Angående arbeid, arbeidsglede og arbeidsmoral..

[laguna1365380434]

Litt inspirert av innlegg under her (som jeg forøvrig tror var oppspinn, men allikevel)

Hvorfor er det slik at i de mest underbetalte drittjobbene forlanges det en føydal takknemmelighet for å få jobbe der? Hvorfor skal en vise mest arbeidsglede og stive tikktakk smil (urelevante for kundebehandlingen) til eklere mellomledere dess dårligere jobben er? Tror alle at folk som er så blakke at de må ta sånne jobber nødvendigvis er direkte uinteligente i tillegg?

Jeg har hatt mange rare og dårlig betalte jobber opp igjennom årene. Stort sett har jeg ingen problemer med å utføre jobben til kunder og andres tilfredshet. Dette burde etter min mening da være greit. Det som derimot IKKE er greit for meg er at endel av disse arbeidplassene faktisk ser ut til å stille krav til at arbeistagerne skal gi opp all integritet i anseltellsesprosessen..Des kjipere jobb, dess mere sjel!Hva skal vi med den? Kan vi ete den på brødskiva?;-) Nei, vi må selvsagt innse at vi har en VIKTIG jobb (BAH) og at vi bør være STOLTE av det vi gjør (Dobbelt BAH) og her er det ikkeno I in team, nei! Vi er alle i samme båten! (Bare at noen eier den da;-))

Jeg kan ikke fordra slike arbeidsliv euforismer, jeg synes det er jævlig kvalmt. Jeg gjør gjerne ett stykke drittarbeid for avtalt pris, men jeg nekter å "innse" at jeg er verdens heldigste og viktigste for det!

Mange vil derfor antagelig mene at jeg ikke utviser nok arbeidsglede og arbeidsmoral. Jeg ville nemlig verken gå gjennom ild og vann for en sånn jobb, jeg hadde ikke automatisk vært ubetinget lojal mot sjefen (Som har utvist meg den ære å gi meg jobben (han forøvrig tjener mere penger på at jeg gjør en jeg gjør)

Klart en gjør sitt beste når en kan. Men jeg mener at krav om arbeidsmoral og arbeidglede er løgnaktige kravstore forutsetninger som stilles av svært priviligerte mennesker som i grunn ikke veit hva de snakker om. Omtrent de samme menneskene som påstår at penger ikke gjør noe for en, at lykken er gratis og annet lettservertpjatt fra privligerte munnner.

Skal en for eksempel pakke julepynt på kaia (jeg har gjort det!:-)) eller være telefonselger burde krava være at en klarer å gjøre akkurat det. Synes jeg. Så burde vi bli spart for injurierende påstander om hvor fryktelig vesentlige vi er for bedriften, for det skjønner vi at vi ikke er. Synes jeg. Hva synes dere?

Skal en i tillegg til å utføre en jobb prikkfritt på død og liv måtte være takknemmlig for den?

:-)

[Gjest Persille]

Må jo svare på dette

Jeg mener på ingen måte man skal finne seg i hva som helst - og heller ikke tro på at man er det viktigste for bedriften. Alle er unnværlige

Men; jeg mener at når du har påtatt deg et ansvar - uavhengig av hva det er, så må du oppfylle det.

Har du en jobb, så står du opp og går på jobb hver dag - utfører jobben din best du kan uten å sluntre unna, går hjem når dagen er ferdig og mottar lønn i slutten av måneden.

Jeg synes ikke dårlig lønn alene er grunn god nok til å ta ekstra pauser, være lat, skravle i telefonen eller rett og slett gi f...

Lønn er relativt.

Har man mange års utdannelse og har en lederstilling vil man nødvendigvis tjene mer enn når man sitter i kassa på Rimi - eller jobber i bhg som assistent.

Førskolelærere tjener mer enn assistenter. Økonomidirektører tjener mer enn regnskapsmedarbeidere.

Det betyr ikke at de yrkene med lavere lønn er mindre viktige - men terskelen og kravene som stilles for å få en slik jobb er langt lavere.

Man får vel bokstavelig (tildels) lønn som fortjent.

Det er mange yrker med "dårlig" lønn som klart burde vært bedre lønnet. Sykepleiere, lærere, barnehageansatte, hjemmehjelper, etc.

Alle er viktige funksjoner samfunnet trenger for å fungere, bringe nye generasjoner videre og ta vare på gamle.

Men; man velger selv jobben sin. Man kan oppleve perioder med ledighet, vanskelig marked, etc, etc - men i Norge velger vi alle hvilken vei vi vil gå etter endte 13 års obligatorisk skolegang.

Jeg hadde ikke giddet å jobbe for 90,- kroner i timen i barnehage - jeg vet jeg kan tjene mer enn det på enklere måter. Men det skyldes at jeg har jobbet for å komme dit jeg er nå.

Hadde jeg stått uten plattform og uten inntekt hadde jeg jobbet for 90,- kroner timen fremfor å bli sosialklient.

Og når man en gang velger å akseptere en stilling man blir tilbudt - så mener jeg at det vitner om dårlig moral om man gir f... fordi man ikke tjener bedre.

Alle forutsetninger er som oftest informert om i forkant, både arbeidstid og lønn. Om man ikke trives med det - så får man heller takke nei til jobben.

Til en viss grad må man være egoistisk og tenke på seg selv, ta vare på de mulighetene som byr seg og kjempe for egen velferd.

Men; dersom dette betyr store negative konsekvenser for andre - så synes jeg av prinsipp at man kan forsøke å tenke litt lenger enn seg selv.

