I lys av siste døgn arbeidsdiskusjoner...

[Gjest Persille]

Per i dag har vi en arbeidsmiljølov som gjør at det i praksis er umulig å si opp en ansatt uten å måtte betale dyrt for det i en eller annen form.

Dette gjør at man tyr til uetiske midler som midlertidige kontrakter, og at man vegrer seg for å si opp ansatte av frykt for konsekvensene.

Som arbeidstaker er jeg forsåvidt fornøyd med dagens ordning - jeg kan jo aldri miste jobben uten klekkelig kompensasjon.

Som arbeidsgiver er jeg fortvilet fordi jeg ikke kan bli kvitt udugelige ansatte uten at det koster meg i dyre dommer.

Alle vet at det generelt er svin i begge skogene her osv.

Men; Er dette riktig?

Om vi ser bort fra alle hvis og men; en ansatt gjør ikke jobben sin, er advart, opplært, irettesatt, instruert, korrigert osv gjentatte ganger - likevel ingen bedring.

Skal ikke en arbeidsgiver kunne si opp en ansatt som ikke gjør jobben sin? Eller som av en eller annen grunn ikke er pålitelig (stjeler, møter ikke opp, etc)?

Dette skaper et forferdelig press på små bedrifter som ikke har muligheten til påta seg den kostnaden det er å si opp noen!

Uansett hva årsaken til oppsigelse er, kan man alltid vinkle det tilbake til arbeidsgiver - for lite opplæring, ikke tydelig nok stillingsbeskrivelse, ikke nok korrigering, ikke klare nok regler, etc...

Hva skal vi gjøre for å løse dette problemet?

Og; finnes det en måte å løse det på uten at arbeidstakere som gjør jobben sin sitter igjen som dårligere sikret?

Jeg innrømmer at jeg ikke helt vet hva den optimale løsningen er - og spør både av nysgjerrighet og for å få vite hvordan jeg kan sikre mine interesser som arbeidsgiver.

[Dr. Frankenstein]

# Hva skal vi gjøre for å løse dette problemet? #

Hva er egentlig problemet? I mine øyne er problemet alle angrepene fra den politiske høyresiden på de ansattes hardt tilkjempede rettigheter.

Jeg skjønner at bedriftseierne og sjefene, og deres politiske støttespillere på høyresiden, ønsker at de ansatte skal bære kostnaden når bedrifter sliter med å klare seg i markedet. Jeg skjønner også at de bedriftene som klarer seg godt i markedet bare er glad til. For da synker jo også deres arbeidskraftkostnader og profitten deres øker. Men er dette i arbeidernes interesse? Neppe. Arbeiderne har jo helt andre og motstridende interesser enn sjefene og bedriftseierne.

Legg spesielt merke til at du fikk fint lite støtte i den tråden hvor du etterlyste sanksjonsmuligheter overfor ansatte som velger å gå på dagen. Grunnen til det er at dette strider mot den liberalistiske eventyrfortellingen. Fortellingen om at individet ikke trenger fagforeninger til å representere sine interesser i arbeidsmarkedet fordi individet er sin egen frie herre.

[flisa]

# Hva skal vi gjøre for å løse dette problemet? #

Hva er egentlig problemet? I mine øyne er problemet alle angrepene fra den politiske høyresiden på de ansattes hardt tilkjempede rettigheter.

Jeg skjønner at bedriftseierne og sjefene, og deres politiske støttespillere på høyresiden, ønsker at de ansatte skal bære kostnaden når bedrifter sliter med å klare seg i markedet. Jeg skjønner også at de bedriftene som klarer seg godt i markedet bare er glad til. For da synker jo også deres arbeidskraftkostnader og profitten deres øker. Men er dette i arbeidernes interesse? Neppe. Arbeiderne har jo helt andre og motstridende interesser enn sjefene og bedriftseierne.

