Gjest Amerikafareren Skrevet 3. januar 2006 Skrevet 3. januar 2006 Jeg dør av stress og redsel snart. Hvordan i alle dager kunne jeg finne på å bli student i USA i min alder. Dagen har vært forferdelig, først med utrolig ubehagelig intervju i amerikanske ambassaden om alle mine reiser de siste årene. Dernest med et slikt kaos med papirer og feil hos universitet og den norske lånekassen. Å ordne opp i alt dette har vært grusomt. Billetten er kjøpt og betalt og jeg vet fremdeles ikke om de riktige papirene kommer frem i tide for å få visum i ambassaden. Jeg må finne en leieboer og det er ikke lett. Jeg har allerede ulønnet permisjon så jeg bare må dra. 0 Siter
skorpion1975 Skrevet 3. januar 2006 Skrevet 3. januar 2006 Misunner deg, tross alt... Lykke til!!! 0 Siter
Gjest togli Skrevet 3. januar 2006 Skrevet 3. januar 2006 Åh, det høres skikkelig spennende ut altså!! Hilsen den gifte husmora med tre unger ;-) 0 Siter
Gjest Amerikafareren Skrevet 3. januar 2006 Skrevet 3. januar 2006 Åh, det høres skikkelig spennende ut altså!! Hilsen den gifte husmora med tre unger ;-) Jeg har vært gift husmor med to unger i maaaaaaaaaaange år før. Nå er jeg skilt, middelaldrende dame med to voksne barn, og lever et helt annet liv enn før. Jeg savner ikke min eksmann, men noen ganger savner jeg de dager hvor vi var familie på fire og alt styret rundt barna. Som jeg gledet meg den gangen til at de ville vokse opp;) Vi mennesker er rare dyr noen ganger;) 0 Siter
lonelyP Skrevet 3. januar 2006 Skrevet 3. januar 2006 Pust dypt inn og si til deg selv "dette går fint, dette går fint, dette går fint". Da skal du se det går så fint så. Stå på. Du er en heltinne. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 3. januar 2006 Skrevet 3. januar 2006 Dette kommer til å gå kjempebra!!! Trekk pusten dypt -helt ned i magen. Du er helten min!!! Skulle jeg komme i din situasjon noen gang (håper jo ikke at jeg blir skilt da), så har jeg lyst til å gjøre noe slikt jeg også!!! Hvor i USA skal du? 0 Siter
Dr. Frankenstein Skrevet 3. januar 2006 Skrevet 3. januar 2006 Nei, jeg skjønner ikke hvorfor du valgte Usa, av alle ting. Men du får uansett ha lykke til. Det går sikkert bra. 0 Siter
Gjest Amerikafareren Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 Dette kommer til å gå kjempebra!!! Trekk pusten dypt -helt ned i magen. Du er helten min!!! Skulle jeg komme i din situasjon noen gang (håper jo ikke at jeg blir skilt da), så har jeg lyst til å gjøre noe slikt jeg også!!! Hvor i USA skal du? Jeg skal til New York. Har bodd der en periode for en del år siden og det er en herlig by;) 0 Siter
jubalong70 Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 Jeg skal til New York. Har bodd der en periode for en del år siden og det er en herlig by;) Sukk. Det høres helt topp ut!!! Bodde selv i USA i ett som utvekslingselev den gang jeg var 16/17 år. Kunne definitivt tenkt meg å bli voksen student i USA også! Men nå må jeg ta meg av de tre små barna mine. 0 Siter
Gjest Mrs. Muscle Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 Ville det være realistisk om ikke noe skar seg og alt gikk på skinner når så mye skal ordnes? Nei. Fortsett å jobbe for å alt i boks. Det ordner seg! 0 Siter
amerikafareren Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 Ville det være realistisk om ikke noe skar seg og alt gikk på skinner når så mye skal ordnes? Nei. Fortsett å jobbe for å alt i boks. Det ordner seg! Nei det skal ikke være lett;) Det er bare alle de usikkerhetene som gjør at jeg blir stressa og da er det godt å skrive her;) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 Sukk. Det høres helt topp ut!!! Bodde selv i USA i ett som utvekslingselev den gang jeg var 16/17 år. Kunne definitivt tenkt meg å bli voksen student i USA også! Men nå må jeg ta meg av de tre små barna mine. Barna blir store, jeg snakker av erfaring;) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 Pust dypt inn og si til deg selv "dette går fint, dette går fint, dette går fint". Da skal du se det går så fint så. Stå på. Du er en heltinne. I dag ser det ut til å gå bra og jeg har tatt mange dype pust de siste dagene;) 0 Siter