Om jeg slutter i min jobb blir endel kunder hengende i luften uten bistand. Det vil bli et problem for dem - som i etterkant vil bli et problem for min arbeidsplass. Derfor går man ikke på dagen - derfor venter man at det finnes en erstatter, og man bidrar til å lære opp erstatteren.

Det er ikke alltid sånn at ledere/eiere tjener mer? Jeg tjener f.eks ingenting på bhg - og jeg har MYE arbeid med den.

Nystartede bedrifter har lav inntjening de første årene, og gründere og ledere jobber mye og tildels gratis i mange år - mens de ansatte får lønn. Det vil selvfølgelig lønne seg på sikt dersom driften tar seg opp - men likevel synes jeg at man da kan forvente en viss innsats fra sine ansatte.

Jeg har hatt lavtlønnte jobber tidligere - da jeg var yngre, men likevel har jeg aldri ringt inn syk eller lignende fordi jeg ikke gadd å gå på jobb.

Innimellom skulle jeg ønske at ansatte på generell basis (spesielt de unge) ikke tok alt for så forbanna gitt - og hadde litt mer respekt for andres eiendom og tid.

Og jeg synes heller ikke det er riktig at lovverket kasterer arbeidsgivere for alle rettigheter for å verne arbeidstakere. Man må kunne forvente en viss innsats og vilje fra en ansatt.

Man er ansatt for å gjøre en jobb, det er det man får betalt for - da får man gjøre den jobben skikkelig eller slutte.

[laguna1365380434]

Må jo svare på dette

Jeg mener på ingen måte man skal finne seg i hva som helst - og heller ikke tro på at man er det viktigste for bedriften. Alle er unnværlige

Men; jeg mener at når du har påtatt deg et ansvar - uavhengig av hva det er, så må du oppfylle det.

Har du en jobb, så står du opp og går på jobb hver dag - utfører jobben din best du kan uten å sluntre unna, går hjem når dagen er ferdig og mottar lønn i slutten av måneden.

Jeg synes ikke dårlig lønn alene er grunn god nok til å ta ekstra pauser, være lat, skravle i telefonen eller rett og slett gi f...

Lønn er relativt.

Har man mange års utdannelse og har en lederstilling vil man nødvendigvis tjene mer enn når man sitter i kassa på Rimi - eller jobber i bhg som assistent.

Førskolelærere tjener mer enn assistenter. Økonomidirektører tjener mer enn regnskapsmedarbeidere.

Det betyr ikke at de yrkene med lavere lønn er mindre viktige - men terskelen og kravene som stilles for å få en slik jobb er langt lavere.

Man får vel bokstavelig (tildels) lønn som fortjent.

Det er mange yrker med "dårlig" lønn som klart burde vært bedre lønnet. Sykepleiere, lærere, barnehageansatte, hjemmehjelper, etc.

Alle er viktige funksjoner samfunnet trenger for å fungere, bringe nye generasjoner videre og ta vare på gamle.

Men; man velger selv jobben sin. Man kan oppleve perioder med ledighet, vanskelig marked, etc, etc - men i Norge velger vi alle hvilken vei vi vil gå etter endte 13 års obligatorisk skolegang.

Jeg hadde ikke giddet å jobbe for 90,- kroner i timen i barnehage - jeg vet jeg kan tjene mer enn det på enklere måter. Men det skyldes at jeg har jobbet for å komme dit jeg er nå.

Hadde jeg stått uten plattform og uten inntekt hadde jeg jobbet for 90,- kroner timen fremfor å bli sosialklient.

Og når man en gang velger å akseptere en stilling man blir tilbudt - så mener jeg at det vitner om dårlig moral om man gir f... fordi man ikke tjener bedre.

Alle forutsetninger er som oftest informert om i forkant, både arbeidstid og lønn. Om man ikke trives med det - så får man heller takke nei til jobben.

Til en viss grad må man være egoistisk og tenke på seg selv, ta vare på de mulighetene som byr seg og kjempe for egen velferd.

Men; dersom dette betyr store negative konsekvenser for andre - så synes jeg av prinsipp at man kan forsøke å tenke litt lenger enn seg selv.

Om jeg slutter i min jobb blir endel kunder hengende i luften uten bistand. Det vil bli et problem for dem - som i etterkant vil bli et problem for min arbeidsplass. Derfor går man ikke på dagen - derfor venter man at det finnes en erstatter, og man bidrar til å lære opp erstatteren.

Det er ikke alltid sånn at ledere/eiere tjener mer? Jeg tjener f.eks ingenting på bhg - og jeg har MYE arbeid med den.

Nystartede bedrifter har lav inntjening de første årene, og gründere og ledere jobber mye og tildels gratis i mange år - mens de ansatte får lønn. Det vil selvfølgelig lønne seg på sikt dersom driften tar seg opp - men likevel synes jeg at man da kan forvente en viss innsats fra sine ansatte.

Jeg har hatt lavtlønnte jobber tidligere - da jeg var yngre, men likevel har jeg aldri ringt inn syk eller lignende fordi jeg ikke gadd å gå på jobb.

Innimellom skulle jeg ønske at ansatte på generell basis (spesielt de unge) ikke tok alt for så forbanna gitt - og hadde litt mer respekt for andres eiendom og tid.

Og jeg synes heller ikke det er riktig at lovverket kasterer arbeidsgivere for alle rettigheter for å verne arbeidstakere. Man må kunne forvente en viss innsats og vilje fra en ansatt.

Man er ansatt for å gjøre en jobb, det er det man får betalt for - da får man gjøre den jobben skikkelig eller slutte.

Jeg er ikke uenig i noe av dette. Å kunne utføre jobben på en skikkelig måte er et (burde være? Jeg vet jo at mange ikke gjør det heller.) et selvsagt krav uansett hva du jobber med.

