Kan man tvinge noen til å komme på jobb?

[Gjest Persille]

Altså hypotetisk:

1) Dersom en ansatt har to ukers oppsigelse, sier opp, og sier - jeg kommer ikke mer, jeg slutter i dag. Hva da?

Kan man tvinge vedkommende til å komme likevel? Dvs, jeg skjønner jo at man ikke kan det - men finnes det noen sanksjonsmulighet?

2) Dersom en ansatt sier opp mens leder/sjefen er på ferie - når gjelder oppsigelsen fra? Om man sier opp en ansatt, begynner oppsigelsestiden å løpe når den ansatte mottar oppsigelsen eller det rekomanderte brevet. Men når en ansatt sier opp; kan de da gjøre det mens jeg (f.eks) er på ferie - og så bare bli borte?

Om man har en butikk - og den ansatte sier opp, kan de da bare låse døren og gå etter at oppsigelsestiden er utløpt? Selv om sjefen er på andre siden av kloden - lykkelig uvitende?

3) Dersom en ansatt blir forespurt å jobbe to mndr 80% i stedet for 40%, og så etter å ha sagt ja ombestemmer seg og sier h*n bare kan gjøre én mnd, og ikke vil binde seg til to mndr med en kontrakt - kan man da gå tilbake på det og si "ok, da kan du bare få jobbe 40% i begge mnd, ikke 40% den ene og 80% den andre"?

Alltid noe å lure på

[Gjest Zuleika]

Jeg er ingen ekspert, men skal prøve å svare slik jeg tror det er

Dersom en ansatt har to ukers oppsigelse, sier opp, og sier - jeg kommer ikke mer, jeg slutter i dag. Hva da?

Arbeidsgiver har krav på at den ansatte jobber ut oppsigelsestiden. Hvis den ansatte går ut en dag så kan arb.g. nekte referanser og jeg vil tro at juridisk sett ville den ansatte tape i retten. Jeg ville nok aldri som arbeidsgiver gå til sak pga. to uker. Den ansatte kan si opp og siden levere sykemelding ut tiden og da er alt lovlig og greit.

Kan man tvinge vedkommende til å komme likevel? Dvs, jeg skjønner jo at man ikke kan det - men finnes det noen sanksjonsmulighet?

2) Dersom en ansatt sier opp mens leder/sjefen er på ferie - når gjelder oppsigelsen fra? Om man sier opp en ansatt, begynner oppsigelsestiden å løpe når den ansatte mottar oppsigelsen eller det rekomanderte brevet. Men når en ansatt sier opp; kan de da gjøre det mens jeg (f.eks) er på ferie - og så bare bli borte?

Jeg kan aldri tenke meg at hvis en ansatt har to ukers oppsigelsestid og sjefen drar på ferie i to måneder at den ansatte må vente til sjefen kommer hjem. Sjefen har vanligvis en stedfortreder som mottar oppsigelsen. Hvis stedfortrederen sier opp måtte h*n i så fall ta kontakt med sjefen, noe som går an i disse dager med mobil, email, fax osv.

Om man har en butikk - og den ansatte sier opp, kan de da bare låse døren og gå etter at oppsigelsestiden er utløpt? Selv om sjefen er på andre siden av kloden - lykkelig uvitende?

Det er det jeg skrev over. Noen har ansvaret for butikken.

3) Dersom en ansatt blir forespurt å jobbe to mndr 80% i stedet for 40%, og så etter å ha sagt ja ombestemmer seg og sier h*n bare kan gjøre én mnd, og ikke vil binde seg til to mndr med en kontrakt - kan man da gå tilbake på det og si "ok, da kan du bare få jobbe 40% i begge mnd, ikke 40% den ene og 80% den andre"?

Hvis avtalen er skriftlig så kan ikke den ansatte gå tilbake på den. Hvis den er muntlig er ikke det juridisk noe problem, men den moralske siden kan vi diskutere i det uendelige. Den må gå på skjønn i hvert enkelt tilfelle.

I alle disse tilfellene dreier det seg om fleksibilitet, menneskelig hensyn og forståelse. Det ville vært litt rart å bare stenge butikken, men like rart å ikke ha muligheten til å si opp innen avtalt tid.

[Dr. Frankenstein]

Ja, sjefen har visse tvangsmuligheter i et ansettelsesforhold. For eksempel i forhold til å tvinge ansatte til å jobbe overtid etc. I Arbeidsmiljøloven finnes det, så vidt jeg husker, noen bestemmelser om adgangen til slik tvang.

I så måte vil jeg på det sterkeste anbefale å melde seg inn i en fagforening. På den måten bidrar du til å skape et bolverk mot de som ønsker å motarbeide arbeidstageres rettigheter på dette området og andre områder. For eksempel har Arbeidsmiljøloven lenge vært under harde angrep fra høyresiden i politikken. Ikke minst i fra Fremskrittspartiet.

Men for å svare deg mer konkret på spørsmålene dine.

1) Hvis du ikke stiller på jobb i oppsigelsesperioden kan sjefen kreve økonomisk kompensasjon fra deg. I praksis vil det si at du mister feriepengene du har til gode.

2) Oppsigelsesprosessen har formalitetskrav som går begge veier. Det vil si at sjefen må motta oppsigelsen fra deg skriftlig for at den skal gjelde. Men hvis du bare er vanlig ansatt, og du synes feriepengene dine er verdt å ofre, kan du bare gi faen og stenge sjappa og gå for godt uten at sjefen kan røre deg uttover det å ta fra deg feriepengene du har til gode.

