Prioriteringer?

[Gjest kjöttpölse]

Du sier ingenting om barn.

Har dere ikke barn, er det bare å kjøre på til barna kommer og ta det mer med ro da etter at dere eventuelt har fått barn.

Da kan man heller spørre seg om hva man skal prioritere.

Hvis hun ikke finner seg i det, synes jeg hun er litt urimelig. Hvis dere ser hverandre et par timer om kvelden, hver helg, alle ferier, har dere tid i massevis alene dere to.

"Har dere ikke barn, er det bare å kjøre på til barna kommer og ta det mer med ro da etter at dere eventuelt har fått barn. Da kan man heller spørre seg om hva man skal prioritere."

Vel, det er den feilen mange gjør. Bestemmer man seg først ETTER at barna er født er det ofte for sent.

Vanskelig å plutselig snu trenden.

Og såvidt jeg kan huske har nettopp DU skrevet endeløse innlegg her inne om hvor misfornøyd du er med at mannen din jobber så mye.

[Gjest kjöttpölse]

Jeg har vanskelig for å tro at min arbeidsgiver er interessert i at jeg skal jobbe mindre, dermed ikke bidra til inntjening i samme grad - men fortsatt tjene like mye...

Jeg har fast lønn, og bonuslønn, ikke overtidsbetalt.

Om jeg jobber 37,5 timer i uken og ikke når målene mine - så får jeg bare fastlønnen min. Om jeg jobber 60 timer og ikke når målene - bare fastlønn.

Om jeg jobber 30 timer, når målene og 20% høyere enn det - så får jeg 120% bonus.

Det handler egentlig med andre ord mer om innsats enn antall timer...

Det er selvfølgelig annerledes i andre yrker - men jeg tror på at arbeidsgiver må stille endel krav, og så får man selv velge om man ønsker å oppfylle dem eller ikke.

Ønsker man å jobbe 60% - javel, da blir det 60% lønn også.

Dessuten er jo vi det landet i verden med kortest arbeidsdager - så vi har det ikke så ille som mange ser ut til å skrike om...

Nemlig. I landet hvor jeg bor er det bare lærere og fabrikkarbeidere som er hjemme så tidlig som Ola Nordmann.

[Gjest KariKruskakli]

"Har dere ikke barn, er det bare å kjøre på til barna kommer og ta det mer med ro da etter at dere eventuelt har fått barn. Da kan man heller spørre seg om hva man skal prioritere."

Vel, det er den feilen mange gjør. Bestemmer man seg først ETTER at barna er født er det ofte for sent.

Vanskelig å plutselig snu trenden.

Og såvidt jeg kan huske har nettopp DU skrevet endeløse innlegg her inne om hvor misfornøyd du er med at mannen din jobber så mye.

Det er riktig det. Derfor jeg skrev det jeg skrev også.

Etter at barna har kommet krever det noe helt annet av deg.

Før barna kom hadde mannen min en 8-16 jobb. Så det har vært stikk motsatt av hva jeg anbefaler her.

Nå kommer han hjem en gang mellom 18.30 og 19.30.

I tillegg driver han på med noen egne prosjekter som er ganske innbringende.

For meg ble det bedre da jeg bare måtte innse at slik er det. Veie det positive opp mot det negative.Jeg har tenkt grundig gjennom det, og kommet til at vi har så mye positivt sammen, som gjorde at det var verdt å godta situasjonen og heller endre min egen situasjon/arbeidsituasjon/holdning etc.

Typisk gammeldags, men alternativet var ikke noe alternativ.

Bak hver en mann med suksess står det en kvinne bak.Jeg sørger for å fortelle mannen min det, slik at han aldri skal ha muligheten til å glemme det, he he.

Så får jeg bare håpe at det går inn hos han.

I går sa han igjen at han ville sette inn et månedlig beløp på kontoen min til vaskehjelp.

Det skal han få lov til, men jeg tror jeg beholder pengene og vasker selv;o)

[Gjest aslfh]

Hvis du i det hele tatt kan stille det spørsmålet, så er neppe kjærligheten til partneren din særlig høy...

De fleste som elsker en person inderlig vil neppe ofre denne for å "få lov" til å jobbe 80 timer i uka. Hva får man egentlig igjen for det i det lange løp? Penger, hjerteinfarkt, bra karriere.. men hva med verdier som kjærlighet, familie, noen å bli gammel med når man ikke lenger kan jobbe...

[Gjest Mrs. Muscle]

Det er riktig det. Derfor jeg skrev det jeg skrev også.

Etter at barna har kommet krever det noe helt annet av deg.