Det jeg påpeker (prøver å gjøre hvertfall) er holdingene man blir avkrevet i samme slengen. Min erfaring er at en avkreves å måtte utvise en relativt stor porsjon fordummende føydalitet des mindre atraktiv jobnben er. Jeg tror dette muligens kommer av at de som ansetter deg i den gjerne VET den er kjip og dårlig betalt, men i stedet for å innrømme dette og kalle en spade for en spade, må de pakke det inn med mye fjas..Som rett og slett vieker fordummende av de fleste arbeidstakerne - om de har noe i skolten..Og den kan en faktisk ha selvom en er pengelens! ;-)

Jeg har alltid kommet på jobb og gjort jobben min skikkelig og etter avtale- uansett hva jeg har tatt påmeg og skulle gjøre og for hvilken pris. Men jeg synes ikke jeg skylder arbeidsgiver og samfun noen ting mere enn akkurat det - og der har jeg lagt merke til at mange er uenige. Særlig de med gode, trygge spennende jobber.

Jeg tror villigheten til flere ekstra mil, evnen til arbeidsglede og viktige innspill utover å følge normal arbeidskikk og sine vanlige forpliktelser ligger der..i at en gjør noesom faktisk spiller en rolle for seg eller andre. Det er IKKE det samme om en har en jobb en kan trene apekatter til å gjøre! ;-)

Da saynes jeg det ville være greit om alle var fornøyd med at vedkommende gjorde denne jobben fordi vedkommende trengte pengene, og ikke prøvde å skjefore vedkommende med at vedkommende er unik og viktig i jobbsammenheng o.l..Det blir bare ekkelt. Og ikke så lite injuriernde.. Og fornærmende mot arbeidstagers intelligens!

Det er min soleklare erfaring at des verre jobben er dess mere arbeidsglede og tjo og hei og fordummende "kurs" og hjernevask må du delta på! BAH DA har jeg sluttet fort da! ;-) Om vi derimot er enig i at laguna trenger penger så laguna bare gjør denne jobben her så godt hun kan, da er vi enige. De trenger da vel ikke å måtte gni det inn med å avkreve meg all integritet? ;-)

* Men tankene mine får du aldri!* ;-)

[laguna1365380434]

Må jo svare på dette

Jeg mener på ingen måte man skal finne seg i hva som helst - og heller ikke tro på at man er det viktigste for bedriften. Alle er unnværlige

Men; jeg mener at når du har påtatt deg et ansvar - uavhengig av hva det er, så må du oppfylle det.

Har du en jobb, så står du opp og går på jobb hver dag - utfører jobben din best du kan uten å sluntre unna, går hjem når dagen er ferdig og mottar lønn i slutten av måneden.

Jeg synes ikke dårlig lønn alene er grunn god nok til å ta ekstra pauser, være lat, skravle i telefonen eller rett og slett gi f...

Lønn er relativt.

Har man mange års utdannelse og har en lederstilling vil man nødvendigvis tjene mer enn når man sitter i kassa på Rimi - eller jobber i bhg som assistent.

Førskolelærere tjener mer enn assistenter. Økonomidirektører tjener mer enn regnskapsmedarbeidere.

Det betyr ikke at de yrkene med lavere lønn er mindre viktige - men terskelen og kravene som stilles for å få en slik jobb er langt lavere.

Man får vel bokstavelig (tildels) lønn som fortjent.

Det er mange yrker med "dårlig" lønn som klart burde vært bedre lønnet. Sykepleiere, lærere, barnehageansatte, hjemmehjelper, etc.

Alle er viktige funksjoner samfunnet trenger for å fungere, bringe nye generasjoner videre og ta vare på gamle.

Men; man velger selv jobben sin. Man kan oppleve perioder med ledighet, vanskelig marked, etc, etc - men i Norge velger vi alle hvilken vei vi vil gå etter endte 13 års obligatorisk skolegang.

Jeg hadde ikke giddet å jobbe for 90,- kroner i timen i barnehage - jeg vet jeg kan tjene mer enn det på enklere måter. Men det skyldes at jeg har jobbet for å komme dit jeg er nå.

Hadde jeg stått uten plattform og uten inntekt hadde jeg jobbet for 90,- kroner timen fremfor å bli sosialklient.

Og når man en gang velger å akseptere en stilling man blir tilbudt - så mener jeg at det vitner om dårlig moral om man gir f... fordi man ikke tjener bedre.

Alle forutsetninger er som oftest informert om i forkant, både arbeidstid og lønn. Om man ikke trives med det - så får man heller takke nei til jobben.

Til en viss grad må man være egoistisk og tenke på seg selv, ta vare på de mulighetene som byr seg og kjempe for egen velferd.

Men; dersom dette betyr store negative konsekvenser for andre - så synes jeg av prinsipp at man kan forsøke å tenke litt lenger enn seg selv.

Om jeg slutter i min jobb blir endel kunder hengende i luften uten bistand. Det vil bli et problem for dem - som i etterkant vil bli et problem for min arbeidsplass. Derfor går man ikke på dagen - derfor venter man at det finnes en erstatter, og man bidrar til å lære opp erstatteren.

Det er ikke alltid sånn at ledere/eiere tjener mer? Jeg tjener f.eks ingenting på bhg - og jeg har MYE arbeid med den.

Nystartede bedrifter har lav inntjening de første årene, og gründere og ledere jobber mye og tildels gratis i mange år - mens de ansatte får lønn. Det vil selvfølgelig lønne seg på sikt dersom driften tar seg opp - men likevel synes jeg at man da kan forvente en viss innsats fra sine ansatte.

Jeg har hatt lavtlønnte jobber tidligere - da jeg var yngre, men likevel har jeg aldri ringt inn syk eller lignende fordi jeg ikke gadd å gå på jobb.

