Mann som aldri er hjemme

[Gjest Sliten mamma og kone]

Nå er jeg så drittlei som jeg kan få bli! Har en mann som i perioden januar-juni jobber overtid hver

dag (unntatt fredags og lørdags kveldene) Han går på jobb 07.45 hver dag, kommer hjem 15.45 og

går på jobb igjen rundt 17.30. Deretter kommer han hjem en gang mellom 21 og 22.30. Lørdag

formiddag og søndag kveld er han også på jobb i 4-5 timer.

Jeg har prøvd å hinte frampå om at han kanskje kan jobbe litt mindre, men sjefen maser... "Vi

trenger jo pengene" sier han. Skal bygge hus, så vi gjør jo det. Men jeg kan love dere at det er

mange som klarer seg for langt midre enn det vi har utbetalt i måneden! Ikke vil han ta ut overtiden i

avspasering til sommeren/høsten heller, som sagt vil han heller ha pengene (som det forøvrig blir

trukket 50% skatt av, så det er jo nesten ingenting igjen av dem)

Jeg er hjemme alene med ei lita jente på 3 mnd, og føler jeg går i ett. Er kjempesliten, svimler, har

vondt i hodet osv pga mye stress. Jeg vurderer sterkt å finne meg ett sted for meg selv, føler jeg er

alenemamma allerede. Kanskje det hadde fått han til å sperre øynene opp litt om jeg tok ungen

med meg og flytta?

[Gjest -Milla ;-)]

Kjære sliten...

Jeg var en gang i akkurat samme situasjon som deg. Utslitt, gravid og med et barn på nesten fire og med en mann som aldri var hjemme for oss. I helgene hadde han bestandig en eller annen han måtte hjelpe så det ble aldri til at han hjalp meg med noen ting. Såklart var jeg fortvilet, desperat, ensom og alene. Jeg sa det til ham og han kom med standard-svaret 'vi trenger pengene'. Han kunne ha hatt en gjesteseng på jobben så slapp han å stå opp tidlig sa jeg til ham. Det gikk så langt at jeg sa jeg kom til å flytte om han ikke skjerpet seg men han tok meg ikke alvorlig. Etterpå har han fortalt at han ikke helt trivdes med livet sitt og brukte jobben som unnskyldning for å stikke av.

Han hørte ikke på meg før jeg begynte å dra klærne ut av skapet for å pakke.

Mitt råd til deg må være å få ham til å innse at pengene han tjener IKKE er god nok grunn til å stikke av fra eventuelle kneiker han må overvinne. Før du klarer å få ham til å se at han faktisk er mye mer verd for deg hjemme enn på jobb, har han sikkert vanskelig for å skjønne at det faktisk er sånn det er. At pengene ikke er viktigst.

Det JEG aldri kommer til å forstå, er hvorfor menn kan komme til den utrolige konklusjonen at om de jobber døgnet rundt og skaffer mye penger er de mer menn enn om de tar seg av familien på andre måter...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Når vantrivselen sniker seg inn i husveggene, og videre inn i parforholdet, tror jeg det ofte skyldes samspillet paret imellom.

Hvordan det har blitt sånn, er mindre interessant. At det er slik, kan ikke underslås.

Før du evt. flytter ut, vil jeg råde deg til å fortelle din mann hva du mener og vil.

Tenk nøye gjennom dette, og forsøke å begrunne det du mener og ønsker.

Da er du mer klar for å møte din mann med forberedt sak.

I beste fall kan det utløse en ny forståelse for å komme på felles spor igjen.

[Gjest (Anonymous)]

Hva skal jeg si da, som er alene hele uken med to små barn.Fordi min mann jobber i en annen by.

I tillegg her jeg selv jobb i helgene. så vi ser ikke hverandre så mye akkurat.

Det er kjempeslitsomt å være alene med småbarn.jeg tenker også av og til at jeg like gjerne kunne vært alenemor.

Vi får jo ikke akkurat så mye tid til å pleie forholdet heller.

din mann er jo i det minste hjemme daglig....