Legg spesielt merke til at du fikk fint lite støtte i den tråden hvor du etterlyste sanksjonsmuligheter overfor ansatte som velger å gå på dagen. Grunnen til det er at dette strider mot den liberalistiske eventyrfortellingen. Fortellingen om at individet ikke trenger fagforeninger til å representere sine interesser i arbeidsmarkedet fordi individet er sin egen frie herre.

Svada -du svarer jo ikke på det hun spør om!

Syns du det er riktig at noen som driver småbedrifter skal måtte legge ned for at de har vært så uheldig å ansatt en drittsekk?

Sånn "upstairs/downstairs"-tullprat er gammeldags nå. Å være leder/ansatt i små bedrifter kan faktisk være en berikelse for begge parter, familier, samfunn og lokalmiljøet - om man ikke skal knuses av drittsekker med dumme lover i ryggen.

[jubalong70]

# Hva skal vi gjøre for å løse dette problemet? #

Hva er egentlig problemet? I mine øyne er problemet alle angrepene fra den politiske høyresiden på de ansattes hardt tilkjempede rettigheter.

Jeg skjønner at bedriftseierne og sjefene, og deres politiske støttespillere på høyresiden, ønsker at de ansatte skal bære kostnaden når bedrifter sliter med å klare seg i markedet. Jeg skjønner også at de bedriftene som klarer seg godt i markedet bare er glad til. For da synker jo også deres arbeidskraftkostnader og profitten deres øker. Men er dette i arbeidernes interesse? Neppe. Arbeiderne har jo helt andre og motstridende interesser enn sjefene og bedriftseierne.

Legg spesielt merke til at du fikk fint lite støtte i den tråden hvor du etterlyste sanksjonsmuligheter overfor ansatte som velger å gå på dagen. Grunnen til det er at dette strider mot den liberalistiske eventyrfortellingen. Fortellingen om at individet ikke trenger fagforeninger til å representere sine interesser i arbeidsmarkedet fordi individet er sin egen frie herre.

Unnskyld, men har du svart på et annet innlegg??? Dette var jo skikkelig "God dag, mann. Økseskaft!"

[Gjest Persille]

# Hva skal vi gjøre for å løse dette problemet? #

Hva er egentlig problemet? I mine øyne er problemet alle angrepene fra den politiske høyresiden på de ansattes hardt tilkjempede rettigheter.

Jeg skjønner at bedriftseierne og sjefene, og deres politiske støttespillere på høyresiden, ønsker at de ansatte skal bære kostnaden når bedrifter sliter med å klare seg i markedet. Jeg skjønner også at de bedriftene som klarer seg godt i markedet bare er glad til. For da synker jo også deres arbeidskraftkostnader og profitten deres øker. Men er dette i arbeidernes interesse? Neppe. Arbeiderne har jo helt andre og motstridende interesser enn sjefene og bedriftseierne.

Legg spesielt merke til at du fikk fint lite støtte i den tråden hvor du etterlyste sanksjonsmuligheter overfor ansatte som velger å gå på dagen. Grunnen til det er at dette strider mot den liberalistiske eventyrfortellingen. Fortellingen om at individet ikke trenger fagforeninger til å representere sine interesser i arbeidsmarkedet fordi individet er sin egen frie herre.

Jeg tror du og jeg leste svarene forskjellig?

Og jeg tror ikke du har særlig innsikt i hvordan man driver en bedrift best mulig for _alle_ parter.

Det er ikke sånn at abeidernes "hardt tilkjempe rettigheter" skal forårsake negative konsekvenser for arbeidsgivere i form av konkurs f.eks.

Du virker veldig "arbeiderklasseforkjemper" om man kan si det sånn, med neven i været, "ja, til arbeidera - nei til sjefa" heiarop, uten evne til å se at samfunnet i dag ikke er tuftet på den arbeiderklassen du sikter til. Det er MANGE privat etablerte firmaer, store som små, som tilbyr veldige mange mennesker i Norge gode jobber med gode betingelser. Det er mange privatpersoner som gjør en innsats for samfunnet i form av å tilby tjenster, forretninger og arbeidsplasser - som gjør at vi alle tilbys langt flere valgmuligheter, og et bredere spekter av alternativer enn tidligere.