Gjest Mrs. Muscle Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 Nei det skal ikke være lett;) Det er bare alle de usikkerhetene som gjør at jeg blir stressa og da er det godt å skrive her;) yes, fortsett med det. Det går nok bra, skal du se. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 Jeg har vært gift husmor med to unger i maaaaaaaaaaange år før. Nå er jeg skilt, middelaldrende dame med to voksne barn, og lever et helt annet liv enn før. Jeg savner ikke min eksmann, men noen ganger savner jeg de dager hvor vi var familie på fire og alt styret rundt barna. Som jeg gledet meg den gangen til at de ville vokse opp;) Vi mennesker er rare dyr noen ganger;) Jeg ville nok ikke byttet familien min mot noe annet i hele verden uansett, så jeg får heller lese her for å få litt ekstra spenning i hverdagen ;-) 0 Siter
jubalong70 Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 Barna blir store, jeg snakker av erfaring;) He, he - ja, jeg håper jo det. (Tror jeg.) Det er litt rart at de skal bli store også. Storesøster begynte i 1. klasse i høst. Synes det er helt utrolig at hun har blitt så stor. Det er jo ikke lenge siden hun var baby. Og nå sitter jeg her med 3 små. Lillebror er bare snaue 3 mnd gammel. Men det går jo fort da. Plutselig har vi en konfirmant i huset og plutselig har alle flyttet ut. Hmmm, kjenner at jeg gleder meg litt til den dagen. Samtidig som det nok må være litt vemodig også. Men blir det for rolig så kan jeg jo alltids studere i USA!!! 0 Siter
amerikafareren Skrevet 4. januar 2006 Skrevet 4. januar 2006 He, he - ja, jeg håper jo det. (Tror jeg.) Det er litt rart at de skal bli store også. Storesøster begynte i 1. klasse i høst. Synes det er helt utrolig at hun har blitt så stor. Det er jo ikke lenge siden hun var baby. Og nå sitter jeg her med 3 små. Lillebror er bare snaue 3 mnd gammel. Men det går jo fort da. Plutselig har vi en konfirmant i huset og plutselig har alle flyttet ut. Hmmm, kjenner at jeg gleder meg litt til den dagen. Samtidig som det nok må være litt vemodig også. Men blir det for rolig så kan jeg jo alltids studere i USA!!! Det er vemodig, tro meg. Storesøster her i huset studerer på universitetet og lillesøster blir russ til neste år. Jeg har vært igjennom hele pakka med tilvenning dagmamma/barnehage, første skoledag, barneskole, ungdomsskole, videregående, universitet, au pair i utlandet, kjærester, samboer og nå sist å flytte hjem til mamma igjen etter at det ble slutt med samboeren. Jeg gleder meg til livets dessert og det er å bli bestemor, men forhåpentligvis rekker jeg å fullføre studiene i USA før den tiden;) 0 Siter
jubalong70 Skrevet 5. januar 2006 Skrevet 5. januar 2006 Det er vemodig, tro meg. Storesøster her i huset studerer på universitetet og lillesøster blir russ til neste år. Jeg har vært igjennom hele pakka med tilvenning dagmamma/barnehage, første skoledag, barneskole, ungdomsskole, videregående, universitet, au pair i utlandet, kjærester, samboer og nå sist å flytte hjem til mamma igjen etter at det ble slutt med samboeren. Jeg gleder meg til livets dessert og det er å bli bestemor, men forhåpentligvis rekker jeg å fullføre studiene i USA før den tiden;) Livets dessert - hvilket fantastisk uttrykk!!! Nyyyt. Og så håper også jeg du blir ferdig iUSA før du blir bestemor! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.