Mamman min.

[Mista nikket]

Hun har bodd på institusjon i nesten 3 år. Hun fikk diagnosen demens og ble plasset ut i fra den. Etter omstrukturering i kommunen ble hun plassert på skjermet avdeling, men vi ønsket omsorgsleilighet eller bofellesskap.

Nå går legene vekk fra demensdiagnosen og vil sende henne til en omsorgsbolig og det nekter hun. Hun vil hjem til leiligheten sin.Der bor det nå andre. Hun sier at hun klarer seg selv, bare hun får middag hjem.Hun steller seg ikke selv, skifter omtrent aldri klær og grer seg aldri. Før var hun nøye med alt.

Jeg har hatt henne med til byen, men hun finner ikke fram til de forskjellige butikkene. Regninger har jeg tatt meg av, for hun husket ikke hvordan hun skulle fylle ut blankettene. Hun niringte hjem til meg for hun husket ikke hvilke steder hun hadde avtale selv om klokkeslett og dato og sted var skrevet.

Vi har kvittet oss med en del av eiendelene hennes fordi det ble sagt at hun aldri ville komme hjem noe mer. På serviceavdelingen sa de at vi bare kunne selge leiligheten hennes, men heldigvis ble ikke det gjort.

Jeg føler meg ganske oppgitt og vet ikke hvordan jeg skal takle dette her. Har også veldig dårlig samvittighet for at vi har kvittet oss med noen av eiendelene hennes. Vi fikk jo beskjed om at hun aldri skulle hjem noe mer.

Jeg har kanskje skrevet litt rotete, men er frustrert, fortvilet og ganske oppgitt over alt, men det var deilig å bare få det ut.

Takk hvis du orket å lese dette.

[Gjest lykke til]

Ring demenslinjen, demensforeningen og snakk med dem.

[Mista nikket]

Ring demenslinjen, demensforeningen og snakk med dem.

Takk for svar, men legene har gått vekk fra diagnosen demens og sier at hun bare er glemsk. De har også funnet ut på bilder at hun har hatt hjerneslag.

[Gjest veldig rart]

Jeg må si at jeg synes det virker veldig rart det du skriver.

Det du beskriver er jo demensdiagnose. Den arter seg forskjellig fra person til person. Men har fellestrekk.

Hvilkne leger har uttalt seg? Er legen spesialist i utredning av demens sykdom? Hvis ikke må du få ekspertutalelse på sykehuset. Der pleier det å være spesialkompetanse.

Hvis fastlegen din ikke vil gi dere den anledningen, så bytter du fastlege!

Her må du stå på ovenfor byråkratiet som bare er ute etter å spare penger. I det minste bør din mor få være i et bofelleskap og absolutt ikke være alene i en egen bolig i den tilstanden du forklarer her. Da vil du ende som en utmattet pårørende fordi du må se etter henne dag og natt til slutt.

Jeg synes ikke om lukket avdeling, den er ikke koselig og burde bare brukes til langt fremkommet demens. Men å få et boforhold som kan ta vare på din mor slik at hun kan fungere greit samtidig som hun får hjelp må være et krav.

Stå på videre!

[pablito]

Takk for svar, men legene har gått vekk fra diagnosen demens og sier at hun bare er glemsk. De har også funnet ut på bilder at hun har hatt hjerneslag.

Legenes jobb er vel blant annet å stille en diagnose?

Moren din kan også ha en depresjon som ofte arter seg som glemsomhet og forvirring hos gamle. Slik du beskriver henne er det sikkert best for henne å være i en omsorgsbolig. Men hun vil ikke dette fordi hun ikke vet hva det innebærer. Når hun får vent seg til det, går det sikkert bra. Hjemme vil hun jo ikke klare seg. Det er tøft å være pårørende til gamle foreldre som ikke skjønner sitt eget beste.

[Mista nikket]

Jeg må si at jeg synes det virker veldig rart det du skriver.

Det du beskriver er jo demensdiagnose. Den arter seg forskjellig fra person til person. Men har fellestrekk.

Hvilkne leger har uttalt seg? Er legen spesialist i utredning av demens sykdom? Hvis ikke må du få ekspertutalelse på sykehuset. Der pleier det å være spesialkompetanse.