Før barna kom hadde mannen min en 8-16 jobb. Så det har vært stikk motsatt av hva jeg anbefaler her.

Nå kommer han hjem en gang mellom 18.30 og 19.30.

I tillegg driver han på med noen egne prosjekter som er ganske innbringende.

For meg ble det bedre da jeg bare måtte innse at slik er det. Veie det positive opp mot det negative.Jeg har tenkt grundig gjennom det, og kommet til at vi har så mye positivt sammen, som gjorde at det var verdt å godta situasjonen og heller endre min egen situasjon/arbeidsituasjon/holdning etc.

Typisk gammeldags, men alternativet var ikke noe alternativ.

Bak hver en mann med suksess står det en kvinne bak.Jeg sørger for å fortelle mannen min det, slik at han aldri skal ha muligheten til å glemme det, he he.

Så får jeg bare håpe at det går inn hos han.

I går sa han igjen at han ville sette inn et månedlig beløp på kontoen min til vaskehjelp.

Det skal han få lov til, men jeg tror jeg beholder pengene og vasker selv;o)

Så gammeldags, ja. Nå skal jeg ikke skyte mannen din. Men han setter penger på kontoen _din_ for at du kan ansette vaskehjelp?

Eeehh... Nå vet jeg at det fortsatt er veldig vanlig at man oppfatter vaskekosten som konas eiendom og bilen som mannens eiendom - men hvorfor går du med på å opprettholde et slikt nedverdrigende system? Du takker ja til pengene og vasker selv. Du vil være en betalt vaskekone i egen familie?

[Gjest kjöttpölse]

Det er riktig det. Derfor jeg skrev det jeg skrev også.

Etter at barna har kommet krever det noe helt annet av deg.

Før barna kom hadde mannen min en 8-16 jobb. Så det har vært stikk motsatt av hva jeg anbefaler her.

Nå kommer han hjem en gang mellom 18.30 og 19.30.

I tillegg driver han på med noen egne prosjekter som er ganske innbringende.

For meg ble det bedre da jeg bare måtte innse at slik er det. Veie det positive opp mot det negative.Jeg har tenkt grundig gjennom det, og kommet til at vi har så mye positivt sammen, som gjorde at det var verdt å godta situasjonen og heller endre min egen situasjon/arbeidsituasjon/holdning etc.

Typisk gammeldags, men alternativet var ikke noe alternativ.

Bak hver en mann med suksess står det en kvinne bak.Jeg sørger for å fortelle mannen min det, slik at han aldri skal ha muligheten til å glemme det, he he.

Så får jeg bare håpe at det går inn hos han.

I går sa han igjen at han ville sette inn et månedlig beløp på kontoen min til vaskehjelp.

Det skal han få lov til, men jeg tror jeg beholder pengene og vasker selv;o)

Bra at dere får det til å funke og at du ikke er så frustrert lenger.

Min mann er hjemme ved 20-tiden hver kveld og da sover barnet vårt. Jeg har vært fortvilet på barnets vegne fordi hun ikke ser pappaen sin så mye som de fleste andre barn. Nå har jeg slått meg til ro med at det er slik det er og det er slik det kommer til å bli. Han er en fantastisk engasjert far når han er der.

Men situasjonen er selvsagt ikke optimal.

Det jeg mente var at man bør være enig om hvordan man skal prioritere _før_ barna blir født. Hvis man er uenige, er det lite trolig at man blir enig _etter_ at barna er der. Og blir det mye krangling og misnøye rundt dette temaet kan det fort ende med skilsmisse.

Det ser uansett ut som om både du og jeg har funnet en måte å takle det på selv om vi i utgangspunktet ikke var med på notene.

[Gjest kjöttpölse]

Så gammeldags, ja. Nå skal jeg ikke skyte mannen din. Men han setter penger på kontoen _din_ for at du kan ansette vaskehjelp?

Eeehh... Nå vet jeg at det fortsatt er veldig vanlig at man oppfatter vaskekosten som konas eiendom og bilen som mannens eiendom - men hvorfor går du med på å opprettholde et slikt nedverdrigende system? Du takker ja til pengene og vasker selv. Du vil være en betalt vaskekone i egen familie?

Unnskyld at jeg blander meg inn, men pengene er jo tenkt til en vaskekone, ikke til kona hans. Altså er hun ingen vaskekone. At hun heller bruker pengene på noe annet er jo hennes valg.

[Gjest KariKruskakli]

Så gammeldags, ja. Nå skal jeg ikke skyte mannen din. Men han setter penger på kontoen _din_ for at du kan ansette vaskehjelp?

