FU: Sengedeling!

[Lillemus]

Kanskje damene som sov sammen med deg ikke var så syke som de jeg ligger sammen med. Dette er nevrologisk avdeling.

Nei, vi var friske, vi skulle bare ha et underlivsinngrep. )

[fei1365380229]

Mannen min, venninner, til nød søsken, småbarn og foreldre. Det må være dobbeltseng og to dyner. Har flere ganger vært på ferie med en venninne (forskjellige)og delt rom, det går helt greit selvom det er dobbeltseng.

Aldri svigerforeldre! Har delt rom med dem, og de snorker sinnsykt!

Jeg hadde aldri delt rom med svigerforeldrene, før det hadde jeg ligget på gata

[Åsemor]

Kunne nok delt seng med de fleste, så lenge jeg har på meg litt mer enn en truse, så lenge kjæresten min er OK med det, og så lenge jeg har min egen dyne/teppe (de andre får det være det samme med). Ikke nærmeste familie, men stebror, fetter og svigerinne skulle jeg nok klart.

Nå om dagen deler jeg ikke engang seng med forloveden min, men stadig vekk med barnet. Men snart skal hun ut og han inn igjen altså.

[Gjest Shira12]

Sist lå jeg på tomannsrom, men jeg tror damen som lå på samme rom må inneha verdensrekorden i snorking.

Sovepille, ørepropper og musikk i ørene hjalp ikke. Fikk bli trillet inn på et behandlingsrom ved 4 tiden og neste gang tar jeg ikke sjansen og ber om det med engang, skal nemlig begynne å "jobbe" til mandag og kan ikke være dårlig over en uke etter at jeg kommer hjem da.

Risken ja, hva er det? Riksen skulle det jo stå.

Hørtes ikke godt ut! Jeg har igrunnen vært heldig de siste gangene, stille rolige damer.

Skal inn igjen nå i slutten av måneden, og det er jo alltid like spennendes og se hvilken romkamerat en får.

[serendipity]

Men til FU en:

Hvem får gladelig dele seng med deg?

Sønnen min, mannen min, broren min, svigerinnen min, mamma, pappa og tantebarna mine, svogeren min.

Hvem får kanskje eller i nødsfall?

tante og onkel

Og hvem er det rett og slett no way, jose, med?

Svigermor eller svigerfar

Og spiller antallet dyner, tepper noen rolle for dette?

Jeg ville uansett hatt egen dyne og pute, selv om jeg delte seng (snakker om dobbeltseng vel??) Ok, poden og amnne min kunen jeg selvsagt delt dyne med.

[serendipity]

Men til FU en:

Hvem får gladelig dele seng med deg?

Sønnen min, mannen min, broren min, svigerinnen min, mamma, pappa og tantebarna mine, svogeren min.

Hvem får kanskje eller i nødsfall?

tante og onkel

Og hvem er det rett og slett no way, jose, med?

Svigermor eller svigerfar

Og spiller antallet dyner, tepper noen rolle for dette?

Jeg ville uansett hatt egen dyne og pute, selv om jeg delte seng (snakker om dobbeltseng vel??) Ok, poden og amnne min kunen jeg selvsagt delt dyne med.

Og selvsagt alle vennene mine, med to unntak!! Fordi den ene snorker værre enn gubben min, og den andre promper minst like ille.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Hvem får gladelig dele seng med deg?

Min mann og mine barn. Jeg har også delt seng med venninner på jentetur, det er helt i orden.

Hvem får kanskje eller i nødsfall?

Broren min, mannlige venner.

Og hvem er det rett og slett no way, jose, med? Mamma! Aldri i livet! Heller ikke faren min eller svigerfamilien, men jeg får ikke samme panikkfølelsen som om jeg måtte dele med moren min.

Og spiller antallet dyner, tepper noen rolle for dette? Jeg deler gjerne dyne med min mann, med de andre vil jeg helst ha min egen.