Problemet er at konsekvensen av å si opp en som ikke gjør jobben sin, eller sett fra ditt syn - en som ødelegger for deg og din arbeidshverdag - er så stor, at man ikke har anledning til å velge det alternativet. Det er billigere og enklere å legge ned driften enn å si opp noen for små bedrifter i dag. Det må jo si deg at noe er galt?

At du skal miste jobben din i firmaet du jobber i - fordi eieren ikke har råd til å si opp den som ødelegger for alle?

Det jeg spør om er: når en ansatt ikke gjør jobben sin - hvorfor skal ikke en arbeidsgiver få si ham (henne)opp?

[Gjest Persille]

# Hva skal vi gjøre for å løse dette problemet? #

Hva er egentlig problemet? I mine øyne er problemet alle angrepene fra den politiske høyresiden på de ansattes hardt tilkjempede rettigheter.

Jeg skjønner at bedriftseierne og sjefene, og deres politiske støttespillere på høyresiden, ønsker at de ansatte skal bære kostnaden når bedrifter sliter med å klare seg i markedet. Jeg skjønner også at de bedriftene som klarer seg godt i markedet bare er glad til. For da synker jo også deres arbeidskraftkostnader og profitten deres øker. Men er dette i arbeidernes interesse? Neppe. Arbeiderne har jo helt andre og motstridende interesser enn sjefene og bedriftseierne.

Legg spesielt merke til at du fikk fint lite støtte i den tråden hvor du etterlyste sanksjonsmuligheter overfor ansatte som velger å gå på dagen. Grunnen til det er at dette strider mot den liberalistiske eventyrfortellingen. Fortellingen om at individet ikke trenger fagforeninger til å representere sine interesser i arbeidsmarkedet fordi individet er sin egen frie herre.

Forøvrig var jeg ikke ute etter støtteerklæringer - jeg var ute etter å finne ut om det fantes noen mulighet for å hindre noen i å bli borte fra arbeidsplassen på dagen - når dette faktisk påvirker så mange som det gjør.

Det var det ikke - og det er nok et eksempel på at "de harddt tilkjempede rettighetene" du så fint skriver om har slått feil.

[Dr. Frankenstein]

Forøvrig var jeg ikke ute etter støtteerklæringer - jeg var ute etter å finne ut om det fantes noen mulighet for å hindre noen i å bli borte fra arbeidsplassen på dagen - når dette faktisk påvirker så mange som det gjør.

Det var det ikke - og det er nok et eksempel på at "de harddt tilkjempede rettighetene" du så fint skriver om har slått feil.

#det er nok et eksempel på at "de harddt tilkjempede rettighetene" du så fint skriver om har slått feil.#

På hvilken måte har de rettighetene slått feil? Disse rettighetene var aldri ment å tjene interessene til sjefene og eierne. Tvert i mot. De er ment å tjene interessene til de ansatte. Hvilket jo da nødvendigvis må bety at rettighetene skaper problemer for sjefene og eierne.

[Dr. Frankenstein]

Jeg tror du og jeg leste svarene forskjellig?

Og jeg tror ikke du har særlig innsikt i hvordan man driver en bedrift best mulig for _alle_ parter.

Det er ikke sånn at abeidernes "hardt tilkjempe rettigheter" skal forårsake negative konsekvenser for arbeidsgivere i form av konkurs f.eks.

Du virker veldig "arbeiderklasseforkjemper" om man kan si det sånn, med neven i været, "ja, til arbeidera - nei til sjefa" heiarop, uten evne til å se at samfunnet i dag ikke er tuftet på den arbeiderklassen du sikter til. Det er MANGE privat etablerte firmaer, store som små, som tilbyr veldige mange mennesker i Norge gode jobber med gode betingelser. Det er mange privatpersoner som gjør en innsats for samfunnet i form av å tilby tjenster, forretninger og arbeidsplasser - som gjør at vi alle tilbys langt flere valgmuligheter, og et bredere spekter av alternativer enn tidligere.

