håpløs arbeidsfordeling og samlivsproblem

[rogn]

Nå må ej berre skrive inn eit innlegg før ej klikka....Har verdens mest håpløse mann og han viser ingen tegn til forbedring selv om temaet har vert oppe til diskusjon x-antall ganger!!!

Vi har vert sammen i 13 år, har nå 3 barn sammen i alderen 0-8 år. Vi arbeider begge i fulle stillinger, men når det gjeld hjemmebane er det vist jeg som må ta meg av ALT SAMMEN. Eg er så utslitt at jeg tenker tanker som skremmer vettet av meg. Jeg er så lei av å stå på jobb fra jeg slår opp øynene om morgonen til jeg stuper i seng om kvelden. Alt blir sluppet rett ned, og ting får ligge der til det går i oppløsning av seg selv, eller jeg tar det bort. Hadde nå han fikset og styrt litt på i hus og hage da, men der også samler det seg opp alt rusk og rask for han gidder ikke å ta opp den minste dritt. Verktøy, material til bygging og alt blir liggende der han slipper det ned...Jeg kjenner at jeg nesten er på grensen til å hate han.. Han har drept all respekt jeg hadde for han, og nå synest jeg han kun er et kjempenull, som jeg snart ikke orker synet av.. Hva skal ein gjøre med noe slikt, er det noen som har erfaring med slike menn????

Vær så snill og hjelp meg før jeg tar livet av han med ei pute når han sover-hehe(det var kødd alså)

[Gjest sol etter regn]

hei..

Dette høres IKKE bra ut, for hverken forholdet dere imellom, eller din del. Du sliter deg ut på å ta deg av alt det praktiske rundt hus, hjem og barn - og samtidig er kanskje den største energilekkasjen at HAN ikke bidrar (men heller bidrar til at det blir værre).

Siden utallige samtaler & masing ikke har ført frem, syns jeg du må begynne å vurdere andre alternativ.. Akkurat HVA har jeg ikke noe konkret råd om, men det finnes flere alternativer for en slik situasjon.

En ting som er helt klart, er at dette ikke kan fortsette. Et ekteskap/forhold består av to personer, og det skal/bør være en gjensidig dynamikk i det. Hvis ikke skjer det som har skjedd i ditt tilfelle; følelsene forsvinner, du mister respekten, irriterer og forbanner deg over denne ekstra belastningen i ditt liv.

Om familierådgivning/samtaleterapi ikke er aktuelt, bør du vurdere om du skal ta snippesken din og gå (for en periode eller permanent?).

Jeg har INGEN tro på at _NOE_ du sier til din mann vil få han til å forandre seg, så lenge han ikke VIL SELV. Hva som er årsaken til at han ikke vil/gidder, kan være flere, men alt slikt må på bordet for at man skal komme noen vei.

Når det gjelder hensynet til barna - mener jeg ganske bestemt at barna har det godt, så lenge foreldrene har det godt. Om da foreldrene bor sammen eller ikke er mindre relevant.

Ønsker deg lykke til!!

[Gjest werwe]

Hva bruker han fritida si på?

[Gjest Mom33]

Regner med at du har tatt det opp med ham noen ganger. Hva sier han om situasjonen? Forstår han at du blir sliten, eller mener han at det er din jobb?

Personlig hadde ikke en slik slabbedask fått tilhold nærmere enn 100 meter fra meg (satt på spissen), men det er jo ut fra hva du skriver, da.

[Lillemus]

Hvis du virkelig vil fortsette å bo sammen med denne slabbedasken av en forvokst guttunge:

Er familieterapi / samlivsterapi noe han vil være med på? Verdt et forsøk kanskje?

Hva med å leie inn hjelp til hans del av arbeidet? Lei inn en gartner noen dager/uker et par ganger i året og et par unggutter til å ta seg av gressklipping et par ganger i uka om sommeren + kanskje til snømåking om vinteren? Vaskehjelp en gang i uka? Regningen må han betale da dette er ting han skulle gjort, men ikke gidder å gjøre. Husmaling og slike ting gjøres på samme måte. Gidder han ikke gjøre det selv får han betale noen til å gjøre det.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Hvis du virkelig vil fortsette å bo sammen med denne slabbedasken av en forvokst guttunge:

Er familieterapi / samlivsterapi noe han vil være med på? Verdt et forsøk kanskje?