Innimellom skulle jeg ønske at ansatte på generell basis (spesielt de unge) ikke tok alt for så forbanna gitt - og hadde litt mer respekt for andres eiendom og tid.

Og jeg synes heller ikke det er riktig at lovverket kasterer arbeidsgivere for alle rettigheter for å verne arbeidstakere. Man må kunne forvente en viss innsats og vilje fra en ansatt.

Man er ansatt for å gjøre en jobb, det er det man får betalt for - da får man gjøre den jobben skikkelig eller slutte.

Forøvrig mener jeg også at barnehagearbeid ikke er helt sammenlignbart med sånne jobber jeg primært myntet innlegget på - telefonsalg, lager, pakk - de ER viktige og ikke noe en kunne trene aper til å gjøre.

Og i jobber som faktisk innehar reell samfunnsmessigviktighet bør en kunne avkreve arbeidstager en faktisk interesse for arbeidet i tillegg til en evne til å utføre jobben som en skal.

Som når man jobber med folk m.m

Skal en vrake pappesker eller stå i pantemaskinen trengs ikke det, synes jeg.

(og det som irriterer meg er at det kreves av deg for det!)

:-)

[keinstein]

Takknemlig for en jobb?

Aldri.

Nesten hele mitt liv har jeg tydelig sagt og ment: hvis jeg ikke liker meg eller ikke blir verdsatt, så slutter jeg.

Jeg jobber kun fordi at jeg liker jobben, miljøet og lønna. Lojalitet går ikke lenger enn rimelighet og fornuft. Fanatisme og frykt har aldri kommet inn i mitt hode. Jeg slutter selv om det ikke finnes andre jobber å få. Jeg finner alltid en utvei og har startet et titall småforetak som alltid har bragt husleia og maten i hus.

[Gjest høytutdannet,nouse]

Må jo svare på dette

Jeg mener på ingen måte man skal finne seg i hva som helst - og heller ikke tro på at man er det viktigste for bedriften. Alle er unnværlige

Men; jeg mener at når du har påtatt deg et ansvar - uavhengig av hva det er, så må du oppfylle det.

Har du en jobb, så står du opp og går på jobb hver dag - utfører jobben din best du kan uten å sluntre unna, går hjem når dagen er ferdig og mottar lønn i slutten av måneden.

Jeg synes ikke dårlig lønn alene er grunn god nok til å ta ekstra pauser, være lat, skravle i telefonen eller rett og slett gi f...

Lønn er relativt.

Har man mange års utdannelse og har en lederstilling vil man nødvendigvis tjene mer enn når man sitter i kassa på Rimi - eller jobber i bhg som assistent.

Førskolelærere tjener mer enn assistenter. Økonomidirektører tjener mer enn regnskapsmedarbeidere.

Det betyr ikke at de yrkene med lavere lønn er mindre viktige - men terskelen og kravene som stilles for å få en slik jobb er langt lavere.

Man får vel bokstavelig (tildels) lønn som fortjent.

Det er mange yrker med "dårlig" lønn som klart burde vært bedre lønnet. Sykepleiere, lærere, barnehageansatte, hjemmehjelper, etc.

Alle er viktige funksjoner samfunnet trenger for å fungere, bringe nye generasjoner videre og ta vare på gamle.

Men; man velger selv jobben sin. Man kan oppleve perioder med ledighet, vanskelig marked, etc, etc - men i Norge velger vi alle hvilken vei vi vil gå etter endte 13 års obligatorisk skolegang.

Jeg hadde ikke giddet å jobbe for 90,- kroner i timen i barnehage - jeg vet jeg kan tjene mer enn det på enklere måter. Men det skyldes at jeg har jobbet for å komme dit jeg er nå.

Hadde jeg stått uten plattform og uten inntekt hadde jeg jobbet for 90,- kroner timen fremfor å bli sosialklient.

Og når man en gang velger å akseptere en stilling man blir tilbudt - så mener jeg at det vitner om dårlig moral om man gir f... fordi man ikke tjener bedre.

Alle forutsetninger er som oftest informert om i forkant, både arbeidstid og lønn. Om man ikke trives med det - så får man heller takke nei til jobben.

Til en viss grad må man være egoistisk og tenke på seg selv, ta vare på de mulighetene som byr seg og kjempe for egen velferd.

Men; dersom dette betyr store negative konsekvenser for andre - så synes jeg av prinsipp at man kan forsøke å tenke litt lenger enn seg selv.

Om jeg slutter i min jobb blir endel kunder hengende i luften uten bistand. Det vil bli et problem for dem - som i etterkant vil bli et problem for min arbeidsplass. Derfor går man ikke på dagen - derfor venter man at det finnes en erstatter, og man bidrar til å lære opp erstatteren.

Det er ikke alltid sånn at ledere/eiere tjener mer? Jeg tjener f.eks ingenting på bhg - og jeg har MYE arbeid med den.

Nystartede bedrifter har lav inntjening de første årene, og gründere og ledere jobber mye og tildels gratis i mange år - mens de ansatte får lønn. Det vil selvfølgelig lønne seg på sikt dersom driften tar seg opp - men likevel synes jeg at man da kan forvente en viss innsats fra sine ansatte.

Jeg har hatt lavtlønnte jobber tidligere - da jeg var yngre, men likevel har jeg aldri ringt inn syk eller lignende fordi jeg ikke gadd å gå på jobb.

Innimellom skulle jeg ønske at ansatte på generell basis (spesielt de unge) ikke tok alt for så forbanna gitt - og hadde litt mer respekt for andres eiendom og tid.