Problemet er at konsekvensen av å si opp en som ikke gjør jobben sin, eller sett fra ditt syn - en som ødelegger for deg og din arbeidshverdag - er så stor, at man ikke har anledning til å velge det alternativet. Det er billigere og enklere å legge ned driften enn å si opp noen for små bedrifter i dag. Det må jo si deg at noe er galt?

At du skal miste jobben din i firmaet du jobber i - fordi eieren ikke har råd til å si opp den som ødelegger for alle?

Det jeg spør om er: når en ansatt ikke gjør jobben sin - hvorfor skal ikke en arbeidsgiver få si ham (henne)opp?

#Det er ikke sånn at abeidernes "hardt tilkjempe rettigheter" skal forårsake negative konsekvenser for arbeidsgivere i form av konkurs f.eks.#

Nødvendigvis vil dette være en konsekvens i noen tilfeller, jo. Arbeiderrettighetene vil gjøre det vanskeligere for enkelte typer bedrifter å klare seg i markedet. Ser man på mer liberalistiske land som Usa, land tilnærmet uten arbeiderrettigheter, ser man at de har arbeidsplasser som ikke har eksistert i Skandinavia siden arbeiderrettighetenes inntog.

#Det er MANGE privat etablerte firmaer, store som små, som tilbyr veldige mange mennesker i Norge gode jobber med gode betingelser. #

Det er også MANGE bedrifter som ikke gjør det. Mange av disse er bedrifter som ikke klarer å overleve uten dårlige arbeiderrettigheter. Er det da i arbeidsinteressene at disse bedriftene overlever? Selvsagt er det ikke det. Det er bare i sjefenes og bedriftseiernes interesse at disse overlever.

#Det er mange privatpersoner som gjør en innsats for samfunnet i form av å tilby tjenster, forretninger og arbeidsplasser - som gjør at vi alle tilbys langt flere valgmuligheter, og et bredere spekter av alternativer enn tidligere.#

Det er ikke noe galt i det i seg selv. Problemet, slik jeg ser det, oppstår først når livsgrunnlaget til disse privatpersonenes bedrifter forutsetter slike ting som store klasseforskjeller og dårlige arbeiderrettigheter.

#Problemet er at konsekvensen av å si opp en som ikke gjør jobben sin, eller sett fra ditt syn - en som ødelegger for deg og din arbeidshverdag - er så stor, at man ikke har anledning til å velge det alternativet. #

Nå konstruerer du argumenter som ikke er i kontakt med virkeligheten. Det har aldri vært noe problem å si opp folk i Norge. Poenget er bare at du må ha en saklig grunn.

[Dr. Frankenstein]

Svada -du svarer jo ikke på det hun spør om!

Syns du det er riktig at noen som driver småbedrifter skal måtte legge ned for at de har vært så uheldig å ansatt en drittsekk?

Sånn "upstairs/downstairs"-tullprat er gammeldags nå. Å være leder/ansatt i små bedrifter kan faktisk være en berikelse for begge parter, familier, samfunn og lokalmiljøet - om man ikke skal knuses av drittsekker med dumme lover i ryggen.

#Syns du det er riktig at noen som driver småbedrifter skal måtte legge ned for at de har vært så uheldig å ansatt en drittsekk?#

Drittsekkene er de som mener at arbeiderrettighetene skal fjernes fordi enkelte bedrifter ikke klarer å overleve med dem. Slike synes jeg det er dumt det finnes forbud mot å drepe.

[Gjest Persille]

#det er nok et eksempel på at "de harddt tilkjempede rettighetene" du så fint skriver om har slått feil.#

På hvilken måte har de rettighetene slått feil? Disse rettighetene var aldri ment å tjene interessene til sjefene og eierne. Tvert i mot. De er ment å tjene interessene til de ansatte. Hvilket jo da nødvendigvis må bety at rettighetene skaper problemer for sjefene og eierne.

Det er misforstått når du sier at rettigheter skal skape problemer for sjefer og eiere.