3) Enn så lenge er slike kortidskontrakter uansett ulovlig (det spørs hva høyresiden klarer å få til i fremtiden). Med slike arbeidsforhold som det du beskriver her synes jeg ikke det er det minste rart at du tenker på hevn over sjefen. Til det er det bare å si: Sett i gang! Hvis du synes det er verdt feriepengene dine, da.

Hvorvidt en slik handling kan komme til å bli et problem i forhold til det å få seg ny jobb er noe du må vurdere selv.

[Gjest Persille]

Ja, sjefen har visse tvangsmuligheter i et ansettelsesforhold. For eksempel i forhold til å tvinge ansatte til å jobbe overtid etc. I Arbeidsmiljøloven finnes det, så vidt jeg husker, noen bestemmelser om adgangen til slik tvang.

I så måte vil jeg på det sterkeste anbefale å melde seg inn i en fagforening. På den måten bidrar du til å skape et bolverk mot de som ønsker å motarbeide arbeidstageres rettigheter på dette området og andre områder. For eksempel har Arbeidsmiljøloven lenge vært under harde angrep fra høyresiden i politikken. Ikke minst i fra Fremskrittspartiet.

Men for å svare deg mer konkret på spørsmålene dine.

1) Hvis du ikke stiller på jobb i oppsigelsesperioden kan sjefen kreve økonomisk kompensasjon fra deg. I praksis vil det si at du mister feriepengene du har til gode.

2) Oppsigelsesprosessen har formalitetskrav som går begge veier. Det vil si at sjefen må motta oppsigelsen fra deg skriftlig for at den skal gjelde. Men hvis du bare er vanlig ansatt, og du synes feriepengene dine er verdt å ofre, kan du bare gi faen og stenge sjappa og gå for godt uten at sjefen kan røre deg uttover det å ta fra deg feriepengene du har til gode.

3) Enn så lenge er slike kortidskontrakter uansett ulovlig (det spørs hva høyresiden klarer å få til i fremtiden). Med slike arbeidsforhold som det du beskriver her synes jeg ikke det er det minste rart at du tenker på hevn over sjefen. Til det er det bare å si: Sett i gang! Hvis du synes det er verdt feriepengene dine, da.

Hvorvidt en slik handling kan komme til å bli et problem i forhold til det å få seg ny jobb er noe du må vurdere selv.

Jeg er sjefen

1) Den er grei. Pengene er forsåvidt ikke relevant - det jeg trenger er en som er på jobb.

2) "Oppsigelsesprosessen har formalitetskrav som går begge veier. Det vil si at sjefen må motta oppsigelsen fra deg skriftlig for at den skal gjelde."

Er du sikker på det? Jeg reiser vekk i tre uker, en ansatt sier opp umiddelbart etter avreise, og har to ukers oppsigelse. Kan jeg da risikere å stå uten ansatte en uke - helt lovlig fra den ansattes side? Jeg kan jo ikke si opp en ansatt som er på ferie f.eks.

3) "Enn så lenge er slike kortidskontrakter uansett ulovlig (det spørs hva høyresiden klarer å få til i fremtiden)."

Nei, det er de ikke. Man kan godt ta et vikariat på to måneder uten at det er ulovlig.

"Med slike arbeidsforhold som det du beskriver her synes jeg ikke det er det minste rart at du tenker på hevn over sjefen. Til det er det bare å si: Sett i gang! Hvis du synes det er verdt feriepengene dine, da."

Med andre ord mener du at arbeidstaktere rent moralsk sett ikke har noe ansvar overfor arbeidsplassen sin? At det er greit å gi faen (noe som igjen går utover 3. person) bare fordi man har lyst?

Jeg driver barnehage - om en av mine assistenter sier opp mens jeg er på ferie, innebærer det at barnehagen må stenge inntil jeg er tilbake og får ansatt en ny, det kan ta tid.

Spørsmålet mitt er om det er lovlig rent juridisk for en ansatt å si opp uten å ha kontakt med arbeidsgiver - moralsk synes jeg ikke dette er noen vits å diskutere en gang. Har man påtatt seg en jobb får man utføre den, og evnt. avslutte den på en skikkelig måte.

[Gjest Nysgjerrig bruker]

Jeg er sjefen

1) Den er grei. Pengene er forsåvidt ikke relevant - det jeg trenger er en som er på jobb.

2) "Oppsigelsesprosessen har formalitetskrav som går begge veier. Det vil si at sjefen må motta oppsigelsen fra deg skriftlig for at den skal gjelde."

Er du sikker på det? Jeg reiser vekk i tre uker, en ansatt sier opp umiddelbart etter avreise, og har to ukers oppsigelse. Kan jeg da risikere å stå uten ansatte en uke - helt lovlig fra den ansattes side? Jeg kan jo ikke si opp en ansatt som er på ferie f.eks.

3) "Enn så lenge er slike kortidskontrakter uansett ulovlig (det spørs hva høyresiden klarer å få til i fremtiden)."

Nei, det er de ikke. Man kan godt ta et vikariat på to måneder uten at det er ulovlig.