Hva med å leie inn hjelp til hans del av arbeidet? Lei inn en gartner noen dager/uker et par ganger i året og et par unggutter til å ta seg av gressklipping et par ganger i uka om sommeren + kanskje til snømåking om vinteren? Vaskehjelp en gang i uka? Regningen må han betale da dette er ting han skulle gjort, men ikke gidder å gjøre. Husmaling og slike ting gjøres på samme måte. Gidder han ikke gjøre det selv får han betale noen til å gjøre det.

Syns du han skal kjøpes fri fra hans arbeidsoppgaver, mens hun fortsatt må gjøre sin del selv?

Da må det være mye bedre at de leier inn hjelp til å gjøre hennes/felles husarbeid, slik at hun ikke blir så utslitt!

Forslaget ditt minner om en av mine kollegaer: Han skryter av at han ikke trenger å gjøre husarbeid fordi han betaler en vaskehjelp. Resten av husarbeidet er det kona hans som står for. Tror du de er særlig likestilte i forholdet?

[Lillemus]

Syns du han skal kjøpes fri fra hans arbeidsoppgaver, mens hun fortsatt må gjøre sin del selv?

Da må det være mye bedre at de leier inn hjelp til å gjøre hennes/felles husarbeid, slik at hun ikke blir så utslitt!

Forslaget ditt minner om en av mine kollegaer: Han skryter av at han ikke trenger å gjøre husarbeid fordi han betaler en vaskehjelp. Resten av husarbeidet er det kona hans som står for. Tror du de er særlig likestilte i forholdet?

Dersom de leier vaskehjelp vil jo det lette hennes arbeidsbyrde også da jeg regner med at det er hun som pleier å ta det.

Kanskje kan han betale regningen for å få vasket en del av tøyet (sengetøy f.eks.) på vaskeri?

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Dersom de leier vaskehjelp vil jo det lette hennes arbeidsbyrde også da jeg regner med at det er hun som pleier å ta det.

Kanskje kan han betale regningen for å få vasket en del av tøyet (sengetøy f.eks.) på vaskeri?

Siden de har vært sammen i 13 år, vil jeg anta at de har felles økonomi. Da spiller det jo ingen rolle hvem som betaler.

Det viktigste er at de deler på de arbeidsoppgavene som er igjen.

[MillaMy]

Kjenner meg så godt igjen i din stuasjon. Hadde det nøyaktig på samme måten, bortsett fra kanskje enda værre? Min var i tillegg hjemme/arb.ledig i flere lange perioder uten å løfte en finger i huset. Jeg forlot ham, og har ikke angret et sekund på den avgjørelsen. Selv om det er tøft å ta seg av 3 små, hus og jobb alene, er det deilig å slippe irritasjonen over at den andre ikke bidrar. Har ikke noen tro på at det noengang kan bedre seg, men lykke til, uansett hva du velger.

[Gjest hallow ;o(]

Syns du han skal kjøpes fri fra hans arbeidsoppgaver, mens hun fortsatt må gjøre sin del selv?

Da må det være mye bedre at de leier inn hjelp til å gjøre hennes/felles husarbeid, slik at hun ikke blir så utslitt!

Forslaget ditt minner om en av mine kollegaer: Han skryter av at han ikke trenger å gjøre husarbeid fordi han betaler en vaskehjelp. Resten av husarbeidet er det kona hans som står for. Tror du de er særlig likestilte i forholdet?

Jeg tror du må jobbe sammen med min mann for det er en sånn situasjon vi har fått. Han kjøper seg fri ved å betale vaskehjelp annennhver uke, jeg gjør resten. Likestilling ? NEI ! Gode forhold hjemme ? NEI !!!

