Problemer med eks, er v

[dypt fortvilet]

Fakta i saken:

Ble skilt i ¨2000, to barn nå 12 og 14år. Eldste bor på delt omsorg, yngste barn, har jeg hovedomsorgen for, er mor til disse barna.

Eks ny kjæreste i 2001- i 2004 sperret de telefonen min, slik at jeg ikke kan ringe fra min private telefon til deres hustelefon, heller ikke fra min mobil. Hadde jeg vært terrorist, og plaget de, så hadde jeg forstått dette, men det har jeg ikke gjort. Men det finnes mobiltelefoner, så når jeg da skal ha tak i mine barn, som jeg ikke ringer så ofte, må jeg ringe på mobil. Det er helt greit, og gjøre det. men det har også vært veldig vanskelig dersom mobilen er av. Og man kan ikke vente at et barn/ ungdom skal gå med mobil døgnet rumdt.

etter denen episoden,at de sperret meg ute for å kunne ringe deres hustelefon for å snakke med mine egne barn, har det blitt verre og verre og mange nye påfunn har de kommet med. Føler at de stenger meg ute for det å være mor! Føler meg avskåret, ikke engang på nyttårsaften eller julaften får jeg ringe de, såklart igjen jeg kan ringe på barnas mobil, men de er slått av på slike kvelder. Videre ville ikke faren til barna kjøre barna til sykehuset når jeg låg der, enda til jeg bare spurte om han kunne kjøre de, og selvsagt så spurte jeg ikke om han ville besøke meg- Min eks og han kjæreste, de har laget avtale om at hver torsdag mellom kl. 16 og 17 skal alle beskjeder gis, som måtte dukke opp i uken. Han ringer da meg hver torsdag på denne tiden og vi tar ukas beskjeder. Det som evt. må dukke opp utenom disse dager, det må vente til torsdag. Jeg har kun lov å ringe på hans mobil dersom det er skjedd ulykke eller død. FOr han har altså ikke sperret meg fra å ringe hans mobil Men jeg er jo veldig redd for å ringe han. Litt tekstmeldinger har det blitt med beskjeder både fra han og meg, utenom disse torsdagene. Det neste som skjedde var at jeg ikke får lov å bli med å kjøpe dress til min sønns konfirmasjon, de skal kjøpe dressen, jeg får ikke lov å bli med å betale halvparten, slik at dette også blir økonomisk gunstig. Stakkars barn sier jeg, som blir stilt mellom oss på denne måten. I all min forttvilelse er det vanskelig etterhvert å kunne stå oppreist, når det stadig dukker opp nye ting....o.. jeg har alltid prøvd å være positiv å være snill mot andre, men det er ikke så lett å være snill når man opplever å bli avskåret som mor gang på gang... Er det noen som kan gi meg råd, familierådgivning har jeg prøvd, forgjeves. De skal være så forbannet nøytrale, og det er jo vel og bra, men i mitt tilfelle når dette med at telefonen ble sperret, jeg bestilte time. Da hadde min eks ringt og sagt at han ikke ville møte til noen time uten sin kjæreste. Og alt gikk i deres favør, vi prøvde å lage til en torsdagsavtale som de såklart laget, men jeg ble sikkert så svak alene der at jeg hadde ikke ord... men fam. rådgivningenen ville jo bare lage en fredsavtale. Føler han vinner i alt han gjør, jeg som mor er taperene... men det som er trist nå er at min frustasjon, over all urettferdigheten jeg opplever, jeg klarer ikke å skjule det for barna mer. Og føler at de står mellom oss, og jeg synes fryktelig synd på de.... hva kan man gjøre for å klare å la være å bry seg om hver gang eksen finner på nye "røveri" ny vondskap" mot en som ikke har gjort han noe galt. Er det noen som har råd, som har vært i lignende situasjon. Der man FØLER SEG AVSKÅRET SOM MOR ELLER FAR. og at man føler seg helt fastlåst, for hevn kan man heller ikke gjøre, det går utover barna. HVA KAN JEG GJØRE????????ORKER IKKE MERE SIMPLE PÅFUNN FRA MIN EKS OG HANS KJÆRESTE, og føler at dette går meg på nervene etterhvert. Kjæresten og min eks er snille med barna og det er det viktigste, men hvorfor skal de hele tiden trykke meg ned i rennesteinen. Hun har ikke barn fra før, og har heller ingen barn med min eks, kan det være årsaken til at de behandler meg slik?

