Samlivsproblemer!

[u100053356]

Hei! Jeg har vært sammen med min nåværende samboer i fire år, og sammen har vi en datter på 16 mnd. Nå føler jeg at dette ikke fungerer særlig bra lenger. Han kjefter og irettesetter meg hele tiden. Føler at alt jeg gjør er galt. Han føler sikkert det samme. Dessuten er det jeg som vasker hus, vasker klær, bretter klær, RYDDER..til enhver tid, står opp om natten med datteren vår (han var flink når hun var baby)...jeg gjør alt..og dette forventer han siden jeg bare jobber halv stilling, selv om jeg har gått opp i full stilling nå pluss en eksstra jobb. Men...han skal ha for at han lager mat. Det er topp:)¨Vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger...tanken om å gå fra han er helt grusom, for jeg vil jo egentlig ikke det. Men jeg orker ikke lenger å krangle. Det skal sies at han er meget bestemt og sta! Det skal ingen ting til før han blir sur. Har foreslått samlivsterapeut, men det var helt uaktuelt. Et annet problem er at jeg ikke kan få det til å fungere på jobb hvis jeg blir alene i forhold til turnus og datteren vår etc. Det er allerede vanskelig nok som det er siden vi begge jobber turnus. Hjelp...hva skal jeg gjøre??? Sukk....

[Gjest be om hjelp]

Ikke la ham legge ned veto mot å få hjelp utenfra. Ring kommunen / bydelen så får du vite hvor nærmeste familievernkontor er. Du kan gå alene de første gangene, kanskje ham blir med ettervert, uansett kan du få gode råd også alene.

[mermaid]

Det var som jeg skulle skrevet det selv... for endel år siden. Min eks nektet også å få hjelp ("det er ikke noe galt med meg"). Til slutt innså jeg at det var håpløst og brøt ut. Jeg holdt ikke ut tanken på å leve med hakking og kjefting resten av livet, aldri å bli satt pris på samme hvor mye jeg stod på.

Jeg holdt ut lenger enn deg. Det er ikke sikkert det er like håpløst for dere, men dette går ihvertfall ikke over av seg selv. Slå i bordet, FORLANG at dere snakker om ting, får hjelp utenfra.

Om det ikke hjelper: Det er veldig synd om man skal bli tvunget til å bli i et dårlig ekteskap pga turnusordning... Men i teorien kan dere jo innrette samværet med barnet etter det? Hvis det ikke blir MYE frem og tilbake da. Kanskje en eller begge kan endre på stillingen?

Lykke til!

PS: jeg føler at jeg virkelig har blomstret opp etter skilsmissen. Selv om jeg har vært gjennom mange tøffe tak har jeg aldri angret. ALT GÅR! :-)

[Gjest Søvngjenger]

Det er ikke riktig at bare du skal stå opp om natten når dere begge har et yrkesliv utenfor hjemmet. Sier han noe om hvorfor han skal fritas for det?

[u100053356]

Det var som jeg skulle skrevet det selv... for endel år siden. Min eks nektet også å få hjelp ("det er ikke noe galt med meg"). Til slutt innså jeg at det var håpløst og brøt ut. Jeg holdt ikke ut tanken på å leve med hakking og kjefting resten av livet, aldri å bli satt pris på samme hvor mye jeg stod på.

Jeg holdt ut lenger enn deg. Det er ikke sikkert det er like håpløst for dere, men dette går ihvertfall ikke over av seg selv. Slå i bordet, FORLANG at dere snakker om ting, får hjelp utenfra.

Om det ikke hjelper: Det er veldig synd om man skal bli tvunget til å bli i et dårlig ekteskap pga turnusordning... Men i teorien kan dere jo innrette samværet med barnet etter det? Hvis det ikke blir MYE frem og tilbake da. Kanskje en eller begge kan endre på stillingen?

Lykke til!

PS: jeg føler at jeg virkelig har blomstret opp etter skilsmissen. Selv om jeg har vært gjennom mange tøffe tak har jeg aldri angret. ALT GÅR! :-)

tusen takk for svar fra dere alle. Det hjelper å høre at andre har vært i samme situasjonen, og at det faktisk GÅR! Akkurat nå virker det jo ganske håpløst spør du meg.