Og jeg synes heller ikke det er riktig at lovverket kasterer arbeidsgivere for alle rettigheter for å verne arbeidstakere. Man må kunne forvente en viss innsats og vilje fra en ansatt.

Man er ansatt for å gjøre en jobb, det er det man får betalt for - da får man gjøre den jobben skikkelig eller slutte.

Det var langt.

Men du glemte alle dem som har masse basis (høyere utdanning i fleng) men som opplever nedgangstider i yrket sitt og allikevel må forsøke å få det svære studielånet betalt med kassalønnen på 90 kr/t.

Man velger yrket sitt selv - men man hadde kanskje ikke forutsett at hele jobbgrunnlaget skulle forsvinne under beina 1/2 år før du avslutter studiet ditt.

[Gjest Elis31 på vei til å bli materialistisk]

Takknemlig for en jobb?

Aldri.

Nesten hele mitt liv har jeg tydelig sagt og ment: hvis jeg ikke liker meg eller ikke blir verdsatt, så slutter jeg.

Jeg jobber kun fordi at jeg liker jobben, miljøet og lønna. Lojalitet går ikke lenger enn rimelighet og fornuft. Fanatisme og frykt har aldri kommet inn i mitt hode. Jeg slutter selv om det ikke finnes andre jobber å få. Jeg finner alltid en utvei og har startet et titall småforetak som alltid har bragt husleia og maten i hus.

Oh herregud, har du et tips om hvordan man kan starte opp for seg selv og tjene godt med penger?? Min plan B er nemmelig å være min egen sjef.

[keinstein]

Oh herregud, har du et tips om hvordan man kan starte opp for seg selv og tjene godt med penger?? Min plan B er nemmelig å være min egen sjef.

Tips 1:

Kjøp en liten brukt varebil. Reis rundt til alle bedrifter i området og kom til nøyaktig samme tidspunkt hver dag. Spør om det er noe du kan transportere fra A til B. Legg igjen visittkort. Etter noen dager får du oppdrag, garantert. Gjør det veldig billig i førsten og legg langsomt på prisen eller øk prisen på den fraktmåten som er mest populær. Da har du levebrød resten av livet. Tror jeg.

Men du må være villig til å ofre noe og stå på, jobbe. Du må nemlig være svært servil og nøyaktig for å lykkes. Sørg for å være hyggelig og sympatisk mot sentralborddamer og andre du kan få nytte av. Gi sjokoladebiter til de om hjelper deg og sett pris på det.

Ikke bruk opp pengene du får og ikke jobb svart. Svartjobbing er usympatisk og useriøst, veldig få seriøse aktører liker sånt.

[lonelyP]

Du trenger vel ikke være så takknemlig, men litt forståelse for at arbeidsgiver faktisk trenger å få utført jobben og ikke uten videre kan risikere at butikken blir stengt en ukes tid bare fordi en ansatt skal gjøre nøyaktig som h*n vil. Du kommer langt med det, kanskje til og med attesten blir litt penere.

[Gjest Persille]

Det var langt.

Men du glemte alle dem som har masse basis (høyere utdanning i fleng) men som opplever nedgangstider i yrket sitt og allikevel må forsøke å få det svære studielånet betalt med kassalønnen på 90 kr/t.

Man velger yrket sitt selv - men man hadde kanskje ikke forutsett at hele jobbgrunnlaget skulle forsvinne under beina 1/2 år før du avslutter studiet ditt.

Poenget mitt var at du har påtatt deg et ansvar - uansett hva du får betalt har du inngått en avtale om å utføre et stykke arbeid, og da burde man gjøre det.

Man kan ikke etterpå si at det er så dårlig betalt at det er greit å sluntre unna - da kunne man jo latt være i utgangspunktet.

[Gjest Persille]

Forøvrig mener jeg også at barnehagearbeid ikke er helt sammenlignbart med sånne jobber jeg primært myntet innlegget på - telefonsalg, lager, pakk - de ER viktige og ikke noe en kunne trene aper til å gjøre.

Og i jobber som faktisk innehar reell samfunnsmessigviktighet bør en kunne avkreve arbeidstager en faktisk interesse for arbeidet i tillegg til en evne til å utføre jobben som en skal.

Som når man jobber med folk m.m

Skal en vrake pappesker eller stå i pantemaskinen trengs ikke det, synes jeg.

(og det som irriterer meg er at det kreves av deg for det!)

:-)

"Og i jobber som faktisk innehar reell samfunnsmessigviktighet bør en kunne avkreve arbeidstager en faktisk interesse for arbeidet i tillegg til en evne til å utføre jobben som en skal."

Problemet er at bør og kan her ikke stemmer overens. Man bør kunne kreve det ja, men man kan ikke gjøre. Det går under lavtlønns, lavstatus, mellomstopp yrker - og man oppnår dermed ikke særlig respons på det kravet.

Det er enklere å begå egoistiske handlinger ved å forsvare dem med "jeg tjener så dårlig" f.eks. enn når man føler man får mer enn man fortjener.

"Skal en vrake pappesker eller stå i pantemaskinen trengs ikke det, synes jeg."

Det er jeg forsåvidt enig i

Men jeg synes ikke det er rett å skulke jobben f.eks. selv om den kanskje ikke er så viktig for samfunnet. Man får jo betalt for å være der og gjøre den.

[Gjest Persille]

Jeg er ikke uenig i noe av dette. Å kunne utføre jobben på en skikkelig måte er et (burde være? Jeg vet jo at mange ikke gjør det heller.) et selvsagt krav uansett hva du jobber med.