[fei1365380229]

Nei, vi var friske, vi skulle bare ha et underlivsinngrep. )

Jeg er så møkkalei av at jeg må inn der hver 3.dje måned, de gjør ingenting. Bare snakker med meg og tar en blodprøve på morgenen, skjønner ikke hvorfor ikke fastlegen kan ta det og så kunne jeg sendt en mail angående medisineringen. Skikkelig sløsing med ressurser.

Jeg skal visstnok være liggende før blodprøven og det er vel grunnen.

[libra]

Hvem får gladelig dele seng med deg? Mann og barn, evt annen nær familie og venner - det kommer an på omstendighetene.

Hvem får kanskje eller i nødsfall? Nær familie og venner.

Og hvem er det rett og slett no way, jose, med? Mannen når han er forkjølt eller har vært på fest (snorker som et helvete), sønnen hans, alle andre.

Uansett hvem jeg deler seng med vil jeg helst ha egen dyne, skjønt i nødsfall går det vel med dobbeldyne også. Å dele på enkeltdyna er helt uaktuelt, da kan jeg bare glemme å få sove og da er vel hensikten med å dele seng borte?

[Prozak]

Jeg vet ikke om du aner hvor stor Finn Kalvik etterhvert kommer til å bli, når den nyere norske musikkens historiebøker skal skrives?

Det ringer ingen klokker hos deg, når du vet at Benny Andersson i sin tid håndplukket Finn Kalvik som en artist han ville arrangere/skrive for? ...og skrotet en masse andre som henvendte seg? Vi prater om skaperen av den geniale ABBA-musikken/soundet, og som igjen Madonna har valgt å sample på sin nyeste hit?

"Det ringer ingen klokker hos deg, når du vet at Benny Andersson i sin tid håndplukket Finn Kalvik som en artist han ville arrangere/skrive for?"

Hvilke klokker skulle ringe? Klokker som sier at FK er en god artist, selv om han er noe av det mest patetiske som noensinne har kommet ut av Groruddalen (noe som sier ganske mye)?

Det er klar - når en kjent komponist liker en artist, da MÅ jo denne artisten være bra...

"........................................."

[fei1365380229]

Risken ja, hva er det? Riksen skulle det jo stå.

Hørtes ikke godt ut! Jeg har igrunnen vært heldig de siste gangene, stille rolige damer.

Skal inn igjen nå i slutten av måneden, og det er jo alltid like spennendes og se hvilken romkamerat en får.

Jeg skal inn i slutten av februar og har begynt å grue meg allerede .

Er sånn som er skikkelig avhengig av rutiner ellers blusser sykdommmen opp. Først så er det en lang busstur, så venter jeg gjerne 2-3 timer på rom, sistgang snakket jeg med legen kl. 21 på kvelden og middagen er jo ikke før nærmere seks, da er jeg dødssulten. Frokosten er også alt for sent. Klager ikke jeg. Neida

[Gjest GA]

vem får gladelig dele seng med deg?

Ungene og mannen min.

Hvem får kanskje eller i nødsfall?

Søstrene mine og mamma. Kvinnelige kolleger jeg kjenner godt hvis vi må dele hotellrom (dog med hver sin dyne!)

Og hvem er det rett og slett no way, jose, med?

Pappa, perifere venner av motsatt kjønn.

Og spiller antallet dyner, tepper noen rolle for dette?

Ingen under samme dyne som meg bortsett fra ungene og mannen min.

[Gjest Shira12]

Jeg skal inn i slutten av februar og har begynt å grue meg allerede .

Er sånn som er skikkelig avhengig av rutiner ellers blusser sykdommmen opp. Først så er det en lang busstur, så venter jeg gjerne 2-3 timer på rom, sistgang snakket jeg med legen kl. 21 på kvelden og middagen er jo ikke før nærmere seks, da er jeg dødssulten. Frokosten er også alt for sent. Klager ikke jeg. Neida

Skjønner at du gruer deg ja!

Klage nei, ikke engang når de ikke har rom og man må sove på ett kontor med døra åpen, ellers blir man innelåst.

Dele bad med en som tydligvis driver med magetømming (urk!) og badet ser ikke ut, vaskedama bare går forbi ett titallsganger og nynner på samme strofe.