"Med slike arbeidsforhold som det du beskriver her synes jeg ikke det er det minste rart at du tenker på hevn over sjefen. Til det er det bare å si: Sett i gang! Hvis du synes det er verdt feriepengene dine, da."

Med andre ord mener du at arbeidstaktere rent moralsk sett ikke har noe ansvar overfor arbeidsplassen sin? At det er greit å gi faen (noe som igjen går utover 3. person) bare fordi man har lyst?

Jeg driver barnehage - om en av mine assistenter sier opp mens jeg er på ferie, innebærer det at barnehagen må stenge inntil jeg er tilbake og får ansatt en ny, det kan ta tid.

Spørsmålet mitt er om det er lovlig rent juridisk for en ansatt å si opp uten å ha kontakt med arbeidsgiver - moralsk synes jeg ikke dette er noen vits å diskutere en gang. Har man påtatt seg en jobb får man utføre den, og evnt. avslutte den på en skikkelig måte.

Er det samme assistenten du har bråk med igjen, eller har du nå fått bråk med en annen også?

[Gjest Persille]

Jeg er ingen ekspert, men skal prøve å svare slik jeg tror det er

Dersom en ansatt har to ukers oppsigelse, sier opp, og sier - jeg kommer ikke mer, jeg slutter i dag. Hva da?

Arbeidsgiver har krav på at den ansatte jobber ut oppsigelsestiden. Hvis den ansatte går ut en dag så kan arb.g. nekte referanser og jeg vil tro at juridisk sett ville den ansatte tape i retten. Jeg ville nok aldri som arbeidsgiver gå til sak pga. to uker. Den ansatte kan si opp og siden levere sykemelding ut tiden og da er alt lovlig og greit.

Kan man tvinge vedkommende til å komme likevel? Dvs, jeg skjønner jo at man ikke kan det - men finnes det noen sanksjonsmulighet?

2) Dersom en ansatt sier opp mens leder/sjefen er på ferie - når gjelder oppsigelsen fra? Om man sier opp en ansatt, begynner oppsigelsestiden å løpe når den ansatte mottar oppsigelsen eller det rekomanderte brevet. Men når en ansatt sier opp; kan de da gjøre det mens jeg (f.eks) er på ferie - og så bare bli borte?

Jeg kan aldri tenke meg at hvis en ansatt har to ukers oppsigelsestid og sjefen drar på ferie i to måneder at den ansatte må vente til sjefen kommer hjem. Sjefen har vanligvis en stedfortreder som mottar oppsigelsen. Hvis stedfortrederen sier opp måtte h*n i så fall ta kontakt med sjefen, noe som går an i disse dager med mobil, email, fax osv.

Om man har en butikk - og den ansatte sier opp, kan de da bare låse døren og gå etter at oppsigelsestiden er utløpt? Selv om sjefen er på andre siden av kloden - lykkelig uvitende?

Det er det jeg skrev over. Noen har ansvaret for butikken.

3) Dersom en ansatt blir forespurt å jobbe to mndr 80% i stedet for 40%, og så etter å ha sagt ja ombestemmer seg og sier h*n bare kan gjøre én mnd, og ikke vil binde seg til to mndr med en kontrakt - kan man da gå tilbake på det og si "ok, da kan du bare få jobbe 40% i begge mnd, ikke 40% den ene og 80% den andre"?

Hvis avtalen er skriftlig så kan ikke den ansatte gå tilbake på den. Hvis den er muntlig er ikke det juridisk noe problem, men den moralske siden kan vi diskutere i det uendelige. Den må gå på skjønn i hvert enkelt tilfelle.

I alle disse tilfellene dreier det seg om fleksibilitet, menneskelig hensyn og forståelse. Det ville vært litt rart å bare stenge butikken, men like rart å ikke ha muligheten til å si opp innen avtalt tid.

Problemet mitt er at jeg reiser tre uker på ferie om kort tid - og har en ansatt jeg vet er på jakt etter en annen jobb.

H*n nekter å bli værende til jeg kommer tilbake om det kommer et annet tilbud, og jeg kan ikke si opp vedkommende - for det har jeg ingen grunn til.

Med to ukers oppsigelse kan h*n i prinsipp si opp nårsomhelst mellom nå og når jeg kommer tilbake, jobbe i to uker og så bli borte.

Jeg kan ikke ansette en som skal vente på å starte inntil vedkommende evnt. slutter i tilfelle det skjer mens jeg er borte.

Jeg kan heller ikke ansette en til for å dekke opp i tilfelle det skjer mens jeg er borte.

Så problemet er; hva gjør jeg?

Slik jeg ser det nå - så finnes det ingen måte jeg kan sikre meg på her, konsekvensen er at barnehagen må stenge inntil jeg er tilbake fra ferie, og videre inntil jeg klarer å finne en ny assistent.

Vi hadde en avtale om at h*n skulle bli ut februar - men h*n nekter å binde seg til det etter å ha tenkt på det. Hadde h*n sagt dette før jul hadde jeg hatt god tid til å finne en ny som kunne jobbet 40% og dermed gått opp i 80% når denne slutter - men nå har jeg to uker på meg til å finne en erstatning og det er så altfor kort tid.

Jeg blir bare så vanvittig provosert over folks manglende ærlighet og samvittighet!

Åh...

[Dr. Frankenstein]

Jeg er sjefen

1) Den er grei. Pengene er forsåvidt ikke relevant - det jeg trenger er en som er på jobb.