[Gjest hallow :o/]

Jeg har hatt det sånn som deg. Min redning ble å bestille vaskehjelp hver annen uke (som min mann må betale for) og forlange at min mann kjøpte seg skjorteabonnement så han får sine skjorter vasket/strøket (jeg gikk lei etter 20 år !!). Vår hjemmesituasjon er nå mye bedre når det gjelder min arbeidsbyrde i forholdet, men vårt ekteskapelig forhold har ikke bedret seg av den grunn. Vi lot det nok gå for langt før jeg tok affære. Jeg har også mistet mye av respekten for ham, og kan til tider føle mer hat enn kjærlighet når jeg ser på ham. Også vi som var sånne gode kjærester en gang! Det er ikke lett å finne tilbake til hverandre etter mange slitsomme år. Vi er inne i en periode nå som vi lurer på om vi har det bedre hver for oss. Det som holder meg igjen er tanken på de to barna våre som jeg gjerne vil skal bo sammen med begge foreldrene, men jeg er usikker på om det er bra for de å bo sammen med foreldre som ikke har det bra sammen. Jeg blir så frustrert av disse tankene og problemene. Han derimot vegrer seg da han fremdeles har følelser for meg. Tror nok også han skjønner at det blir mye mer ansvar for ham å ha barna alene etter en skilsmisse. Vet ikke hvordan han skulle takle det. Det bekymrer meg faktisk mest av alt. Hva slags hjem vil han kunne tilby barna våre ?

Dette ble langt og litt utenfor svaret. Ble revet med!

Anbefaling fra meg er. Skaff deg hjelp. Bestill vaskehjelp. Få en snekker til å gjøre ferdig det som ikke er fullført. Send regning til mannen din. Søk hjelp hos fam.rådgiver. Det gjorde vi i høst. Samtalene der har i og for seg ikke hjulpet så mye, men vi snakker mere sammen hjemme og det har fått oss til å se våre problemer klarere og gjøre noe med det. På den ene eller andre måten.

Lykke til !

[Clue1365380406]

Hvis du virkelig vil fortsette å bo sammen med denne slabbedasken av en forvokst guttunge:

Er familieterapi / samlivsterapi noe han vil være med på? Verdt et forsøk kanskje?

Hva med å leie inn hjelp til hans del av arbeidet? Lei inn en gartner noen dager/uker et par ganger i året og et par unggutter til å ta seg av gressklipping et par ganger i uka om sommeren + kanskje til snømåking om vinteren? Vaskehjelp en gang i uka? Regningen må han betale da dette er ting han skulle gjort, men ikke gidder å gjøre. Husmaling og slike ting gjøres på samme måte. Gidder han ikke gjøre det selv får han betale noen til å gjøre det.

Regningen går vel antagelig på felleskassa, i og med at de er gift og har tre barn, så det er jo noe som går utover hennes økonomi like mye som hans.

[Gjest hallow :o/]

Regningen går vel antagelig på felleskassa, i og med at de er gift og har tre barn, så det er jo noe som går utover hennes økonomi like mye som hans.

Enig i det. Men vi har det sånn hos oss og jeg føler at det "hjelper" at det er han som betaler av sin lommebok - selv om det er felles penger. Kanskje han må forsake noe annet på grunn av dette ? !

[Babette]

Ikke skjem dem bort! Ikke bidra til at nye late og bortskjemte egoister fortsetter å forplante seg i årene som kommer!

Jeg vet om altfor mange mødre som i beste mening gjør alt for sønnene sine (for døtrene også, for så vidt), delvis fordi de går lei av å mase på dem og ikke orker å se på alt rotet.

Men sånn går det, som denne kvinnen beskriver!

Jenter ser ut til å ha et latent omsorgsgen som slår ut i voksen alder selv om de også kan være bortskjemt, men dette er ofte mangelvare hos gutta.

[Klara Q]

La middagstallerknene hans stå, om det så betyr at han spiser middag med et tårn av skitne tallerkner til slutt.

Putt alt rot han slipper fra seg i en pose og legg i senga hans.

Skift sengetøy på bare din side.

Vask bare ditt eget og ungenes tøy.

Få hjelp av en nabo eller kamerat til snekring og/eller ting du ikke fikser selv, og skryt hemningsløst og lenge av dem mens mannen din hører på.

Hvis ikke DET hjelper, må du be om profesjonell hjelp - evt. be ham ryke og reise.

[muriel]

Alt ble fantastisk mye bedre etter at jeg lanserte "alt-som-ligger-på-gulvet-er-søppel" - metoden.