Rettigheter er for å trygge ansatte, ikke utelukkende for å skape problemer for eiere - og det er det de ofte gjør nå.

Fortell meg hvordan du kan forsvare at en ansatt som ikke gjør jobben sin skal ha rett til å beholde den? Hva begrunner du det med?

[Gjest Persille]

#Det er ikke sånn at abeidernes "hardt tilkjempe rettigheter" skal forårsake negative konsekvenser for arbeidsgivere i form av konkurs f.eks.#

Nødvendigvis vil dette være en konsekvens i noen tilfeller, jo. Arbeiderrettighetene vil gjøre det vanskeligere for enkelte typer bedrifter å klare seg i markedet. Ser man på mer liberalistiske land som Usa, land tilnærmet uten arbeiderrettigheter, ser man at de har arbeidsplasser som ikke har eksistert i Skandinavia siden arbeiderrettighetenes inntog.

#Det er MANGE privat etablerte firmaer, store som små, som tilbyr veldige mange mennesker i Norge gode jobber med gode betingelser. #

Det er også MANGE bedrifter som ikke gjør det. Mange av disse er bedrifter som ikke klarer å overleve uten dårlige arbeiderrettigheter. Er det da i arbeidsinteressene at disse bedriftene overlever? Selvsagt er det ikke det. Det er bare i sjefenes og bedriftseiernes interesse at disse overlever.

#Det er mange privatpersoner som gjør en innsats for samfunnet i form av å tilby tjenster, forretninger og arbeidsplasser - som gjør at vi alle tilbys langt flere valgmuligheter, og et bredere spekter av alternativer enn tidligere.#

Det er ikke noe galt i det i seg selv. Problemet, slik jeg ser det, oppstår først når livsgrunnlaget til disse privatpersonenes bedrifter forutsetter slike ting som store klasseforskjeller og dårlige arbeiderrettigheter.

#Problemet er at konsekvensen av å si opp en som ikke gjør jobben sin, eller sett fra ditt syn - en som ødelegger for deg og din arbeidshverdag - er så stor, at man ikke har anledning til å velge det alternativet. #

Nå konstruerer du argumenter som ikke er i kontakt med virkeligheten. Det har aldri vært noe problem å si opp folk i Norge. Poenget er bare at du må ha en saklig grunn.

Det holder faktisk ikke med saklig grunn.

Her er nok av saklige grunner som ikke holder til oppsigelse;

misbruk av egenmeldinger

tyveri

glemme igjen barn på bensinstasjon når du jobber i barnehage

feilmedisinere pasienter når du jobber på sykehus

ikke inneha evne til å formidle kunnskap og læring når du er lærer

misbruke arbeidsgivers tillit i form av å alltid komme forsent, ta for lange pauser, gå fra arbeidsplassen uten tillatelse, etc

ikke følge pålagte hygienerutiner i restaurantbransjen

Alt dette er ting som kan koste arbeidsgiver dyrt i form av erstatninger, bøter, nedleggelse, andre kvalifiserte arbeidstakere, etc. Men ingen grunner er gode nok til oppsigelse.

[Gjest Persille]

#Syns du det er riktig at noen som driver småbedrifter skal måtte legge ned for at de har vært så uheldig å ansatt en drittsekk?#

Drittsekkene er de som mener at arbeiderrettighetene skal fjernes fordi enkelte bedrifter ikke klarer å overleve med dem. Slike synes jeg det er dumt det finnes forbud mot å drepe.

Du er jo tydelig komplett idiot og bare ute etter å krangle.

Presentér ett gyldig argument for å forsvare en arbeidstaker som ikke gjør jobben sin!

[Dr. Frankenstein]

Det er misforstått når du sier at rettigheter skal skape problemer for sjefer og eiere.

Rettigheter er for å trygge ansatte, ikke utelukkende for å skape problemer for eiere - og det er det de ofte gjør nå.

Fortell meg hvordan du kan forsvare at en ansatt som ikke gjør jobben sin skal ha rett til å beholde den? Hva begrunner du det med?