2) "Oppsigelsesprosessen har formalitetskrav som går begge veier. Det vil si at sjefen må motta oppsigelsen fra deg skriftlig for at den skal gjelde."

Er du sikker på det? Jeg reiser vekk i tre uker, en ansatt sier opp umiddelbart etter avreise, og har to ukers oppsigelse. Kan jeg da risikere å stå uten ansatte en uke - helt lovlig fra den ansattes side? Jeg kan jo ikke si opp en ansatt som er på ferie f.eks.

3) "Enn så lenge er slike kortidskontrakter uansett ulovlig (det spørs hva høyresiden klarer å få til i fremtiden)."

Nei, det er de ikke. Man kan godt ta et vikariat på to måneder uten at det er ulovlig.

"Med slike arbeidsforhold som det du beskriver her synes jeg ikke det er det minste rart at du tenker på hevn over sjefen. Til det er det bare å si: Sett i gang! Hvis du synes det er verdt feriepengene dine, da."

Med andre ord mener du at arbeidstaktere rent moralsk sett ikke har noe ansvar overfor arbeidsplassen sin? At det er greit å gi faen (noe som igjen går utover 3. person) bare fordi man har lyst?

Jeg driver barnehage - om en av mine assistenter sier opp mens jeg er på ferie, innebærer det at barnehagen må stenge inntil jeg er tilbake og får ansatt en ny, det kan ta tid.

Spørsmålet mitt er om det er lovlig rent juridisk for en ansatt å si opp uten å ha kontakt med arbeidsgiver - moralsk synes jeg ikke dette er noen vits å diskutere en gang. Har man påtatt seg en jobb får man utføre den, og evnt. avslutte den på en skikkelig måte.

Nei, den moralske biten tror jeg nok ikke vi blir enig om. Jeg er en ganske umoralsk person. Det vil si jeg mener moral ikke er et gyldig argument for noe som helst.

Juridisk har du nok fint lite å fare med. Men juridisk sett har du mer å fare med i det sosialdemokratiske Norge enn i liberalistiske land som Usa. Du kan tross alt nekte å utbetale feriepengene vedkommende måtte ha til gode.

Ellers er jeg av den oppfattning av denne type kortidskontrakter, og sjonglering med arbeidstider, ikke er i tråd med Arbeidsmiljøloven. Hvis du er slik du praktiserer barnehagedrift synes jeg du bør spørre deg selv om du ikke fikk det du ba om.

Sett ut i fra kundeperspektivet ville iallfall jeg hatt betenkeligheter med å sende mine barn til en barnehage med en slik personalpolitikk.

[Gjest Zuleika]

Problemet mitt er at jeg reiser tre uker på ferie om kort tid - og har en ansatt jeg vet er på jakt etter en annen jobb.

H*n nekter å bli værende til jeg kommer tilbake om det kommer et annet tilbud, og jeg kan ikke si opp vedkommende - for det har jeg ingen grunn til.

Med to ukers oppsigelse kan h*n i prinsipp si opp nårsomhelst mellom nå og når jeg kommer tilbake, jobbe i to uker og så bli borte.

Jeg kan ikke ansette en som skal vente på å starte inntil vedkommende evnt. slutter i tilfelle det skjer mens jeg er borte.

Jeg kan heller ikke ansette en til for å dekke opp i tilfelle det skjer mens jeg er borte.

Så problemet er; hva gjør jeg?

Slik jeg ser det nå - så finnes det ingen måte jeg kan sikre meg på her, konsekvensen er at barnehagen må stenge inntil jeg er tilbake fra ferie, og videre inntil jeg klarer å finne en ny assistent.

Vi hadde en avtale om at h*n skulle bli ut februar - men h*n nekter å binde seg til det etter å ha tenkt på det. Hadde h*n sagt dette før jul hadde jeg hatt god tid til å finne en ny som kunne jobbet 40% og dermed gått opp i 80% når denne slutter - men nå har jeg to uker på meg til å finne en erstatning og det er så altfor kort tid.

Jeg blir bare så vanvittig provosert over folks manglende ærlighet og samvittighet!

Åh...

Slik som jeg ser det er denne assistenten i sin fulle rett, men har du virkelig bare en assistent med to ukers oppsigelse til å ta seg av barnehagen mens du er borte?

[Gjest Persille]

Nei, den moralske biten tror jeg nok ikke vi blir enig om. Jeg er en ganske umoralsk person. Det vil si jeg mener moral ikke er et gyldig argument for noe som helst.

Juridisk har du nok fint lite å fare med. Men juridisk sett har du mer å fare med i det sosialdemokratiske Norge enn i liberalistiske land som Usa. Du kan tross alt nekte å utbetale feriepengene vedkommende måtte ha til gode.

Ellers er jeg av den oppfattning av denne type kortidskontrakter, og sjonglering med arbeidstider, ikke er i tråd med Arbeidsmiljøloven. Hvis du er slik du praktiserer barnehagedrift synes jeg du bør spørre deg selv om du ikke fikk det du ba om.

Sett ut i fra kundeperspektivet ville iallfall jeg hatt betenkeligheter med å sende mine barn til en barnehage med en slik personalpolitikk.

Herregud...

Jeg har tre ansatte i hhv 80, 80 og 40% stillinger.

Den ene 80% slutter.