Det jeg påpeker (prøver å gjøre hvertfall) er holdingene man blir avkrevet i samme slengen. Min erfaring er at en avkreves å måtte utvise en relativt stor porsjon fordummende føydalitet des mindre atraktiv jobnben er. Jeg tror dette muligens kommer av at de som ansetter deg i den gjerne VET den er kjip og dårlig betalt, men i stedet for å innrømme dette og kalle en spade for en spade, må de pakke det inn med mye fjas..Som rett og slett vieker fordummende av de fleste arbeidstakerne - om de har noe i skolten..Og den kan en faktisk ha selvom en er pengelens! ;-)

Jeg har alltid kommet på jobb og gjort jobben min skikkelig og etter avtale- uansett hva jeg har tatt påmeg og skulle gjøre og for hvilken pris. Men jeg synes ikke jeg skylder arbeidsgiver og samfun noen ting mere enn akkurat det - og der har jeg lagt merke til at mange er uenige. Særlig de med gode, trygge spennende jobber.

Jeg tror villigheten til flere ekstra mil, evnen til arbeidsglede og viktige innspill utover å følge normal arbeidskikk og sine vanlige forpliktelser ligger der..i at en gjør noesom faktisk spiller en rolle for seg eller andre. Det er IKKE det samme om en har en jobb en kan trene apekatter til å gjøre! ;-)

Da saynes jeg det ville være greit om alle var fornøyd med at vedkommende gjorde denne jobben fordi vedkommende trengte pengene, og ikke prøvde å skjefore vedkommende med at vedkommende er unik og viktig i jobbsammenheng o.l..Det blir bare ekkelt. Og ikke så lite injuriernde.. Og fornærmende mot arbeidstagers intelligens!

Det er min soleklare erfaring at des verre jobben er dess mere arbeidsglede og tjo og hei og fordummende "kurs" og hjernevask må du delta på! BAH DA har jeg sluttet fort da! ;-) Om vi derimot er enig i at laguna trenger penger så laguna bare gjør denne jobben her så godt hun kan, da er vi enige. De trenger da vel ikke å måtte gni det inn med å avkreve meg all integritet? ;-)

* Men tankene mine får du aldri!* ;-)

Jeg er forsåvidt enig med deg

Det var arbeidsmoralen jeg siktet til - den bør man inneha uansett lønn, og det er vi jo enige om

[laguna1365380434]

"Og i jobber som faktisk innehar reell samfunnsmessigviktighet bør en kunne avkreve arbeidstager en faktisk interesse for arbeidet i tillegg til en evne til å utføre jobben som en skal."

Problemet er at bør og kan her ikke stemmer overens. Man bør kunne kreve det ja, men man kan ikke gjøre. Det går under lavtlønns, lavstatus, mellomstopp yrker - og man oppnår dermed ikke særlig respons på det kravet.

Det er enklere å begå egoistiske handlinger ved å forsvare dem med "jeg tjener så dårlig" f.eks. enn når man føler man får mer enn man fortjener.

"Skal en vrake pappesker eller stå i pantemaskinen trengs ikke det, synes jeg."

Det er jeg forsåvidt enig i

Men jeg synes ikke det er rett å skulke jobben f.eks. selv om den kanskje ikke er så viktig for samfunnet. Man får jo betalt for å være der og gjøre den.

Jupp, jeg prøver ikke å forsvare skulking her altså..! ;-)

Jeg snakker om de holdningene som avkreves en når en har en dårlig jobb ..Les : en jobb alle egentlig burde forstå at majoriteten av arbeidstagerne har for å få det til å gå rundt - ikke fordi den er morsom eller viktig..- det er liksom et krav til at vi SKAL synes den er morsom eller viktig uansett, hvis ikke er vi utakknemmelige og jævlige..Selvom arbeidet blir utført mer enn tilfredstillende! Jeg snakker heller ikke om folk som furter høylytt, for det gjør man ikke, man tenger jo pengene - og dermed jobben. Det jeg mener er at det er helt tabu og ikke synes jobben sin er kjempestas! Selv om, og særlig når det burde være åpenbart for alle at dette ikke er særlig en spennende jobb..

Gjør vedkommende jobben sin, så gjør de det.Det får være greit. Jeg synes det er skikkelig ekkelt at noen som for eksempel da står i flaskemaskinen må gi inntrykk av at h*n er ordentelig takknemmelig og priviligert som for lov til det, og å utvise intresse for bedriften, føle seg som et medlem av bedriften, og full pakke..BAH!

Jeg mener slett ikke at lønn alene gjør noe til en drittjobb i seg selv. Det er mange jobber som er svært sammfunnsnyttige (som det er en skam at lønnes dårlig, forøvrig!) Andre lavt lønna jobber virker trivelige på andre måter.

Men enkelte ting er bare ikke så kult. Og de blir verre av at man blir idiotifisert av arbeidsgiver og holdninger forøvrig.

Når det er sagt synes jeg også det er en selvfølge at man går på jobb og gjør sitt beste, man har en avtale. Men jeg synes ikke dermed at jeg nødvendigvis er så fordømt heldig! Selvsagt er alle arbeidstagere alle "heldige" i den forstand at man er frisk og kan jobbe osv, men det jeg synes er pussig er at de som står i kassa på Mc Donalds og sånn blir mye hyppigere minnet på at dette og på at de bør takke stat, samfunn og arbeidsgiver og forsynet forøvrig, enn noen som sitter godt på kontor, i f.eks kommunen med avlastingsturer til Hellas og fanden og hans oldemor..Des lavere stilling dess mere føydalånd kreves! Det er DET jeg synes er passe heslig. Mange jobber er kjipe nok som de er!