Kirurgen tok seg fri og det blir ikke oppdaget før du ligger på operasjonstuen med beina i gynekologstol og må vente til de oppsporer en ny.

Sukk, klage? Ikke vi nei.

[fei1365380229]

Skjønner at du gruer deg ja!

Klage nei, ikke engang når de ikke har rom og man må sove på ett kontor med døra åpen, ellers blir man innelåst.

Dele bad med en som tydligvis driver med magetømming (urk!) og badet ser ikke ut, vaskedama bare går forbi ett titallsganger og nynner på samme strofe.

Kirurgen tok seg fri og det blir ikke oppdaget før du ligger på operasjonstuen med beina i gynekologstol og må vente til de oppsporer en ny.

Sukk, klage? Ikke vi nei.

Da for vi fortsette litt med klagingen

Når jeg var på Riksen første gang sølte jeg kaffe på det skilleteppet som skiller sengene - var på samme rom etter 1 år og teppet var ikke vasket

Vi lå 4 stykker på rommet som klaget over at vannet fra sluket i dusjen rant over, det tok 3 uker før de fikset det. Æsj!!! Jeg stod oppå en stol og dusjet.

Når jeg skulle ha lungebiopsi, spurte jeg hva det var og sykepleieren (svensk) fortalte at da kuttet man opp og tok biopsi (Feil, feil, feil).

Samme undersøkelse; ble sendt ned, ikke fastende og uten piller som stoppet evt. blødninger i lungene - dette kunne vært skikkelig farlig. Heldigvis stoppet hun som skulle ta det undersøkelsen.

En skikkelig arrogant lungelege fortalte meg at jeg ikke kvalifiserte for medisin for da måtte man ha øyeproblemer, forhøyet kalsium og lungeproblemer. Jeg var helt på gråten for jeg kunne bare ligge vannrett - det viste seg at jeg hadde alle tre kriterier for medisin.

Ble oversendt lokalsykehus etter at kortisonmedisineringen startet for oppfølging der, men det visste ikke jeg. Det var visstnok veldig viktig å følge med pga. forhøyet blodtrykk og glukose, noe som ikke ble gjort.

Legene "glemte" å fortelle meg noe som helst om bivirkningen av kortisonen og hva jeg hadde i vente.

Dette er bare toppen av ting jeg har opplevd og som har gjort at jeg faktisk har mistet litt troen på helsevesenet.

[Gjest dama hans]

hehe

[snø]

Da for vi fortsette litt med klagingen

Når jeg var på Riksen første gang sølte jeg kaffe på det skilleteppet som skiller sengene - var på samme rom etter 1 år og teppet var ikke vasket

Vi lå 4 stykker på rommet som klaget over at vannet fra sluket i dusjen rant over, det tok 3 uker før de fikset det. Æsj!!! Jeg stod oppå en stol og dusjet.

Når jeg skulle ha lungebiopsi, spurte jeg hva det var og sykepleieren (svensk) fortalte at da kuttet man opp og tok biopsi (Feil, feil, feil).

Samme undersøkelse; ble sendt ned, ikke fastende og uten piller som stoppet evt. blødninger i lungene - dette kunne vært skikkelig farlig. Heldigvis stoppet hun som skulle ta det undersøkelsen.

En skikkelig arrogant lungelege fortalte meg at jeg ikke kvalifiserte for medisin for da måtte man ha øyeproblemer, forhøyet kalsium og lungeproblemer. Jeg var helt på gråten for jeg kunne bare ligge vannrett - det viste seg at jeg hadde alle tre kriterier for medisin.

Ble oversendt lokalsykehus etter at kortisonmedisineringen startet for oppfølging der, men det visste ikke jeg. Det var visstnok veldig viktig å følge med pga. forhøyet blodtrykk og glukose, noe som ikke ble gjort.

Legene "glemte" å fortelle meg noe som helst om bivirkningen av kortisonen og hva jeg hadde i vente.

Dette er bare toppen av ting jeg har opplevd og som har gjort at jeg faktisk har mistet litt troen på helsevesenet.