Den som skal overta ønsker å jobbe 60% - og en må da jobbe mer. En ønsker å jobbe mer - og vi ender på 100%, 60% og 40%.

Men - den nye har oppsigelsestid, i to mndr kan h*n bare jobbe 20% - jeg må dermed dekke opp de siste 40%.

H*n som allerede jobber 40% sier ja til å jobbe 80% i to måneder, og vi vet begge at h*n skal slutte etter dette.

Dermed har vi i to måneder 100%, 80% og 20%.

Så plutselig kommer 80% og sier at h*n kanskje bare kan bli én mnd fremfor to. Og slutter dermed mens jeg er på ferie. En ferie h*n har visst om i lang tid.

Det vil si at jeg må rekke å ansette noen før jeg reiser.

Jeg velger da å si at ok, da får jeg ansette noen i 40% mens du beholder dine 40% fremfor å få 80%. På den måten har jeg en reserve som kan gp opp til 40% HVIS vedkommende slutter mens jeg er borte.

Hadde vedkommende kunnet garantere meg at h*n ble til jeg kom hjem, hadde h*n fått 80% som avtalt.

Med andre ord - jeg har ikke gjort noe galt her.

Igjen; mitt spørsmål var om man har lov (juridisk) til å si opp jobben sin når leder er utilgjengelig i tre uker. Her er det ikke snakk om å bli syk eller noe - her er det snakk om med vilje si opp til fordel for noe bedre.

Dersom vedkommende kunne garantere med å bli til 20. februar - hadde vi ikke hatt noe problem, men det kan h*n altså ikke.

Mener du da at jeg skal risikere at hele barnehagen må legge ned så denne personen skal få tjene litt mer den lille tiden som er igjen?

Dette handler ikke om arbeidsmiljøloven - man har lov til å ha kortvarige vikariater som dette tross alt er. Jeg kan ikke hjelpe for at folk sier opp eller blir syke, da må man ha vikar inntil vedkommende kommer tilbake, eller man finner en erstatning. Det er ikke ulovlig.

Jeg tilbød en ansatt vikariatet på 40% - men kan ikke opprettholde tilbudet dersom vedkommende ikke kan bli hele perioden, enkelt og greit fordi jeg ikke er tilstede og kan ansette en ny dersom h*n blir borte.

Dette er forøvrig noe som ble avtalt for over tre uker siden, men fordi vedkommende har hatt ferie har vi ikke fått tegnet kontrakt på økt stilling i to måneder. Når jeg så presenterer kontrakten første arb.dag (i går) - så trekker vedkommende seg fra avtalen og sier h*n bare kan bli halvparten av tiden.

Hadde jeg visst dette i desember hadde h*n ikke fått tilbudet, jeg hadde hatt god tid til å ansette en ny, og alt hadde vært ordnet innen jeg reiser.

Nå må jeg imidlertid utlyse stillingen, intervjue og ansette noen på to uker. En som er villig til å jobbe 40% på "ubestemt" tid for så å gå opp i 80%. Hvor enkelt er det??

Og dessuten er det små barn det er snakk om her - så det er ikke bar å hive inn nye folk i hytt og gevær!

Dette er bare regelrett dårlig gjort overfor meg, kollegene og barna. Utelukkende egoistisk.

[Gjest Persille]

Slik som jeg ser det er denne assistenten i sin fulle rett, men har du virkelig bare en assistent med to ukers oppsigelse til å ta seg av barnehagen mens du er borte?

Nei - det er to assistenter og en førskolelærer.

Men førskolelæreren kan bare jobbe 20% frem til midten av februar, og den andre assistenten jobber allerede 100%. Dermed står jeg evnt. fire dager med bare én ansatt - og det går ikke.

Det er både ulovlig og ikke praktisk gjennomførbart.

Jeg innser også at h*n er i sin fulle rett - men det er bare så forbanna irriterende.

Hadde h*n sagt dette før jul hadde jeg hatt god tid til å finne noen - men neida... Vente til siste liten...

[Dr. Frankenstein]

Herregud...

Jeg har tre ansatte i hhv 80, 80 og 40% stillinger.

Den ene 80% slutter.

Den som skal overta ønsker å jobbe 60% - og en må da jobbe mer. En ønsker å jobbe mer - og vi ender på 100%, 60% og 40%.

Men - den nye har oppsigelsestid, i to mndr kan h*n bare jobbe 20% - jeg må dermed dekke opp de siste 40%.

H*n som allerede jobber 40% sier ja til å jobbe 80% i to måneder, og vi vet begge at h*n skal slutte etter dette.

Dermed har vi i to måneder 100%, 80% og 20%.

Så plutselig kommer 80% og sier at h*n kanskje bare kan bli én mnd fremfor to. Og slutter dermed mens jeg er på ferie. En ferie h*n har visst om i lang tid.

Det vil si at jeg må rekke å ansette noen før jeg reiser.

Jeg velger da å si at ok, da får jeg ansette noen i 40% mens du beholder dine 40% fremfor å få 80%. På den måten har jeg en reserve som kan gp opp til 40% HVIS vedkommende slutter mens jeg er borte.

Hadde vedkommende kunnet garantere meg at h*n ble til jeg kom hjem, hadde h*n fått 80% som avtalt.

Med andre ord - jeg har ikke gjort noe galt her.