Eeehh... Nå vet jeg at det fortsatt er veldig vanlig at man oppfatter vaskekosten som konas eiendom og bilen som mannens eiendom - men hvorfor går du med på å opprettholde et slikt nedverdrigende system? Du takker ja til pengene og vasker selv. Du vil være en betalt vaskekone i egen familie?

"Rødmer", Ja jeg er sikkert mer gammeldags en jeg er klar over selv.

Vet du, jeg har faktisk aldri sett mannen min med en vaskekost og vaskebøtte, annet enn når han skal vaske bilen eller båten.

Det eneste han gjør hjemme er å sette ut og inn av oppvaskmaskinen, vaske klær, bake kaker, lage middag innimellom. Ellers stiller han opp på foredremøter og ungenes aktiviteter da. Det gjør vi begge.

Og så er han mer sporty enn menn flest og gir ungene oppleveser som mange andre barn ikke får.

Ellers tar jeg meg av det aller meste hjemme. Til og med hagearbeid, maling osv.

Jeg tjener faktisk egne penger da, men det blir lusne greiene i forhold til det han tjener.

Jeg jobber redusert.

Jeg kan velge å se på meg selv som ei som blir utnyttet eller jeg kan velge å la være. Jeg har funnet ut at jeg har det best med meg selv hvis jeg velger å la være.

[Gjest KariKruskakli]

Bra at dere får det til å funke og at du ikke er så frustrert lenger.

Min mann er hjemme ved 20-tiden hver kveld og da sover barnet vårt. Jeg har vært fortvilet på barnets vegne fordi hun ikke ser pappaen sin så mye som de fleste andre barn. Nå har jeg slått meg til ro med at det er slik det er og det er slik det kommer til å bli. Han er en fantastisk engasjert far når han er der.

Men situasjonen er selvsagt ikke optimal.

Det jeg mente var at man bør være enig om hvordan man skal prioritere _før_ barna blir født. Hvis man er uenige, er det lite trolig at man blir enig _etter_ at barna er der. Og blir det mye krangling og misnøye rundt dette temaet kan det fort ende med skilsmisse.

Det ser uansett ut som om både du og jeg har funnet en måte å takle det på selv om vi i utgangspunktet ikke var med på notene.

Jeg tror det viktig det som du sier, at man bør finne en måte og takle det på.

Mange av skilsmissene kunne vært unngått om man kunne la være å drive maktkamp på hjemmebane.

[Katt-ja]

"Rødmer", Ja jeg er sikkert mer gammeldags en jeg er klar over selv.

Vet du, jeg har faktisk aldri sett mannen min med en vaskekost og vaskebøtte, annet enn når han skal vaske bilen eller båten.

Det eneste han gjør hjemme er å sette ut og inn av oppvaskmaskinen, vaske klær, bake kaker, lage middag innimellom. Ellers stiller han opp på foredremøter og ungenes aktiviteter da. Det gjør vi begge.

Og så er han mer sporty enn menn flest og gir ungene oppleveser som mange andre barn ikke får.

Ellers tar jeg meg av det aller meste hjemme. Til og med hagearbeid, maling osv.

Jeg tjener faktisk egne penger da, men det blir lusne greiene i forhold til det han tjener.

Jeg jobber redusert.

Jeg kan velge å se på meg selv som ei som blir utnyttet eller jeg kan velge å la være. Jeg har funnet ut at jeg har det best med meg selv hvis jeg velger å la være.

Han baker kaker? Det var jo ikke så verst, da ;-)

[Gjest Mrs. Muscle]

Unnskyld at jeg blander meg inn, men pengene er jo tenkt til en vaskekone, ikke til kona hans. Altså er hun ingen vaskekone. At hun heller bruker pengene på noe annet er jo hennes valg.

*dunk* du får ikke lov til å blande deg inn :0)

[Gjest Mrs. Muscle]

"Rødmer", Ja jeg er sikkert mer gammeldags en jeg er klar over selv.

Vet du, jeg har faktisk aldri sett mannen min med en vaskekost og vaskebøtte, annet enn når han skal vaske bilen eller båten.

Det eneste han gjør hjemme er å sette ut og inn av oppvaskmaskinen, vaske klær, bake kaker, lage middag innimellom. Ellers stiller han opp på foredremøter og ungenes aktiviteter da. Det gjør vi begge.

Og så er han mer sporty enn menn flest og gir ungene oppleveser som mange andre barn ikke får.

Ellers tar jeg meg av det aller meste hjemme. Til og med hagearbeid, maling osv.

Jeg tjener faktisk egne penger da, men det blir lusne greiene i forhold til det han tjener.

Jeg jobber redusert.