Hvis fastlegen din ikke vil gi dere den anledningen, så bytter du fastlege!

Her må du stå på ovenfor byråkratiet som bare er ute etter å spare penger. I det minste bør din mor få være i et bofelleskap og absolutt ikke være alene i en egen bolig i den tilstanden du forklarer her. Da vil du ende som en utmattet pårørende fordi du må se etter henne dag og natt til slutt.

Jeg synes ikke om lukket avdeling, den er ikke koselig og burde bare brukes til langt fremkommet demens. Men å få et boforhold som kan ta vare på din mor slik at hun kan fungere greit samtidig som hun får hjelp må være et krav.

Stå på videre!

Før omorganiseringen skjedde, bodde hun på et hjem hvor det var en blanding av gamle og demente. Der ga tilsynslegen henne diagnosen demens. Der hun nå er har legen sagt at hun ikke har diagnosen og de vil ha henne ut derfra.

Vi har vært på geatrisk avdeling på sykehuset og legen der mente at hun ikke ville klare seg alene, men anbefalte sykehjem.

Nå vil servicekontoret at hun skal hjem eller et bofellesskap. Mamma nekter plent og skal hjem. Det kan jeg ikke se for meg at hun kan klare.

Blir oppgitt av det byråkratiske og innsparinger.

[Mista nikket]

Legenes jobb er vel blant annet å stille en diagnose?

Moren din kan også ha en depresjon som ofte arter seg som glemsomhet og forvirring hos gamle. Slik du beskriver henne er det sikkert best for henne å være i en omsorgsbolig. Men hun vil ikke dette fordi hun ikke vet hva det innebærer. Når hun får vent seg til det, går det sikkert bra. Hjemme vil hun jo ikke klare seg. Det er tøft å være pårørende til gamle foreldre som ikke skjønner sitt eget beste.

Jeg prøver å få henne i hvertfall å se på boligen, men hun er så sta og nekter plent. Hun skal hjem. Hun vet ikke selv hvor dårlig hun fungerer.

Prøvde å nevne at moren hennes døde av hjerneblødning, men det ville hun ikke høre på. Hun mener at jeg trenerer hennes mulighet til å komme hjem.

Blir oppgitt og blåser ut her.

[lote]

Lenge siden noen har svart her men svarer for det jeg.For jeg har en dement mor,og jeg tror din mor og er dement samme hva legen sier.

Hun glemmer får ikke til å betale regninger osv.

Min bor er nok mye verre en dette nå.Hun vet hva jeg heter,hun vet ikke hvor hun er tror jeg(er på sykehjem) hun vil hjem igjen,noe som selvfølgelig ikke går, det vet jo både lege og betjening,for hun er sterkt dement.snakker ikke noe særlig husker ikke i to min. så tror kanskje hun er i sluttfasen av sin tid,om det går og si slikt da.

er fælt å se på for pårørende,for hvem vet hva den senile føler eller kjenner.

så til mamman min-din mor kan nok ikke bo hjemme alene ,du ser det men ikke hun selv.Siden det er en stund siden det er skrevet her så har kanskje alt ordnet seg for deg håper det...

Ellers hadde det vært kjekt å skrevet med andre som har demente foreldre.mor eller far eller begge to

[Mista nikket]

Lenge siden noen har svart her men svarer for det jeg.For jeg har en dement mor,og jeg tror din mor og er dement samme hva legen sier.

Hun glemmer får ikke til å betale regninger osv.

Min bor er nok mye verre en dette nå.Hun vet hva jeg heter,hun vet ikke hvor hun er tror jeg(er på sykehjem) hun vil hjem igjen,noe som selvfølgelig ikke går, det vet jo både lege og betjening,for hun er sterkt dement.snakker ikke noe særlig husker ikke i to min. så tror kanskje hun er i sluttfasen av sin tid,om det går og si slikt da.

er fælt å se på for pårørende,for hvem vet hva den senile føler eller kjenner.

så til mamman min-din mor kan nok ikke bo hjemme alene ,du ser det men ikke hun selv.Siden det er en stund siden det er skrevet her så har kanskje alt ordnet seg for deg håper det...