Det er viktig å ha orden i rekkene og fortelle folk som har det dritbra! Jeg lurer litt på om de egentlig tror de lurer noen eller om det er utslag av god gammeldags hersketrang..En verken bør eller kan jo ta igjen! Da kan en jo miste *J*O*B*B*E*N! :-o

Jeg mener det er en del litt ekle holdninger blandt folk rundt jobb og penger, og jeg tror at noe av grunnen til at velstående folk med en spennende jobb forteller fattige folk med en kjip jobb at det beste i livet (som arbeidsmoral og arbeidsglede! ;-)) er gratis, er at de for det første ikke veit hva de snakker om fordi de har plenty av både penger og stimulans og for det andre som et virkemiddel til å holde folk effektivt på plass. En opponerer jo sjelden når det er snakk om husleiepengene neste måned. Da er det bedre å måtte ukentlig si seg enig i at "there is no I in team!"

P.S Jeg jobber forøvrig med noe helt OK om dagen, så det er ikkenoe personlig klagesang. Jeg bare synes det er veldig ekkelt, og jeg ser det stadig i meningene til folk!

:-)

[laguna1365380434]

Jeg er forsåvidt enig med deg

Det var arbeidsmoralen jeg siktet til - den bør man inneha uansett lønn, og det er vi jo enige om

Jepp, vi er ikke uenige her, så vidt jeg kan se! :-)

Jeg skrev milevis til deg over her også..Det er noe ved siden av at man oppfører seg pent på jobb her jeg prøver å gripe fatt i - men vet ikke hvor vidt jeg klarer å formulere det godt nok!

Jeg misunner ikke arbeidsgivere som må ordne opp med divers udugelige annsatte i enniga, det må jo være helt jævlig. Og jeg mener vi har massevis med fine regler som nesten oppfordrer til skulk og mystiske greier, og at det er noe tull at det skal være så vanskelig å bli kvitt folk som ikke gjør jobben sin på en tilfredstillende måte.

Det er en sånn litt vag, (men jævlig irriterende) "du skal være så takknemmelig når du har minst" holdning jeg egentlig er ute etter. Den er forbausende vanlig!

Nå ble det langt til deg igjen, beklager. Skjønner ikke hvorfor det skjer, jeg er jo enig med deg! ;-)

:-)

[laguna1365380434]

Du trenger vel ikke være så takknemlig, men litt forståelse for at arbeidsgiver faktisk trenger å få utført jobben og ikke uten videre kan risikere at butikken blir stengt en ukes tid bare fordi en ansatt skal gjøre nøyaktig som h*n vil. Du kommer langt med det, kanskje til og med attesten blir litt penere.

Ja, for det var det jeg sa liksom..:-p

Tangent!

Les igjen! :-)

[Gjest Persille]

Jupp, jeg prøver ikke å forsvare skulking her altså..! ;-)

Jeg snakker om de holdningene som avkreves en når en har en dårlig jobb ..Les : en jobb alle egentlig burde forstå at majoriteten av arbeidstagerne har for å få det til å gå rundt - ikke fordi den er morsom eller viktig..- det er liksom et krav til at vi SKAL synes den er morsom eller viktig uansett, hvis ikke er vi utakknemmelige og jævlige..Selvom arbeidet blir utført mer enn tilfredstillende! Jeg snakker heller ikke om folk som furter høylytt, for det gjør man ikke, man tenger jo pengene - og dermed jobben. Det jeg mener er at det er helt tabu og ikke synes jobben sin er kjempestas! Selv om, og særlig når det burde være åpenbart for alle at dette ikke er særlig en spennende jobb..

Gjør vedkommende jobben sin, så gjør de det.Det får være greit. Jeg synes det er skikkelig ekkelt at noen som for eksempel da står i flaskemaskinen må gi inntrykk av at h*n er ordentelig takknemmelig og priviligert som for lov til det, og å utvise intresse for bedriften, føle seg som et medlem av bedriften, og full pakke..BAH!

Jeg mener slett ikke at lønn alene gjør noe til en drittjobb i seg selv. Det er mange jobber som er svært sammfunnsnyttige (som det er en skam at lønnes dårlig, forøvrig!) Andre lavt lønna jobber virker trivelige på andre måter.

Men enkelte ting er bare ikke så kult. Og de blir verre av at man blir idiotifisert av arbeidsgiver og holdninger forøvrig.

Når det er sagt synes jeg også det er en selvfølge at man går på jobb og gjør sitt beste, man har en avtale. Men jeg synes ikke dermed at jeg nødvendigvis er så fordømt heldig! Selvsagt er alle arbeidstagere alle "heldige" i den forstand at man er frisk og kan jobbe osv, men det jeg synes er pussig er at de som står i kassa på Mc Donalds og sånn blir mye hyppigere minnet på at dette og på at de bør takke stat, samfunn og arbeidsgiver og forsynet forøvrig, enn noen som sitter godt på kontor, i f.eks kommunen med avlastingsturer til Hellas og fanden og hans oldemor..Des lavere stilling dess mere føydalånd kreves! Det er DET jeg synes er passe heslig. Mange jobber er kjipe nok som de er!

Det er viktig å ha orden i rekkene og fortelle folk som har det dritbra! Jeg lurer litt på om de egentlig tror de lurer noen eller om det er utslag av god gammeldags hersketrang..En verken bør eller kan jo ta igjen! Da kan en jo miste *J*O*B*B*E*N! :-o

Jeg mener det er en del litt ekle holdninger blandt folk rundt jobb og penger, og jeg tror at noe av grunnen til at velstående folk med en spennende jobb forteller fattige folk med en kjip jobb at det beste i livet (som arbeidsmoral og arbeidsglede! ;-)) er gratis, er at de for det første ikke veit hva de snakker om fordi de har plenty av både penger og stimulans og for det andre som et virkemiddel til å holde folk effektivt på plass. En opponerer jo sjelden når det er snakk om husleiepengene neste måned. Da er det bedre å måtte ukentlig si seg enig i at "there is no I in team!"