Jeg kan velge å se på meg selv som ei som blir utnyttet eller jeg kan velge å la være. Jeg har funnet ut at jeg har det best med meg selv hvis jeg velger å la være.

Det høres jo ut som om han gjør litt da, til tross for at han også jobber en god del.

Helt enig i tankegangen din om å akseptere fremfor å drive kamp.

[Gjest KariKruskakli]

Han baker kaker? Det var jo ikke så verst, da ;-)

Det er fordi han er veldig glad i kaker, og mener at han lager bedre kaker enn han får kjøpt i butikken. Av kona si får han ingen kaker annet enn når ungene har bursdag.;o)

[Gjest Batido]

Hvis du i det hele tatt kan stille det spørsmålet, så er neppe kjærligheten til partneren din særlig høy...

De fleste som elsker en person inderlig vil neppe ofre denne for å "få lov" til å jobbe 80 timer i uka. Hva får man egentlig igjen for det i det lange løp? Penger, hjerteinfarkt, bra karriere.. men hva med verdier som kjærlighet, familie, noen å bli gammel med når man ikke lenger kan jobbe...

Du har ingen forutsetning for å mene dette..

Jeg elsker og ærer henne mer enn noen annen.

Men når det å realisere en drøm om å lykkes i karrieren er så stor så må jeg få lov til å stoppe opp å tenke gjennom valgene jeg tar.

Det hjalp meg å lese gjennom alle svarene her, selvom meningene er delte.

Jeg lander på en løsning som er optimal. Går inn i en annen rolle i jobben, som ikke beslaglegger mer tid, men som likevel ikke skyver meg ut på sidelinjen.

Sambis er helt med på dette..

Glad! :-)

Nå har vi bestemt oss for å kjøpe ringer..

Takk til alle sammen! Fortsatt godt nytt år!

[Dr. Frankenstein]

"Spør du meg bør staten lage reguleringer med det formål å roe ned tempoet i arbeidslivet. "

?

Mener du at staten tildels skal forsørge oss så vi ikke trenger å jobbe så mye?

Eller mener du at staten skal begrense bedrifters inntjeningsmuligheter?

Eller at de skal forby mer arbeid enn et visst antall timer (som de allerede har gjort) som er lavere enn i dag?

Hvem skal betale den regningen? Staten er jo oss? Må jeg da betale mer i skatt fordi du vil jobbe mindre?

# Mener du at staten tildels skal forsørge oss så vi ikke trenger å jobbe så mye #

Jeg mener at staten skal slutte å konstruere et system som legger til rette for maksimal produktivitetsvekst. Det er det bare kapitalinteressene som er tjent med. Så rike som vi er Norge er det andre ting enn økonomisk vekst som bør prioriteres. Som for eksempel mer fritid og mindre tøffe forhold i arbeidslivet.

Mer tid til familien, økt trygghet og mindre stress!

[Gjest Persille]

# Mener du at staten tildels skal forsørge oss så vi ikke trenger å jobbe så mye #

Jeg mener at staten skal slutte å konstruere et system som legger til rette for maksimal produktivitetsvekst. Det er det bare kapitalinteressene som er tjent med. Så rike som vi er Norge er det andre ting enn økonomisk vekst som bør prioriteres. Som for eksempel mer fritid og mindre tøffe forhold i arbeidslivet.

Mer tid til familien, økt trygghet og mindre stress!

"Jeg mener at staten skal slutte å konstruere et system som legger til rette for maksimal produktivitetsvekst. "

Det må da være opp til meg om jeg vil tjene penger i mitt firma eller ikke? Skal staten bestemme at jeg ikke får tjene mer enn en viss sum?

"Så rike som vi er Norge er det andre ting enn økonomisk vekst som bør prioriteres."

Jeg er ikke en del av "vi" her - bare så det er klart. Jeg er ikke rik i det hele tatt faktisk. Men jeg ønsker å jobbe for å skape et bedre liv for meg og familien min. Det må da være opp til meg å ta den avgjørelsen?

"Som for eksempel mer fritid og mindre tøffe forhold i arbeidslivet."

Hvem skal betale for det da? Jeg må tjene en viss sum penger for å overleve på nivået jeg er i dag. For å opprettholde det må jeg jobbe et visst antall timer. Dersom jeg ønsker mer fritid må jeg enten gå ned i lønn - eller så må noen andre enn min arbeidsgiver lønne meg for fritiden min - hvem skal det bli?

[Dr. Frankenstein]

"Jeg mener at staten skal slutte å konstruere et system som legger til rette for maksimal produktivitetsvekst. "

Det må da være opp til meg om jeg vil tjene penger i mitt firma eller ikke? Skal staten bestemme at jeg ikke får tjene mer enn en viss sum?