Igjen; mitt spørsmål var om man har lov (juridisk) til å si opp jobben sin når leder er utilgjengelig i tre uker. Her er det ikke snakk om å bli syk eller noe - her er det snakk om med vilje si opp til fordel for noe bedre.

Dersom vedkommende kunne garantere med å bli til 20. februar - hadde vi ikke hatt noe problem, men det kan h*n altså ikke.

Mener du da at jeg skal risikere at hele barnehagen må legge ned så denne personen skal få tjene litt mer den lille tiden som er igjen?

Dette handler ikke om arbeidsmiljøloven - man har lov til å ha kortvarige vikariater som dette tross alt er. Jeg kan ikke hjelpe for at folk sier opp eller blir syke, da må man ha vikar inntil vedkommende kommer tilbake, eller man finner en erstatning. Det er ikke ulovlig.

Jeg tilbød en ansatt vikariatet på 40% - men kan ikke opprettholde tilbudet dersom vedkommende ikke kan bli hele perioden, enkelt og greit fordi jeg ikke er tilstede og kan ansette en ny dersom h*n blir borte.

Dette er forøvrig noe som ble avtalt for over tre uker siden, men fordi vedkommende har hatt ferie har vi ikke fått tegnet kontrakt på økt stilling i to måneder. Når jeg så presenterer kontrakten første arb.dag (i går) - så trekker vedkommende seg fra avtalen og sier h*n bare kan bli halvparten av tiden.

Hadde jeg visst dette i desember hadde h*n ikke fått tilbudet, jeg hadde hatt god tid til å ansette en ny, og alt hadde vært ordnet innen jeg reiser.

Nå må jeg imidlertid utlyse stillingen, intervjue og ansette noen på to uker. En som er villig til å jobbe 40% på "ubestemt" tid for så å gå opp i 80%. Hvor enkelt er det??

Og dessuten er det små barn det er snakk om her - så det er ikke bar å hive inn nye folk i hytt og gevær!

Dette er bare regelrett dårlig gjort overfor meg, kollegene og barna. Utelukkende egoistisk.

En arbeidskontrakt på bare et par måneder mener jeg er i direkte strid med Arbeidsmiljøloven.

Ellers skjønner jeg ikke hva du stresser slik med. Du kan enkelt ty til vikarbyråer dersom det viser seg at vedkommende går på dagen. At du åpenbart ikke er klar over dette faktum må nødvendigvis innebære at du aldri har erstattet sykefravær i barnehagen din med hjelp fra et vikarbyrå. En slik praksis er dårlig gjort overfor de ansatte og barna. Utelukkende egoistisk.

Jeg vet ikke hvorfor vedkommende vil slutte. Jeg vet heller ikke hvorfor vedkommende har sagt at hun vil gå på dagen dersom det dukker opp noe nytt. Men etter hva du skriver aner jeg at det er for enkelt å skylde på dårlig moral hos vedkommende.

Til slutt vil jeg si at slikt er noe av årsaken til at jeg skyr private barnehager som pesten. De er som regel svært lite profesjonelt drevet sammenlignet med offentlige barnehager.

[Gemini]

Har skumlest noen av svarene her, og lurer også på hvorfor du ikke kan bruke vikarbyrå dersom det oppstår en knipe?

Du har vel en ansatt som fungerer som daglig leder i ditt fravær, som håndterer evt. krise-situasjoner osv., og som også kan få myndighet av deg til å hyre inn en vikar ved behov? En av de ansatte kunne jo like gjerne blitt syk, da måtte jo også situasjonen løses på et vis. Hvordan, hvis ikke nettopp med vikarbyrå?

[Gjest Persille]

En arbeidskontrakt på bare et par måneder mener jeg er i direkte strid med Arbeidsmiljøloven.

Ellers skjønner jeg ikke hva du stresser slik med. Du kan enkelt ty til vikarbyråer dersom det viser seg at vedkommende går på dagen. At du åpenbart ikke er klar over dette faktum må nødvendigvis innebære at du aldri har erstattet sykefravær i barnehagen din med hjelp fra et vikarbyrå. En slik praksis er dårlig gjort overfor de ansatte og barna. Utelukkende egoistisk.

Jeg vet ikke hvorfor vedkommende vil slutte. Jeg vet heller ikke hvorfor vedkommende har sagt at hun vil gå på dagen dersom det dukker opp noe nytt. Men etter hva du skriver aner jeg at det er for enkelt å skylde på dårlig moral hos vedkommende.

Til slutt vil jeg si at slikt er noe av årsaken til at jeg skyr private barnehager som pesten. De er som regel svært lite profesjonelt drevet sammenlignet med offentlige barnehager.

"En arbeidskontrakt på bare et par måneder mener jeg er i direkte strid med Arbeidsmiljøloven."

H*n har en løpende kontrakt, og i tillegg et vikariat. Vikariater begrenser seg nødvendigvis naturlig.

"Du kan enkelt ty til vikarbyråer dersom det viser seg at vedkommende går på dagen."

Man kan ikke enkelt gjøre det når man befinner seg på andre siden av kloden! Dessuten er det ikke bra for barna med stadig nye voksne, og dermed heller ikke gunstig med en vikar i en mnd før det kommer enda en ny person. Små barn er avhengig av stabilitet.

"At du åpenbart ikke er klar over dette faktum må nødvendigvis innebære at du aldri har erstattet sykefravær i barnehagen din med hjelp fra et vikarbyrå."