Nå må du lære deg å lese snart.

For det første skriver jeg ikke at meningen med arbeiderrettigheter er at de skal skape problemer for sjefene og eierne. Jeg skriver at arbeiderrettigheter i sin natur VIL skape problemer for sjefene og eierne. Dette fordi arbeiderne og sjefene/eierne har motstridende interesser.

For det andre skriver jeg ikke at det skal være forbud mot å sparke ansatte som ikke gjør jobben sin.

Du ramser opp en rekke eksempler som etter din mening viser at det ikke er mulig å sparke ansatte i Norge. Mange av dem er direkte feil. Men jeg gidder ikke gå inn på hver enkelt av dem. Jeg nøyer med å påpeke at i virkelighetens Norge får folk sparken hver eneste dag. Så det er rett og slett bare tull på deg. Hvis du har en saklig grunn er det ingen problemer å sparke ansatte i Norge. Nøkkelen her er altså saklighet.

Det hele koker ned til at du, som sjef, ønsker at det skal bli lettere å sparke folk som av forskjellige årsaker ikke yter 110 %. Du mener at dette vil være bra for bedriften. Men det er også nettopp det som er min innvending. Hva som er bra for bedriften er som regel det stikk motsatte av hva som er bra for de ansatte.

Det er ikke i de ansattes interesse at det blir lettere for sjefene å sparke ansatte. Det er ikke i de ansattes interesse at sjefer og eiere, som kun oppfatter sine medmennesker som innsatsfaktorer i produksjonen, setter premissene i arbeidslivet. Det er ikke i de ansattes interesse at det er sjefenes/eiernes behov og interesser i bedriften som skal danne premissene i arbeidslivet.

Siden du prøver deg på retoriske spørsmål tenker jeg at jeg kan svare med samme mynt. Hvorfor skal det være slik at sjefenes og eiernes interesser er det eneste gyldige utgangspunkt?

[skorpionfisken]

Hvis man har en ansatt man er misfornøyd med er det viktig å være tydelig. Det er vanskelig men viktig. Ikke hinte, men si rett ut, skriftlig!

Notere ned alt man ikke er fornøyd med. Ta hyppige møter med vedkommende hvor vedkommende må signere på at h*n har forstått hvilke punkter du er misfornøyd med, gjerne med tillitsvalgt til stede om det finnes en fagforening involvert. Ta oppfølgingsmøter hvor man neste gang har notert hva mer som er galt, men også kommentere hvor vedkommende har skjerpet seg. Ny signatur av den ansatte og av den tillitsvalgte. Da har du dokumentert at du har tatt opp problemene, og at du følger dem opp.

Er det graverende brudd på regler og potensielt farlige situasjoner, eller rett og slett uteblivelse fra jobb eller avtaler gis skriftlig advarsel, med kopi til den tillitsvalgte.

Når mange nok sånne episoder oppstår har du dokumentert dem. Du kan da tilby vedkommende lettere arbeidsoppgaver (degradering), og mindre privilegier begrunnet med at du ikke stoler på vedkommende etter alle episodene. Godtar vedkommende dette er du et stykke på vei. Gjør vedkommende det ikke har du dokumentert at du har prøvd å gjøre arbeidsdagen enklere for vedkommende.

Så fortsetter du å dokumentere hva vedkommende ikke gjør riktig, hva du er misfornøyd med.

Neste skritt er oppsigelse. Da kan du dokumentere at du har prøvd det meste uten at det hjalp.

På den andre siden, det kan jo hende at dokumentasjonen og advarslene hjalp, du fikk en flinkere mer pliktoppfyllende ansatt som bare trengte litt ekstra veiledning. Da er jo problemet løst og du trenger ikke si opp vedkommende.

[Gjest Persille]

Hvis man har en ansatt man er misfornøyd med er det viktig å være tydelig. Det er vanskelig men viktig. Ikke hinte, men si rett ut, skriftlig!