"Så rike som vi er Norge er det andre ting enn økonomisk vekst som bør prioriteres."

Jeg er ikke en del av "vi" her - bare så det er klart. Jeg er ikke rik i det hele tatt faktisk. Men jeg ønsker å jobbe for å skape et bedre liv for meg og familien min. Det må da være opp til meg å ta den avgjørelsen?

"Som for eksempel mer fritid og mindre tøffe forhold i arbeidslivet."

Hvem skal betale for det da? Jeg må tjene en viss sum penger for å overleve på nivået jeg er i dag. For å opprettholde det må jeg jobbe et visst antall timer. Dersom jeg ønsker mer fritid må jeg enten gå ned i lønn - eller så må noen andre enn min arbeidsgiver lønne meg for fritiden min - hvem skal det bli?

# Det må da være opp til meg om jeg vil tjene penger i mitt firma eller ikke? Skal staten bestemme at jeg ikke får tjene mer enn en viss sum? #

Hvis du hadde levd i din egen verden så hadde saken vært veldig grei, men det gjør du ikke. Våre valg er våre egne, men vi velger ikke de forutsetningene vi velger under. Jeg ønsker altså at staten (les Stortinget) skal endre de forutsetningene vi velger under, i en retning hvor maksimal produksjon og maksimal økonomisk vekst ikke er like viktig som andre og mer immaterielle verdier.

For eksempel er det ene og alene staten (les Stortinget) som har skylda for at klimaet i arbeidslivet har blitt mye hardere enn det var på 70-tallet. Dette er ikke noe individet kan velge å la være å forholde seg til. Derfor må maksimal produktivitet kontra andre verdier være et kollektivt valg. Ikke et individuelt valg.

Hvis vi ønsker mer fritid, mer tid til familie og venne og mer trygghet osv kan vi velge dette, men for å få det til må vi velge det kollektivt. De ytre rammene må være til stede.

[Gjest Persille]

# Det må da være opp til meg om jeg vil tjene penger i mitt firma eller ikke? Skal staten bestemme at jeg ikke får tjene mer enn en viss sum? #

Hvis du hadde levd i din egen verden så hadde saken vært veldig grei, men det gjør du ikke. Våre valg er våre egne, men vi velger ikke de forutsetningene vi velger under. Jeg ønsker altså at staten (les Stortinget) skal endre de forutsetningene vi velger under, i en retning hvor maksimal produksjon og maksimal økonomisk vekst ikke er like viktig som andre og mer immaterielle verdier.

For eksempel er det ene og alene staten (les Stortinget) som har skylda for at klimaet i arbeidslivet har blitt mye hardere enn det var på 70-tallet. Dette er ikke noe individet kan velge å la være å forholde seg til. Derfor må maksimal produktivitet kontra andre verdier være et kollektivt valg. Ikke et individuelt valg.

Hvis vi ønsker mer fritid, mer tid til familie og venne og mer trygghet osv kan vi velge dette, men for å få det til må vi velge det kollektivt. De ytre rammene må være til stede.

"Hvis vi ønsker mer fritid, mer tid til familie og venne og mer trygghet osv kan vi velge dette, men for å få det til må vi velge det kollektivt. "

Det er jo ikke alle som ønsker det?

Jeg har det bra som jeg har det - og ønsker ikke mindre jobb. Da blir det for ille om staten skal pålegge meg mer fritid bare fordi enkelte andre vil ha det?

[Gjest nidaross]

Du har ingen forutsetning for å mene dette..

Jeg elsker og ærer henne mer enn noen annen.

Men når det å realisere en drøm om å lykkes i karrieren er så stor så må jeg få lov til å stoppe opp å tenke gjennom valgene jeg tar.

Det hjalp meg å lese gjennom alle svarene her, selvom meningene er delte.

Jeg lander på en løsning som er optimal. Går inn i en annen rolle i jobben, som ikke beslaglegger mer tid, men som likevel ikke skyver meg ut på sidelinjen.

Sambis er helt med på dette..

Glad! :-)

Nå har vi bestemt oss for å kjøpe ringer..

Takk til alle sammen! Fortsatt godt nytt år!

Hun er med på å kjøpe ringer når hun vet du nesten dumpet henne til fordel for en jobb? jaja...

[Gjest Batido]

Hun er med på å kjøpe ringer når hun vet du nesten dumpet henne til fordel for en jobb? jaja...

- av alle svarene her inne så var vel dette dummeste og minst gjennomtenkte..

Gidder ikke kommentere det en gang..