En kort, tornefull periode på en ukes tid (det var ei uke med dårlig stemning, gitt) kasta jeg blant annet klær, blader, CD'er, playstationspill, bøker, og filmer. Da skjønte både store og små at jeg mente det jeg sa om hver ting på rett plass )

Etter ei stund begynte de å la det de ikke brydde seg om (mao. søppel) ligge og slenge på gulvet. Da lanserte jeg "alt-som-ligger-på-gulvet- plasseres-i-senga-eller- undertøyskuffen-til-vedkommende"- metoden.

Nå er det som regel ryddig her.

[muriel]

Syns du han skal kjøpes fri fra hans arbeidsoppgaver, mens hun fortsatt må gjøre sin del selv?

Da må det være mye bedre at de leier inn hjelp til å gjøre hennes/felles husarbeid, slik at hun ikke blir så utslitt!

Forslaget ditt minner om en av mine kollegaer: Han skryter av at han ikke trenger å gjøre husarbeid fordi han betaler en vaskehjelp. Resten av husarbeidet er det kona hans som står for. Tror du de er særlig likestilte i forholdet?

Høres ut som atter et rasshøl, spør du meg.

[fei1365380229]

Ikke skjem dem bort! Ikke bidra til at nye late og bortskjemte egoister fortsetter å forplante seg i årene som kommer!

Jeg vet om altfor mange mødre som i beste mening gjør alt for sønnene sine (for døtrene også, for så vidt), delvis fordi de går lei av å mase på dem og ikke orker å se på alt rotet.

Men sånn går det, som denne kvinnen beskriver!

Jenter ser ut til å ha et latent omsorgsgen som slår ut i voksen alder selv om de også kan være bortskjemt, men dette er ofte mangelvare hos gutta.

Helt enig med deg her, men gud så slitsomt det er å mase på disse sønnene.

De er født med tilstoppa øreganger gutta tror jeg. Men jeg har sagt det samme som deg, jeg skal oppdra mine sønner til å bli "dugelige" ektemenn.

Nå er de 11 år og 13 år. De må ta ansvar for alt som har med skolen å gjøre selv selvfølgelig, de må holde rommet sitt ryddig, ha storrengjøring sammen med resten av familien hver fredag, helst lage middag en gang i uken (her må jeg hjelpe litt til) og så må de legge tøy i skittentøyet (noe som er veldig vanskelig). Er det noe av dette + en del mer som ikke blir gjort blir ukepengene på 50/70 kr inndratt for denne uken.

[favn]

Alt ble fantastisk mye bedre etter at jeg lanserte "alt-som-ligger-på-gulvet-er-søppel" - metoden.

En kort, tornefull periode på en ukes tid (det var ei uke med dårlig stemning, gitt) kasta jeg blant annet klær, blader, CD'er, playstationspill, bøker, og filmer. Da skjønte både store og små at jeg mente det jeg sa om hver ting på rett plass )

Etter ei stund begynte de å la det de ikke brydde seg om (mao. søppel) ligge og slenge på gulvet. Da lanserte jeg "alt-som-ligger-på-gulvet- plasseres-i-senga-eller- undertøyskuffen-til-vedkommende"- metoden.

Nå er det som regel ryddig her.

Dæven, det der var tøft! *high five*

[Babette]

Helt enig med deg her, men gud så slitsomt det er å mase på disse sønnene.

De er født med tilstoppa øreganger gutta tror jeg. Men jeg har sagt det samme som deg, jeg skal oppdra mine sønner til å bli "dugelige" ektemenn.

Nå er de 11 år og 13 år. De må ta ansvar for alt som har med skolen å gjøre selv selvfølgelig, de må holde rommet sitt ryddig, ha storrengjøring sammen med resten av familien hver fredag, helst lage middag en gang i uken (her må jeg hjelpe litt til) og så må de legge tøy i skittentøyet (noe som er veldig vanskelig). Er det noe av dette + en del mer som ikke blir gjort blir ukepengene på 50/70 kr inndratt for denne uken.

Det er veldig bra. Penger ser ut til å være det eneste språket de forstår og det eneste virkemiddelet som funker.