Nei, enkelt og greit fordi jeg pleier å jobbe selv dersom ansatte er syke, og ellers har en fast vikar jeg bruker. Men han har ikke anledning til å jobbe hver dag pga skole.

"En slik praksis er dårlig gjort overfor de ansatte og barna. Utelukkende egoistisk."

Her tar du helt feil. Det er langt bedre for barna med faste mennesker, enn tilfeldig innleide. Dessuten er det også et økonomisk spørsmål. Vikarbyråer er langt dyrere enn andre løsninger, og om du vet noe som helst om barnehageøkonomi vet du at det dermed for veldig mange ikke er et alternativ. Det er rett og slett ikke marginer til å bruke penger på et byrå - i tillegg til å lønne en vikar.

"Jeg vet ikke hvorfor vedkommende vil slutte. Jeg vet heller ikke hvorfor vedkommende har sagt at hun vil gå på dagen dersom det dukker opp noe nytt."

Fordi h*n er utdannet innen noe annet - og har bestemt seg for å jobbe med det nå. H*n har ikke sagt h*n skal gå på dagen, men jeg frykter det vil skje dersom tilbudet som kommer er godt nok. Vi hadde en avtale om at h*n skulle bli minst frem til sommeren da h*n ble ansatt i høst - men så har h*n ombestemt seg.

Dette på tross av at jeg nøye forklarte at jeg ønsket ansatte som kunne bli minimum et år pga forholdet til barna.

"Men etter hva du skriver aner jeg at det er for enkelt å skylde på dårlig moral hos vedkommende. "

What? Hva skulle jeg gjort annerledes mener du?

H*n har en 40% stilling hos meg (etter eget ønske) - og har fått tilbud om å vikariere i 40% til. Når h*n bare kan gjøre det i halvparten av vikariatet - sier det seg selv at jeg må ta inn en som kan bli der hele vikariatet, ellers vil jeg jo få et problem halvveis ut i perioden.

Jeg er mest opptatt av hva som er best for barna, og hvordan jeg skal oppretteholde full drift konstant av hensyn til foreldrene. Dersom de ansatte ikke deler denne oppfatningen og tar valg ut fra andre hensyn, er det dessverre lite jeg kan gjøre ut fra det.

Hadde vedkommende vært ærlig med meg fra begynnelsen av - så hadde vi ikke hatt dette problemet!

Da h*n ble tilbudt vikariatet visste h*n at det var to måneder, nå - tre uker før, sier h*n plutselig at h*n bare kan ta en mnd. Noe som gir meg dårlig tid til å finne et alternativ. Hadde jeg visst dette før jul, hadde jeg hatt bedre tid til å finne en kvalifisert person til ta hele vikariatet.

"Til slutt vil jeg si at slikt er noe av årsaken til at jeg skyr private barnehager som pesten. De er som regel svært lite profesjonelt drevet sammenlignet med offentlige barnehager. "

Nei, vi driver faktisk svært profesjonelt, og er kjent som et likeverdig alternativ til kommunale barnehager. Det bør du også skjønne ettersom jeg etterstreber å ha et kvalitativt tilbud fremfor å ta hensyn til enkelte ansattes uendelige trang til å ombestemme seg hele tiden.

[Gjest Persille]

Har skumlest noen av svarene her, og lurer også på hvorfor du ikke kan bruke vikarbyrå dersom det oppstår en knipe?

Du har vel en ansatt som fungerer som daglig leder i ditt fravær, som håndterer evt. krise-situasjoner osv., og som også kan få myndighet av deg til å hyre inn en vikar ved behov? En av de ansatte kunne jo like gjerne blitt syk, da måtte jo også situasjonen løses på et vis. Hvordan, hvis ikke nettopp med vikarbyrå?

Vikarbyrå er for dyrt rett og slett.

Og vi har en fast vikar vi bruker ved sykdom - men han kan ikke jobbe hver dag pga skole.

Det er ikke noe problem å finne en person som kan være der noen dager - problemet er å finne en som kan være der i tre uker uten å måtte betale relativt dyrt for det.

Vikarbyråer er nesten dobbelt så dyrt som en assistentlønn.

Sånn er faktisk den økonomiske situasjonen i barnehager i dag - det er ikke penger til nødløsninger, alt må planlegges...

[mariaflyfly]

Nei - det er to assistenter og en førskolelærer.

Men førskolelæreren kan bare jobbe 20% frem til midten av februar, og den andre assistenten jobber allerede 100%. Dermed står jeg evnt. fire dager med bare én ansatt - og det går ikke.

Det er både ulovlig og ikke praktisk gjennomførbart.

Jeg innser også at h*n er i sin fulle rett - men det er bare så forbanna irriterende.

Hadde h*n sagt dette før jul hadde jeg hatt god tid til å finne noen - men neida... Vente til siste liten...

Men hvorfor kan du ikke bruke et vikarbyrå?

Du har vel en vikarliste i bakhånd? Har du snakka med disse?

En av foreldra som kunne tenkt seg å dekke opp de aktuelle vaktene? Ikke det at det er en optimalt profesjonell løsning, men det er da bedre enn ingenting?

[Gjest Persille]

Men hvorfor kan du ikke bruke et vikarbyrå?

Du har vel en vikarliste i bakhånd? Har du snakka med disse?