Min "beste" erfaring med helsevesenet var etter operasjon i magen. Hadde smertepumpe, men etter å ha ligget en uke hadde jeg VONDT i ryggen. Så kom fysioterapauten, og hun fant ut at jeg burde ligge med beina høyt og hode lavt. Og så ble gjort, jadda.

Begynte å bli litt tung i pusten etter hvert kan du si. Og vond i såret. Så jeg ringte på sykepleieren, som holdt på å dette i gulvet da hun så hvordan jeg lå....

....for det som ble bedøvet når jeg lå sånn var mine vitale pusteorganer, ikke såret ;o)

Bortsett fra det har jeg stort sett bare gode erfaringer fra Riksen. Og jeg delte rom (men heldigvis ikke seng....) med to festlige damer :-) Hun ene snakket konstant, og da mener jeg konstant. Men hun lytta heldigvis også litt innimellom, og det reddet kanskje livet mitt. For plutselig svarte jeg ikke, og det var fordi jeg hadde svimt av fordi jeg hadde for mye vann i lungene til å kunne puste særlig bra. Heldigvis hadde hun lungekapaistet til å skrike høyt nok til at noen kom og så til meg.

[fei1365380229]

Min "beste" erfaring med helsevesenet var etter operasjon i magen. Hadde smertepumpe, men etter å ha ligget en uke hadde jeg VONDT i ryggen. Så kom fysioterapauten, og hun fant ut at jeg burde ligge med beina høyt og hode lavt. Og så ble gjort, jadda.

Begynte å bli litt tung i pusten etter hvert kan du si. Og vond i såret. Så jeg ringte på sykepleieren, som holdt på å dette i gulvet da hun så hvordan jeg lå....

....for det som ble bedøvet når jeg lå sånn var mine vitale pusteorganer, ikke såret ;o)

Bortsett fra det har jeg stort sett bare gode erfaringer fra Riksen. Og jeg delte rom (men heldigvis ikke seng....) med to festlige damer :-) Hun ene snakket konstant, og da mener jeg konstant. Men hun lytta heldigvis også litt innimellom, og det reddet kanskje livet mitt. For plutselig svarte jeg ikke, og det var fordi jeg hadde svimt av fordi jeg hadde for mye vann i lungene til å kunne puste særlig bra. Heldigvis hadde hun lungekapaistet til å skrike høyt nok til at noen kom og så til meg.

Kanskje vi hadde samme fysioterapeut. Før jeg fikk noen diagnose fikk jeg omtrent inntrykk av at det at jeg var svimmel bare kom av at jeg ikke tok meg sammen. Jeg så ikke noe mer til henne etter at jeg hadde fortalt diagnosen

Jeg hadde sånn ekkel opplevelse på rommet jeg også, men det var lokalsykehuset. En dame reiste seg plutselig og skallet inn i sengegjerdet og lå bare og ristet mens øynene farte fram og tilbake i hodet på henne. Hun hadde verdens største blå kul i pannen etterpå.

Jeg er vanvittig fornøyd med Rikshospitalet også da, som klarte å finne riktig diagnose etter at lokalsykehuset fant helt feil diagnose

Men man føler seg alene når man er syk, og det stadig er nye spesialister man skal forholde seg til.

[snø]

Kanskje vi hadde samme fysioterapeut. Før jeg fikk noen diagnose fikk jeg omtrent inntrykk av at det at jeg var svimmel bare kom av at jeg ikke tok meg sammen. Jeg så ikke noe mer til henne etter at jeg hadde fortalt diagnosen

Jeg hadde sånn ekkel opplevelse på rommet jeg også, men det var lokalsykehuset. En dame reiste seg plutselig og skallet inn i sengegjerdet og lå bare og ristet mens øynene farte fram og tilbake i hodet på henne. Hun hadde verdens største blå kul i pannen etterpå.

Jeg er vanvittig fornøyd med Rikshospitalet også da, som klarte å finne riktig diagnose etter at lokalsykehuset fant helt feil diagnose

Men man føler seg alene når man er syk, og det stadig er nye spesialister man skal forholde seg til.