P.S Jeg jobber forøvrig med noe helt OK om dagen, så det er ikkenoe personlig klagesang. Jeg bare synes det er veldig ekkelt, og jeg ser det stadig i meningene til folk!

:-)

Enig i det

[Gjest Persille]

Jepp, vi er ikke uenige her, så vidt jeg kan se! :-)

Jeg skrev milevis til deg over her også..Det er noe ved siden av at man oppfører seg pent på jobb her jeg prøver å gripe fatt i - men vet ikke hvor vidt jeg klarer å formulere det godt nok!

Jeg misunner ikke arbeidsgivere som må ordne opp med divers udugelige annsatte i enniga, det må jo være helt jævlig. Og jeg mener vi har massevis med fine regler som nesten oppfordrer til skulk og mystiske greier, og at det er noe tull at det skal være så vanskelig å bli kvitt folk som ikke gjør jobben sin på en tilfredstillende måte.

Det er en sånn litt vag, (men jævlig irriterende) "du skal være så takknemmelig når du har minst" holdning jeg egentlig er ute etter. Den er forbausende vanlig!

Nå ble det langt til deg igjen, beklager. Skjønner ikke hvorfor det skjer, jeg er jo enig med deg! ;-)

:-)

Det blir langt fordi vi mener mye

"Og jeg mener vi har massevis med fine regler som nesten oppfordrer til skulk og mystiske greier, og at det er noe tull at det skal være så vanskelig å bli kvitt folk som ikke gjør jobben sin på en tilfredstillende måte."

Men hva gjør man med dette? Helt alvorlig - alle ser ut til å være enig i at man bør kunne kvitte seg med de som ikke gjør jobben sin, men når det skjer (ref. annet innlegg her) så blir det ramaskrik.

Så hva gjør man da?

Hvordan verner man både arbeidsgiver og arbeidstaker?

Jeg synes faktisk at forliksrådet burde vært på banen oftere. At man skulle møtt i forliksrådet UTEN advokat - men med en megler som kan lov og rett og normal folkeskikk. Så kan man heller prøve å bli enige om en løsning fremfor å stevne hverandre i hytt og gevær.

Dessuten burde man forberedes mer på arbeidslivet før man havner midt i det. Om man i noen måneder i løpet av videregående ble "tvunget" til praksis i en lavtlønt og ikke så spennende jobb, men med høyt tempo - og ikke fikk vitnemål om man ikke sto til kravene, så ville kanskje flere innsett at det ikke er en lek.

Det handler jo om folks (både arbeidsgivere og -takere) penger, og livssituasjon - det er ikke noe man skal ta lett på eller ikke respektere.

Man må kunne forvente en viss integritet av folk - og det kan man ikke gjøre med loven i hånd i dag.

Forøvrig synes jeg prøvetiden skulle vært obligatorisk seks måneder, og at man ikke trengte særlig grunn for å si opp noen da. Det er jo prøvetid for en grunn, og paser man ikke - så passer man ikke. Og for dere som tror det - nei, det er ikke lettere å si opp folk i prøvetiden i dag.

[den opprinnelige m&m]

Tips 1:

Kjøp en liten brukt varebil. Reis rundt til alle bedrifter i området og kom til nøyaktig samme tidspunkt hver dag. Spør om det er noe du kan transportere fra A til B. Legg igjen visittkort. Etter noen dager får du oppdrag, garantert. Gjør det veldig billig i førsten og legg langsomt på prisen eller øk prisen på den fraktmåten som er mest populær. Da har du levebrød resten av livet. Tror jeg.

Men du må være villig til å ofre noe og stå på, jobbe. Du må nemlig være svært servil og nøyaktig for å lykkes. Sørg for å være hyggelig og sympatisk mot sentralborddamer og andre du kan få nytte av. Gi sjokoladebiter til de om hjelper deg og sett pris på det.

Ikke bruk opp pengene du får og ikke jobb svart. Svartjobbing er usympatisk og useriøst, veldig få seriøse aktører liker sånt.

Er det ikke dette man har budbilfirmaer til for? Tror ikke det nytter med dette i Oslo iallefall.

[keinstein]

Er det ikke dette man har budbilfirmaer til for? Tror ikke det nytter med dette i Oslo iallefall.

Nei ikke Oslo, det er jeg enig i. Men jeg tror ikke du trenger reise langt. Oslofirmaene gidder ikke dra f eks til Vestby uten å doble prisene. Det var umulig å finne noen som gadd å frakte en pakke 5 km for mindre enn 4-500 kr, ikke gadd de avtale tid flere dager fram og ikke ringer de tilbake heller.

[Elis31]

Tips 1:

Kjøp en liten brukt varebil. Reis rundt til alle bedrifter i området og kom til nøyaktig samme tidspunkt hver dag. Spør om det er noe du kan transportere fra A til B. Legg igjen visittkort. Etter noen dager får du oppdrag, garantert. Gjør det veldig billig i førsten og legg langsomt på prisen eller øk prisen på den fraktmåten som er mest populær. Da har du levebrød resten av livet. Tror jeg.

Men du må være villig til å ofre noe og stå på, jobbe. Du må nemlig være svært servil og nøyaktig for å lykkes. Sørg for å være hyggelig og sympatisk mot sentralborddamer og andre du kan få nytte av. Gi sjokoladebiter til de om hjelper deg og sett pris på det.

Ikke bruk opp pengene du får og ikke jobb svart. Svartjobbing er usympatisk og useriøst, veldig få seriøse aktører liker sånt.

Takk for tipset. Mener du virkelig at man kan bli rik av dette? Eller bare overleve?