Notere ned alt man ikke er fornøyd med. Ta hyppige møter med vedkommende hvor vedkommende må signere på at h*n har forstått hvilke punkter du er misfornøyd med, gjerne med tillitsvalgt til stede om det finnes en fagforening involvert. Ta oppfølgingsmøter hvor man neste gang har notert hva mer som er galt, men også kommentere hvor vedkommende har skjerpet seg. Ny signatur av den ansatte og av den tillitsvalgte. Da har du dokumentert at du har tatt opp problemene, og at du følger dem opp.

Er det graverende brudd på regler og potensielt farlige situasjoner, eller rett og slett uteblivelse fra jobb eller avtaler gis skriftlig advarsel, med kopi til den tillitsvalgte.

Når mange nok sånne episoder oppstår har du dokumentert dem. Du kan da tilby vedkommende lettere arbeidsoppgaver (degradering), og mindre privilegier begrunnet med at du ikke stoler på vedkommende etter alle episodene. Godtar vedkommende dette er du et stykke på vei. Gjør vedkommende det ikke har du dokumentert at du har prøvd å gjøre arbeidsdagen enklere for vedkommende.

Så fortsetter du å dokumentere hva vedkommende ikke gjør riktig, hva du er misfornøyd med.

Neste skritt er oppsigelse. Da kan du dokumentere at du har prøvd det meste uten at det hjalp.

På den andre siden, det kan jo hende at dokumentasjonen og advarslene hjalp, du fikk en flinkere mer pliktoppfyllende ansatt som bare trengte litt ekstra veiledning. Da er jo problemet løst og du trenger ikke si opp vedkommende.

Enig i alt du skriver, men det er ofte ikke så lett å gjennomføre det i veldig små bedrifter.

Jeg har ingen alternative oppgaver til assistentstillingene f.eks. - og selv om jeg har skrevet alt, så kan man fortsatt si at det er jeg som forventer for mye etc, eller at det ikke er grunner gode nok.

Det er jo ofte slik at mange bekker små, at man ikke gjør en eneste stor feil, men at det er hundre småting som samlet sett blir et problem.

[Gjest Persille]

Nå må du lære deg å lese snart.

For det første skriver jeg ikke at meningen med arbeiderrettigheter er at de skal skape problemer for sjefene og eierne. Jeg skriver at arbeiderrettigheter i sin natur VIL skape problemer for sjefene og eierne. Dette fordi arbeiderne og sjefene/eierne har motstridende interesser.

For det andre skriver jeg ikke at det skal være forbud mot å sparke ansatte som ikke gjør jobben sin.

Du ramser opp en rekke eksempler som etter din mening viser at det ikke er mulig å sparke ansatte i Norge. Mange av dem er direkte feil. Men jeg gidder ikke gå inn på hver enkelt av dem. Jeg nøyer med å påpeke at i virkelighetens Norge får folk sparken hver eneste dag. Så det er rett og slett bare tull på deg. Hvis du har en saklig grunn er det ingen problemer å sparke ansatte i Norge. Nøkkelen her er altså saklighet.

Det hele koker ned til at du, som sjef, ønsker at det skal bli lettere å sparke folk som av forskjellige årsaker ikke yter 110 %. Du mener at dette vil være bra for bedriften. Men det er også nettopp det som er min innvending. Hva som er bra for bedriften er som regel det stikk motsatte av hva som er bra for de ansatte.

Det er ikke i de ansattes interesse at det blir lettere for sjefene å sparke ansatte. Det er ikke i de ansattes interesse at sjefer og eiere, som kun oppfatter sine medmennesker som innsatsfaktorer i produksjonen, setter premissene i arbeidslivet. Det er ikke i de ansattes interesse at det er sjefenes/eiernes behov og interesser i bedriften som skal danne premissene i arbeidslivet.

Siden du prøver deg på retoriske spørsmål tenker jeg at jeg kan svare med samme mynt. Hvorfor skal det være slik at sjefenes og eiernes interesser er det eneste gyldige utgangspunkt?

