donordød, hvor legemet er sirkulert - men pasienten er hjernedød.Eksempler på noen slike dødsfall er hjerneblødninger, enkelte ulykker, hjernehinnebetennelse.

Og det å donere sitt legeme til f.eks anatomisk institutt er noe helt annet enn organdonasjon, og krever at man fyller ut skjemaer på forhånd i tillegg til selvsagt å informere dine nærmeste.

Det kan bety noe dersom dine nærmeste også er i samme ulykke, eller vanskelig å få tak i, og det står om tid. Det vil i alle fall gjøre det lettere for helsepersonell å stille spørsmålet til dine pårørende, når de ser at du allerede har tatt et standpunkt. Det er jo uansett bare snakk om å ha et lite kort i bankkort-størrelse liggende i lommeboka, ikke noe større om og men med å få seg dette kortet.

[Gjest kroppen sin]

Det kan bety noe dersom dine nærmeste også er i samme ulykke, eller vanskelig å få tak i, og det står om tid. Det vil i alle fall gjøre det lettere for helsepersonell å stille spørsmålet til dine pårørende, når de ser at du allerede har tatt et standpunkt. Det er jo uansett bare snakk om å ha et lite kort i bankkort-størrelse liggende i lommeboka, ikke noe større om og men med å få seg dette kortet.

Godt poeng at det ikke tar stor plass osv, men noen donasjon vil uansett ikke finne sted hvis ikke pårørende er å få tak i eller ikke ønsker donasjon. Altså kan det skje at til tross for at jeg har et donorkort at mine pårørende nekter, og det respekterer sykehuset. Selv om det var min vilje å donere.

[Babette]

Har du ikke hørt den gode gamle historien (tror den er fra en av Arthur Arntzens bøker) Den går omtrent slik:

To kompiser er på fjelltur, og telter ved et idyllisk fjellvann. De sitter ved bålet til langt uti de små timer, prater og koser seg.

Da de kryper i soveposene, snur den ene (som tydeligvis har donert legemet sitt) og sier: "Du Isak, hvess æ skulle lægge te å daue i natt, så må du pakke ihop hær og få mæ te sjukhuset i ei hælvetes fart. Hvess æ ikkje e framme mens æ ennu e sånn nokkenlunde lunken, så bi de nu vel lyn førrbainna på mæ dær borte. Jaja, du får ha god natt!"

Ho ho!

[Reg@l]

Jeg har ikke det, men mine nærmeste er informert om mitt syn på saken.