Ja jeg kan tenke meg at det var en stresset periode mens de strevde etter å finne diagnose. Det har jeg heldigvis sluppet, iom at jeg har arvet min etter far, og den var temmelig åpenbar :-))

Og Riksen har jeg bare godt å si om. Til og med den gang rotehuet meg klarte å møte opp en dag for sent til undersøkelse ryddet de plass til meg, og tok undersøkelsen. Det hadde vært veldig lett for dem å si "beklager, du skulle vært her i går", og satt meg på flyet hjem med nyt time.

Jeg føler meg sånn sett heldig som har en sykdom som spesialistene på Riksen liker så godt at de beholder meg som pasient der :-))

[Gjest Shira12]

Da for vi fortsette litt med klagingen

Når jeg var på Riksen første gang sølte jeg kaffe på det skilleteppet som skiller sengene - var på samme rom etter 1 år og teppet var ikke vasket

Vi lå 4 stykker på rommet som klaget over at vannet fra sluket i dusjen rant over, det tok 3 uker før de fikset det. Æsj!!! Jeg stod oppå en stol og dusjet.

Når jeg skulle ha lungebiopsi, spurte jeg hva det var og sykepleieren (svensk) fortalte at da kuttet man opp og tok biopsi (Feil, feil, feil).

Samme undersøkelse; ble sendt ned, ikke fastende og uten piller som stoppet evt. blødninger i lungene - dette kunne vært skikkelig farlig. Heldigvis stoppet hun som skulle ta det undersøkelsen.

En skikkelig arrogant lungelege fortalte meg at jeg ikke kvalifiserte for medisin for da måtte man ha øyeproblemer, forhøyet kalsium og lungeproblemer. Jeg var helt på gråten for jeg kunne bare ligge vannrett - det viste seg at jeg hadde alle tre kriterier for medisin.

Ble oversendt lokalsykehus etter at kortisonmedisineringen startet for oppfølging der, men det visste ikke jeg. Det var visstnok veldig viktig å følge med pga. forhøyet blodtrykk og glukose, noe som ikke ble gjort.

Legene "glemte" å fortelle meg noe som helst om bivirkningen av kortisonen og hva jeg hadde i vente.

Dette er bare toppen av ting jeg har opplevd og som har gjort at jeg faktisk har mistet litt troen på helsevesenet.

Huff, dette hørtes jo skikkelig ille ut!

Er mye rart som foregår i helsevesent, og de kan jo ikke ordet kommunikasjon!

Er du bedre nå?

Akkurat det med kortison, jeg fikk jo beskjed om at det ikke var bivirkninger, jada!

De stresser med at vi skal være rene før operasjon, men øh...Da bør de vaske badet! Det ser jo ikke ut ofte. Har så lyst og riste de som går der med moppen og gnikker på den samme flekken.

Men på avd jeg er uro/gastro skal sykepleierene ha skryt. De er veldig hyggelige og greie. Men dert er jo en liten avd, vet ikke hvordan det er ellers på huset.

[fei1365380229]

Huff, dette hørtes jo skikkelig ille ut!

Er mye rart som foregår i helsevesent, og de kan jo ikke ordet kommunikasjon!

Er du bedre nå?

Akkurat det med kortison, jeg fikk jo beskjed om at det ikke var bivirkninger, jada!

De stresser med at vi skal være rene før operasjon, men øh...Da bør de vaske badet! Det ser jo ikke ut ofte. Har så lyst og riste de som går der med moppen og gnikker på den samme flekken.

Men på avd jeg er uro/gastro skal sykepleierene ha skryt. De er veldig hyggelige og greie. Men dert er jo en liten avd, vet ikke hvordan det er ellers på huset.

Jeg er mye bedre, skal begynne på tiltak på mandag

De aller fleste leger og sykepleier jeg har møtt er også hyggelige, men når man er alvorlig syk så blir man redd når man møter de som ikke er.

Jeg går bare på 6.25 mg prednisolon nå og bivirkningene er borte, det som er litt skremmende er at noen av sykdomssymptomene har kommet tilbake på denne lave dosen, men jeg tør ikke ringe Riksen for da blir jeg bare lagt inn igjen og nå vil jeg jobbe