Når forelskelsen går over

[Gjest elskerelskerikke]

Jeg har vært lykkelig forelsket i tre måneder, men nå føles det som om om den verste rushen har gått over... jeg er redd.

Går det over til noe dypere eller har det gått over til noe i motsatt retning...?

Jeg har aldri elsket noen dypt - og forelsket har jeg vel bare vært to ganger i mitt liv. Betatt litt oftere kanskje. Jeg er snart 30år og har et barn fra tidligere forhold.

Kunne skrevet laaaaangt, men kanskje er det noen her som har noe oppløftende å dele med meg, for jeg er kjemperedd for hva som skjer.

Vi bor i hver vår by og er ikke sammen mer enn et par uker i slengen. Ellers snakker vi flere timer i tlf og via msn.

Er det noe jeg kan spørre meg selv om for å finne ut hvor i landet mine følelser ligger..?

[Gjest sinnicka]

Ting blir som de blir, bruker jeg å si. Man kan ikke pukke seg til å være forelsket i noen, hvis følelsene forsvinner..

[Gjest hallow :o/]

Synes det er tidlig at forelskelsen dabber av et bare 3 mndr. Spesielt når dere ikke ser hverandre så ofte. Kanskje dette ikke er den store kjærligheten. Den sitrende vanvittig gode forelskelsen går gjerne over til mer rolige varme følelser etterhvert hvis man elsker en person. Det bare vet du når de rette følelsene er der. Jeg har vært forelsket mange ganger, men dypere følelser har jeg bare hatt for to menn i mitt liv.

[Gjest harmon kardon]

Forelskelse som går over etter tre mnd særlig når dere ser sjelden, er vel neppe noe å satse på.

Du må være lite følelsmessig om du ikke har hatt mer følelser for noen på så mange år...

[Gjest elskerelskerikke]

Forelskelse som går over etter tre mnd særlig når dere ser sjelden, er vel neppe noe å satse på.

Du må være lite følelsmessig om du ikke har hatt mer følelser for noen på så mange år...

Jeg er så langt fra følelsesløs som det går an å få det. Det er det som er problemet. Jeg har jo vært samboer med en i mange år og har et barn sammen med han. Det er ikke mer enn noen veldig få år siden vi gikk fra hverandre og når man har et nyfødt barn er det ikke akkurat en ny kjæreste man tenker på...

Men de par siste årene har jeg vært betatt, men ikke skikkelig forelsket - før nå.

Jeg har bare oppdaget et par trekk ved han jeg ikke liker - og han er klar over det selv og vil gjøre noe med det, men akkurat nå føles det litt negativt..

Jeg skjønner bare ikke at lykkefølelsen kan gå over på en dag...

Ingen tvil om at han er utrolig glad i meg og både viser og sier at han setter pris på meg og det jeg gjør og at han fantaserer allerede om å flytte sammen... Jeg har et problem med at jeg skyver de jeg er glad i fra meg fordi jeg er redd for å miste de - dobbeltmoral? ja, det er det, men det er en måte å beskytte meg selv på og jeg er egentlig redd for at det er DEN forsvarsmekanismen som har slått inn.

Men... jeg tror nok at det er de personlighetstrekkene jeg har oppdaget som har fått meg til å tvile på egne følelser.

jaja, jeg finner det nok ut snart tenker jeg. Greit å sitte og skrive litt også for å få ut litt av tankene som samler seg opp i hodet.

[AngelRose]

Det er da ingen som kan fortelle deg hvor mye forelsket du skal være før det går over i noe dypere. Ei heller hvor sitrende det skal være for å være den store kjærligheten.

Personlig er jeg ikke den som blir helt sitrende og svettende osv når jeg blir forelsket. Jeg har heller egentlig ikke vært noe spesiellt forelsket før for to år siden. Det har vel vært på ca. samme nivå i over ett år før det gikk over i enda dypere følelser. Hos meg har jeg litt sommerfugler i magen.. men vet da at jeg er forelsket allikevel .

Tror ikke det finnes noen fasit på følelseslivet vårt. Bare følg følelsene dine og se hva som skjer... Ettersom dere bor litt fra hverandre og du har et barn fra før, kan det jo være greit at det går litt i sakte tempo. Vil det til slutt bli feil for deg å fortsette forholdet merker du det

[Gjest elskerelskerikke]

Det er da ingen som kan fortelle deg hvor mye forelsket du skal være før det går over i noe dypere. Ei heller hvor sitrende det skal være for å være den store kjærligheten.

Personlig er jeg ikke den som blir helt sitrende og svettende osv når jeg blir forelsket. Jeg har heller egentlig ikke vært noe spesiellt forelsket før for to år siden. Det har vel vært på ca. samme nivå i over ett år før det gikk over i enda dypere følelser. Hos meg har jeg litt sommerfugler i magen.. men vet da at jeg er forelsket allikevel .

Tror ikke det finnes noen fasit på følelseslivet vårt. Bare følg følelsene dine og se hva som skjer... Ettersom dere bor litt fra hverandre og du har et barn fra før, kan det jo være greit at det går litt i sakte tempo. Vil det til slutt bli feil for deg å fortsette forholdet merker du det

AngelRose - tusen takk for svaret du har tatt deg tid til å skrive til meg. Det var godt å lese:o)

Jeg har en god, men blandet følelse for tiden. Det varierer fra å være boblende godt til å bli litt mer filosofisk og usikker. Vi har bestemt oss for å fortsette og prøve oss litt frem - for det er så mye som er litt for godt til å gi opp.

Nå skal vi ha litt tid hver for oss og så får vi se hvordan vi føler det. Det er tøft å dra fra han og vi koser oss så veldig bare ved å være sammen.Denne kjærligheten den kjærligheten... det er søren meg ikke lett;o)

Men så er det jo det som er så fantastisk med den også - man må være bevisst.

Jeg tar ikke sjansen på å forlate han nå, og når han ikke vil forlate meg heller så lar vi oss selv få en sjanse til eller to;o)

Ser lyst på livet i alle fall:o)