Ellers hadde det vært kjekt å skrevet med andre som har demente foreldre.mor eller far eller begge to

Det som har skjedd nå, er at hun er blitt "kastet" ut fra den avdelingen hun bodde i. Hun er blitt plassert i et bofellesskap i sentrum av byen. Hun havnet nok på en himmelhøy prioritert liste som antagelig lå over den normale prioriterte lista. De trengte nok sårt plassen hennes til andre som var "sykere" enn henne.

Hun trives foreløpig ikke. Alt var mye bedre der hun var, sier hun. Hun sa tidligere at hun ville til byen, for da kunne hun gå å handle og treffe folk hun kunne snakke med. Nå murer hun seg inne i leiligheten og forventer at jeg skal stille opp og gå å handle for henne. Hun tuller med nøkler og går seg bort i gangene.

Jeg tror hun egentlig er feilplassert, men det hjelper ikke å si"hva sa jeg". Det er under all kritikk eldrepolitikken her i kommunen.

Det er vanskelig når en har demente foreldre. De skjønner ikke hva som er deres eget beste. Prøver jeg å si noe, blir det bare avfeid med at bare vent, til snøen forsvinner,til det blir sommer osv.

Hun er ikke så hardt demente som din forelder, men er veldig lur så hun kan lure hvem som helst.

Var med henne på geriatrisk avdeling der hun skulle testet. Da fikk hun sp.mål om hvilket land, fylke, by hun boddei. Hvem var konge og hvilken dag det var. Hun hadde ikke problemer med det, men klarte ikke å tegne klokka.

Nei, det er vanskelig når foreldrene blir gamle og demente. Vondt er det også se de forsvinner fra oss. Mister dem før tiden.

Det var et langt svar, men OK å kunne dele erfaringer/tømme seg med andre i samme situasjon.

[lote]

Det som har skjedd nå, er at hun er blitt "kastet" ut fra den avdelingen hun bodde i. Hun er blitt plassert i et bofellesskap i sentrum av byen. Hun havnet nok på en himmelhøy prioritert liste som antagelig lå over den normale prioriterte lista. De trengte nok sårt plassen hennes til andre som var "sykere" enn henne.

Hun trives foreløpig ikke. Alt var mye bedre der hun var, sier hun. Hun sa tidligere at hun ville til byen, for da kunne hun gå å handle og treffe folk hun kunne snakke med. Nå murer hun seg inne i leiligheten og forventer at jeg skal stille opp og gå å handle for henne. Hun tuller med nøkler og går seg bort i gangene.

Jeg tror hun egentlig er feilplassert, men det hjelper ikke å si"hva sa jeg". Det er under all kritikk eldrepolitikken her i kommunen.

Det er vanskelig når en har demente foreldre. De skjønner ikke hva som er deres eget beste. Prøver jeg å si noe, blir det bare avfeid med at bare vent, til snøen forsvinner,til det blir sommer osv.

Hun er ikke så hardt demente som din forelder, men er veldig lur så hun kan lure hvem som helst.

Var med henne på geriatrisk avdeling der hun skulle testet. Da fikk hun sp.mål om hvilket land, fylke, by hun boddei. Hvem var konge og hvilken dag det var. Hun hadde ikke problemer med det, men klarte ikke å tegne klokka.

Nei, det er vanskelig når foreldrene blir gamle og demente. Vondt er det også se de forsvinner fra oss. Mister dem før tiden.

Det var et langt svar, men OK å kunne dele erfaringer/tømme seg med andre i samme situasjon.

Takk for svar,lett er det søren ikke nei.

denne mailadr jeg skriver nå er jeg anonym på,så har du en anonym mailadr. kan vi kanskje dele erfaringer pr. brev.Om du vil selvfølgelig..

[email protected]

[Mista nikket]

Takk for svar,lett er det søren ikke nei.

denne mailadr jeg skriver nå er jeg anonym på,så har du en anonym mailadr. kan vi kanskje dele erfaringer pr. brev.Om du vil selvfølgelig..

[email protected]

Jeg har ikke skaffet meg en anonym adr. foreløpig, men skal gjøre det ved en senere anledning.

[lote]

Jeg har ikke skaffet meg en anonym adr. foreløpig, men skal gjøre det ved en senere anledning.

ok da kan vi kanskje mailast om og når du får en annen adresse.

Det ser vi