En av foreldra som kunne tenkt seg å dekke opp de aktuelle vaktene? Ikke det at det er en optimalt profesjonell løsning, men det er da bedre enn ingenting?

"Men hvorfor kan du ikke bruke et vikarbyrå?"

For dyrt for det første. For det andre kan jeg ikke ringe dem og si at de skal holde av en til meg i tilfelle noe skjer. Dermed er jeg ikke garantert hjelp uansett.

"Du har vel en vikarliste i bakhånd? Har du snakka med disse?"

Jeg pleier å jobbe selv ved sykdom, og har en fast vikar. Men han går på skole så han kan ikke jobbe hver dag...

"En av foreldra som kunne tenkt seg å dekke opp de aktuelle vaktene? Ikke det at det er en optimalt profesjonell løsning, men det er da bedre enn ingenting? "

Joda det går, men det er som du sier ikke optimalt...

Det som irriterer meg her - er at h*n ikke kan love meg å bli til 20. februar, fremfor 1. februar. Da hadde alle problemer vært løst, og jeg hadde hatt tid til å ansette en ny. Det var dette vi avtalte før jul, og så kommer h*n plutselig nå og sier at h*n ikke kan likevel.

Det finnes måter å løse det på (dyrere og dårligere), men irritasjonen ligger i at man gjør en avtale, og så bryter man det fordi man _kanskje_ kan komme til å finne noe annet.

Kanskje kommer det ikke noe annet - og da er det ikke noe problem heller, men i tilfelle det skjer - så må jeg ha en plan.

Planen er å ansette en i 40% stilling nå innen 20. som så kan gå opp til 80 når h*n slutter. Men da blir h*n sur for at h*n ikke får jobbe begge 40 stillingene nå frem til h*n slutter. Jeg møter ingen forståelse for at jeg må sikre meg at noen er på jobb...

[Prozak]

"Om man sier opp en ansatt, begynner oppsigelsestiden å løpe når den ansatte mottar oppsigelsen eller det rekomanderte brevet"

Med mindre dette er endret de siste årene, så gjelder en oppsigelse (ihvertfall fra bedriftens side) fra den første i neste mnd.

"............................................"

[Prozak]

Nei, den moralske biten tror jeg nok ikke vi blir enig om. Jeg er en ganske umoralsk person. Det vil si jeg mener moral ikke er et gyldig argument for noe som helst.

Juridisk har du nok fint lite å fare med. Men juridisk sett har du mer å fare med i det sosialdemokratiske Norge enn i liberalistiske land som Usa. Du kan tross alt nekte å utbetale feriepengene vedkommende måtte ha til gode.

Ellers er jeg av den oppfattning av denne type kortidskontrakter, og sjonglering med arbeidstider, ikke er i tråd med Arbeidsmiljøloven. Hvis du er slik du praktiserer barnehagedrift synes jeg du bør spørre deg selv om du ikke fikk det du ba om.

Sett ut i fra kundeperspektivet ville iallfall jeg hatt betenkeligheter med å sende mine barn til en barnehage med en slik personalpolitikk.

"Det vil si jeg mener moral ikke er et gyldig argument for noe som helst."

I såfall har du jo ikke en stemme som noen bør ta seriøst i noe som helst tilfelle.

Ellers er du helt på jordet med dette tullet om at det er ulovlig med korte vikariater. Og hvor får du grunnlaget for kunklusjonene du drar om hvordan vedkommende driver bedriften? De kan ihvertfall ikke komme fra det som skrives her.

".........................................."

[Gjest Persille]

"Om man sier opp en ansatt, begynner oppsigelsestiden å løpe når den ansatte mottar oppsigelsen eller det rekomanderte brevet"

Med mindre dette er endret de siste årene, så gjelder en oppsigelse (ihvertfall fra bedriftens side) fra den første i neste mnd.

"............................................"

Ikke nødvendigvis.

Dersom det er prøvetid (som det er i dette tilfellet) så har man to ukers oppsigelsestid - og da kan den gjelde fra hvilken dato som helst. Det er ikke lovpålagt at det skal være den første i mnd.

Men den gjelder ikke fra den dagen man sender brevet/oppsigelsen, den gjelder fra den dagen det blir mottatt. Altså en eller to dager etter det er sendt.

Unntaker er om vedkommende ikke ha anledning til å sjekke post pga reise f.eks - da gjelder den fra den dagen den ansatte mottar posten sin.

[Prozak]

Ikke nødvendigvis.

Dersom det er prøvetid (som det er i dette tilfellet) så har man to ukers oppsigelsestid - og da kan den gjelde fra hvilken dato som helst. Det er ikke lovpålagt at det skal være den første i mnd.

Men den gjelder ikke fra den dagen man sender brevet/oppsigelsen, den gjelder fra den dagen det blir mottatt. Altså en eller to dager etter det er sendt.

Unntaker er om vedkommende ikke ha anledning til å sjekke post pga reise f.eks - da gjelder den fra den dagen den ansatte mottar posten sin.

Prøvetid er selvfølgelig litt spesiellt. Men da regner jeg med at det også foreligger en kontrakt som spesifiserer prøvetiden? Jeg husker en arb. som dreit seg ut ved å la være å avtale noe. Ifølge fagforeningen betydde det at vedkommende automatisk var fast ansatt etter to uker.

"............................................"