ryggsekken er tung

[Gjest skram]

jeg og min mann har mange flotte barn ,som vi er stolte av ,men ansvaret er stort ,og vi føler oss på en måte lurt av systemet vi er oppvokst i (en sekt )som vi idag har fjernet os helt fra .Men jeg syntes igrunn innholdet i sekken min fra bardommen er så tung ,og jeg fatter ikke at en mor har greid å utsette ett barn for ting min mor utsatte meg for ,jeg tenker at jeg må jo tilgi henne ,at hun ikke skjønte bedre ,men jeg får ingen fred med det ,jeg har ingen mulighet til å snake med henne ,for hun oppfatter alt som anngrep og er alltid i opposisjon ,vi har svært lite kontakt ,jeg fikser ikke alltid få i fleisen at (når jeg har valgt ett liv uten dems gudstro ,får det bare bli tungt )jeg har så lyst til å skrike til henne at hun snart må lære seg å respektre andres liv og tro ,men jeg er oppvokst med å ha en syk respekt for mine foreldre ,noe som binder meg så jeg ikke greier å bli helt fri.

I perioder er tanken på min oppvekst så tung så jeg blir depressiv ,hvordan skal jeg greie å legge lokk på ?

[Gjest yst]

Vet behandlere stort sett ikke anbefaler pasienter å bryte med sine foreldre... Men det går an å begrense kontakten! Kanskje kan du få tak i "reserve-besteforeldre" til dine barn? Som en motvekt til manglende hjelp, respekt og støtte fra din egen familie. Er litt usikker på hvordan man går fram, men vet andre har fått hjelp på den måten. Nå sier ikke du hvor gamle dine barn er da. Det er sikkert av betydning for om du ønsker "resverve-besteforeldre". Ellers har du sikkert nytte av å gå til en dyktig behandler? Få støtte og respekt derfra, også det som en motvekt.

[Gjest skram]

Vet behandlere stort sett ikke anbefaler pasienter å bryte med sine foreldre... Men det går an å begrense kontakten! Kanskje kan du få tak i "reserve-besteforeldre" til dine barn? Som en motvekt til manglende hjelp, respekt og støtte fra din egen familie. Er litt usikker på hvordan man går fram, men vet andre har fått hjelp på den måten. Nå sier ikke du hvor gamle dine barn er da. Det er sikkert av betydning for om du ønsker "resverve-besteforeldre". Ellers har du sikkert nytte av å gå til en dyktig behandler? Få støtte og respekt derfra, også det som en motvekt.

Jeg har valgt å ha svært liten kontakt med foreldrene mine ,men det er en selvfølge for de å bli bedt til jul ,noe jeg aksepterer ,men jeg er syk i flere dager etterpå ,etter en kveld med mamma .

Barna er ikke små lenger ,men jeg har tenkt tanken om reservebestis ,men føler det vanskelig

[Gjest yst]

Jeg har valgt å ha svært liten kontakt med foreldrene mine ,men det er en selvfølge for de å bli bedt til jul ,noe jeg aksepterer ,men jeg er syk i flere dager etterpå ,etter en kveld med mamma .

Barna er ikke små lenger ,men jeg har tenkt tanken om reservebestis ,men føler det vanskelig

Pussig dette med julen! Det er så ambivalent for så mange av oss... Håper at du finner støtte et sted. Lurer selv på om det finnes en organisasjon for barn som har vokst opp med psykisk mishandling? (se mitt innlegg "stor andel arv", jeg skjønner hva du mener med vanskelige familieforhold).

[Blenda1365380899]

Jeg har en ryggsekk full av stein og mye gørr. Jeg hadde en oppvekst som plaget meg forferdelig. Mine foreldre var begge psyke da jeg vokste opp og vi flyttet mye.

Dette har ført til at jeg sitter fortsatt igjen med en sorg inni meg som jeg vet jeg aldri vil bli kvitt.

Jeg har endevendt innholdet i min ryggsekk slik at jeg kan bære den med verdighet.

Jeg har gått til terpi i vel ti år, kanskje mer. Jeg har hatt ett brudd ift. min mor og min bror på tre år...der jeg nektet all kontakt mens jeg bearbeidet forholdet til dem, og for å markere at jeg ikke ville finne meg i alt for å ha en familie.

De ga meg ett kraftig "spark" før jeg endelig markerte meg. Noe jeg skulle gjort for en evighet av år siden.

Nå har jeg ett forhold til dem som en utenforstående. Det går bra. Det er som om jeg har mistet noe viktig ift, dem.

Min mor er gammel og hun skjerpet seg faktisk etterpå. Hun har alltid så lenge jeg husker tilbake gitt fra seg mye spydige og vonde, giftige bemerkninger. Dette måtte hun slutte med. Ellers hadde jeg aldri kommet igjen.

Jeg finner meg ikke i å bli behandlet som den dritt når jeg faktisk gjør det en datter bør gjøre ift. sin mor. ( min far døde da jeg var ung.)

Du skal ha respekt for det du står for og den du er, skram. (Amalie Skram? )

Derfor denne historien!

[Gjest skram]

Jeg har en ryggsekk full av stein og mye gørr. Jeg hadde en oppvekst som plaget meg forferdelig. Mine foreldre var begge psyke da jeg vokste opp og vi flyttet mye.

Dette har ført til at jeg sitter fortsatt igjen med en sorg inni meg som jeg vet jeg aldri vil bli kvitt.

Jeg har endevendt innholdet i min ryggsekk slik at jeg kan bære den med verdighet.

Jeg har gått til terpi i vel ti år, kanskje mer. Jeg har hatt ett brudd ift. min mor og min bror på tre år...der jeg nektet all kontakt mens jeg bearbeidet forholdet til dem, og for å markere at jeg ikke ville finne meg i alt for å ha en familie.

De ga meg ett kraftig "spark" før jeg endelig markerte meg. Noe jeg skulle gjort for en evighet av år siden.

Nå har jeg ett forhold til dem som en utenforstående. Det går bra. Det er som om jeg har mistet noe viktig ift, dem.

Min mor er gammel og hun skjerpet seg faktisk etterpå. Hun har alltid så lenge jeg husker tilbake gitt fra seg mye spydige og vonde, giftige bemerkninger. Dette måtte hun slutte med. Ellers hadde jeg aldri kommet igjen.

Jeg finner meg ikke i å bli behandlet som den dritt når jeg faktisk gjør det en datter bør gjøre ift. sin mor. ( min far døde da jeg var ung.)

Du skal ha respekt for det du står for og den du er, skram. (Amalie Skram? )

Derfor denne historien!

Hei Blenda

Takk for ærlig svar ,jeg tviler ikke på att det er en lang vei å gå ,for å snu litt på steinene i sekken.Og jeg føler faktisk at noe ike blir ferdig ved å bare la det være slik jeg har det nå.Jeg har en svært dårlig og lite kontakt med mor idag ,jeg blir faktisk lei meg av og være sammen med henne .

Jeg står på venteliste hos psykolog ,har prøvd det før ,med dårlig resultat ,men tror jeg må være mer ærlig på følelser ,noe jeg ikke er god på

Men takk ,det er alltid en liten trøst å vite vi er flere i båten (-:

Skram