"Hvis du har en saklig grunn er det ingen problemer å sparke ansatte i Norge. Nøkkelen her er altså saklighet."

Nei, faktisk ikke? Jeg har sagt opp en barnehageansatt som blant annet gikk fra barna alene for å skravle i telefonen gjentatte ganger - det er ikke grunn god nok alene, og jeg er stevnet for usaklig oppsigelse. Man skulle jo tro at det å passe på barna var hovedarbeidsoppgaven, men det er det altså ikke.

"Det hele koker ned til at du, som sjef, ønsker at det skal bli lettere å sparke folk som av forskjellige årsaker ikke yter 110 %. Du mener at dette vil være bra for bedriften."

Nei, det har jeg aldri sagt. Man skal gjøre den jobben man er satt til å gjøre, og gjøre den som best man kan. Klarer man ikke gjøre den, har man heller ikke noe der å gjøre.

F.eks en selger som ikke selger noen ting. Han prøver og prøver og prøver, men får ikke til noe - skal man ikke da kunne si opp ham? Selv om han har prøvd, vært til stede, gjort en innsats, kanskje 200% for den saks skyld - så har han ingen resultater å vise til.

"Men det er også nettopp det som er min innvending. Hva som er bra for bedriften er som regel det stikk motsatte av hva som er bra for de ansatte. "

Nei, man må ha en god bedrift for å få gode ansatte - og man må ha gode ansatte for å få en god bedrift. Både når det gjelder arbeidsforhold, økonomi og annet. Det er en gjensidig last og vinning.

"Hvorfor skal det være slik at sjefenes og eiernes interesser er det eneste gyldige utgangspunkt? "

Fordi det er nettopp de interessene som sørger for at man har en arbeidsplass å tilby. Hadde det ikke vært i min interesse å ha en barnehage, så hadde jeg ikke hatt det. Fordi jeg har den interessen - så har fire mennesker jobb, og syv foreldre et sted å gjøre av barnet sitt.

Det er videre i min interesse at dette er en barnehage med kvalitet, ikke bare et barnepasstilbud - foreldrene ønkser det samme, og betaler dermed mer for plassen for å få det. Når foreldrene betaler mer fordi de ønsker bedre kvalitet - så har jeg også anledning til å tilby de ansatte høyere lønn, enklere arbeidstid, og færre arbeidsoppgaver på den enkelte. Det er i min interesse at de ansatte jeg har gjør en god jobb, da er det også i min interesse at de trives med vilkårene for å gjøre den jobben.

Men når en ansatt så ikke oppfyller de kravene jeg stiller, så er det faktisk ikke bare i min interesse å få vedkommende ut av bedriften. Det er også de andre ansattes interess å ikke måtte jobbe ekstra fordi én ikke gjør noen ting, og det er i foreldrenes interesse å ha et menneske der som de stoler på, og som de vet tar vare på barnet deres.

GJensidige interesser gjenspeiler alt vi gjør hele tiden. Det er gi og ta-situasjoner hver eneste dag gjennom hele prosessen.

På samme måte er det i min interesse at firmaet jeg jobber for gjør det bra, slik at min jobb står trygg, at jeg får lønn som fortjent og at jeg får utvikle meg innen mitt fag. Om jeg har kolleger som spolerer dette for meg, ser jeg helst at de forsvinner og at vi kan få inn noen som har de samme interessene.

Om du har et ensidig blikk på forretningslivet som noe som kun gagner eiere og ledere - så er jeg ganske sikker på at du har misforstått. Det er hele veien en toveis dialog - med fordeler og ulemper på begge sider av gjerdet.

Problemet i dag derimot, er endel mennesker misbruker de rettighetene vi har fått som arbeidstakere - og det finnes ingen måte å håndtere det på.

Alle punktene jeg listet opp i innlegget over er gode eksempler selv om du mener det er feil. Jeg har førstehåndskjennskap til alle sammen - enten i form av at jeg kjenner ledere som har villet si opp ansatte grunnet hendelsene over, eller fordi jeg har opplevd det selv.