PS. JEG ER IKKE SJALU PÅ HANS KJÆRESTE DETTE HANDLER OM Å VÆRE RETTFERDIG OG SNILLE MED HVERANDRE SELV OM MAN ER SKILT.

[Gjest trodde]

hei dette var leit å lese.

vet ikke hva jeg skal tipse deg på, du skriver at du har hoved omsorgen for det ene barnet, har han for det andre? vis jeg var deg så tror jeg ville tatt å pratet med barna og fortalt dem hvordan det sto til,dem er jo 12 og 14 år så dem forstår sikkert din fortvilelse. å så vil jeg spørre deg litt om hva du har gjort for å fortjene dette? var det du som ikke ville mere eller? har du gjort noe spesielt for at han skal få lov til å oppføre seg på denne måten? ville gjerne hørt litt bakrund!!!

men det er jo "litt godt" å lese at andre har det på samme måten som meg (er mann) trodde jeg var den eneste som hadde det på denne måten. moren til barna bruker dem mot meg hele tiden lager et sabla bråk hele tiden, har hatt politiet på henne flere ganger, jeg har vært innom barneværnet flere ganger får å få dem til å hjelpe meg, men dem sier at dem ikke kan gjøre noe (måtte ringe til dem 1 dag før jul (hun nektet meg å få treffe barna i jula) da ble jeg spurt om litt av vært bla, hva jeg skulle spise til middag på julaften HÆ tenkte jeg dette går da ikke ann, jeg selv har prøvd alle plassene jeg trodde jeg kunne fått hjelp men det er ingen plass det er hjelp til foreldre som ønsker et normalt liv med barna OG EXSEN, men man må jo ha kontakt med dem eller? hu har gjort meg mange ganger forbannet så jeg holder på å sprekke, jeg ønsker kun kontakt med henne når det gjelder barna ikke noe annet.

nei dette er ikke lett du, for deg har det jo gått noen år så jeg forstår at du er fortvilet og mere til,

har du spurt familie kontoret hva dem mener du kan gjøre?

[skorpionfisken]

Vet ikke helt om jeg oppfattet situasjonen din riktig, men prøver å se på det litt utenfra.

Du har hovedomsorgen for det ene barnet og delt omsorg for det andre. Det vil si at du har den yngste kanskje 2/3 av tida og den eldste 1/2 tida. Du har dem altså i sum mest.

Det skulle da være greit for deg å selv holde deg orientert om beskjeder og ting som kommer via skolen og fritidsaktiviteter. At dere i tillegg til dette har fast telefonmøte en gang i uken for å orientere hverandre er kanskje firkantet men likevel en grei ordning. Da kan dere begge forberede dere til dette og ha alle beskjeder klare. Dere kan også sende SMS når det er spesielle beskjeder.

At du kan nå barna dine når du ikke har dem på mobiltelefonene deres er også positivt. Men jeg synes det høres rart ut at barna har telefonene avslått til stadighet. For mine barn er telefonene deres selve livlina og slås ikke av om det så står om liv (eller de er på kino).

At de har sperret fasttelefonen deres for innringing fra deg tyder på at de mener at du en periode ringte til alle døgnets tider for å prate med barna, mase på barna og på de voksne og lage uro og bråk den korte tida barna er hos dem. Det er ikke sikkert det er sånn, men muligens oppfatter de det sånn.

Det er ofte sånn at rett etter et samlivsbrudd så er barna urolige når de er hos den parten som har dem minst (din ex) og telefoner fra den som har dem mest i den perioden lager ofte mer bråk enn ro.

Du sier at de er snille med barna. Da bør du slå deg til ro med at du ikke har kontakt via fasttelefonen til enhver tid.

Selv om min ex har fasttelefon ringer jeg den aldri. De har alle både ex og barna egne mobiltelefoner som jeg vet jeg når dem på. Er telefonene avslått vet jeg at de er opptatt og ikke kan ta telefonen da, og venter med å ringe eller sender en SMS om at de må ringe når de får dekning igjen.

Det kan være at det for din egen skyld kan være greit å kutte litt på navelstrengen. Du vet at du kan nå dem om det står om liv via din ex mobiltelefon. Du har dem hvertfall annenhver uke, og den yngste ennå mer enn det. Nyt tida dere har sammen og slapp av når du ikke har dem. De tar ikke skade av å være borte fra deg eller ikke høre stemmen din hver enste dag.