Er tre måneder uten sex veldig lenge?

[Gjest dorisday33]

Min samboer (36) og jeg (33) har hatt det slitsomt i november og desember med veeldig mye jobbing/overtid.

Vi har dessuten kranglet en del og vært litt misfornøyd med hverandre. I tillegg har vi et barn som er våken flere ganger hver natt og vi får aldri sovet en hel natt, altså er vi til tider svært trøtte.

Vi har ikke hatt sex på tre måneder nå og jeg tenker alltid at manglende sexliv er et tegn på at ting går skeis.

Det er ikke det at jeg savner sex noe særlig (jeg vil helst bare sove..), men jeg føler liksom at vi skal ha det likevel.. som et slags "bevis" på at vi fortsatt hører sammen.

Ingen av oss tar noe initiativ. Jeg KUNNE gjort det, men er redd for å bli avvist.

Samboeren min er av den typen som ikke er klar for sex når som helst. Han har aldri villet ha sex etter en krangel f.eks. Han sier at han må være i stemning for å ha sex. Han er heller ikke opptatt av porno, det har han aldri vært. (ikke siden han var 20).

Men over til spørsmålet mitt; er tre måneder alarmerende lenge eller er det grunn til å tro at vi kan få fart på tingene igjen?

Vi har kommet bedre overens de siste par ukene. Han snakker gjerne om sex mens vi har sex og etter at vi har hatt sex, men han synes det er unaturlig å diskutere sex utenom. Han mener at "det skjer når det skjer" osv.

Noen innspill?

[Babette]

Jeg synes ikke det er alarmerende lenge. Sex må ikke bli en stressfaktor på toppen av alt det andre som ligger og gnager. Vent til dere har lyst og overskudd begge to.

På den annen side kan sex GI overskudd, men man må jo liksom orke å sette i gang.

[Gjest her er mitt svar]

Det er lenge, men som her er det nå to måneder siden. Vi har også små barn, og da er vi slitne.

[Gjest dorisday33]

Det er lenge, men som her er det nå to måneder siden. Vi har også små barn, og da er vi slitne.

Takk for svar. Synes din mann også at det er ok eller klager han over manglende sex? Hos oss er det ingen som klager, vi har bare ikke lyst.

Hvordan er forholdet mellom dere ellers? Jeg føler liksom at man sklir fra hverandre når man ikke har sex. Hmmmmm.

[Gjest dorisday33]

Jeg synes ikke det er alarmerende lenge. Sex må ikke bli en stressfaktor på toppen av alt det andre som ligger og gnager. Vent til dere har lyst og overskudd begge to.

På den annen side kan sex GI overskudd, men man må jo liksom orke å sette i gang.

Takk, Babette. Men hvor lenge kan man vente til man får lyst uten at det blir "alarmerende lenge"?

Jeg föler liksom at vi må nærme oss hverandre mer følelsesmessig først før det i det hele tatt er NATURLIG for oss å ha sex. Som sagt, han er ikke typen som blir med på moroa uten at ting føles riktig mellom oss. Slik har han alltid vært.

Ja, det er vel bare å vente til det føles naturlig og håpe at det skjer en gang før sommer'n:)

[Gjest her er mitt svar]

Takk for svar. Synes din mann også at det er ok eller klager han over manglende sex? Hos oss er det ingen som klager, vi har bare ikke lyst.

Hvordan er forholdet mellom dere ellers? Jeg føler liksom at man sklir fra hverandre når man ikke har sex. Hmmmmm.

Jeg føler det samme som deg, nemlig at vi glir litt fra hverandre. Sex blir fremmed. Her er det jeg som alltid vil, mens han ikke orker. Men nå føler jeg nesten at jeg ikke "gidder", og det er synd. Så jeg må innrømme at jeg har vært litt avvisende i det siste, men det er fordi jeg selv er lei av å bli avvist. Det er lenge å være uten sex, og jeg mener at et forhold må tåle såpass. Det går opp og ned i perioder, men prøv å finne tid en dag! Gjør noe sammen utenfor huset, selv om jeg vet at det ikke er lett. Få barnevakt en liten stund mens dere finner på noe.

[Babette]

Takk, Babette. Men hvor lenge kan man vente til man får lyst uten at det blir "alarmerende lenge"?

Jeg föler liksom at vi må nærme oss hverandre mer følelsesmessig først før det i det hele tatt er NATURLIG for oss å ha sex. Som sagt, han er ikke typen som blir med på moroa uten at ting føles riktig mellom oss. Slik har han alltid vært.

Ja, det er vel bare å vente til det føles naturlig og håpe at det skjer en gang før sommer'n:)

Vanskelig å si noe eksakt om hvor lenge.

Men fare på ferde blir det først når det oppstår en usynlig vegg mellom dere som gjør at dere ikke klarer å nærme hverandre fysisk i det hele tatt. Ikke kysse eller ta på. Man ønsker så gjerne at det skal skje, men veggen gjør det umulig.

Kliner dere, koser og stryker? Eller skyr dere denne type kontakt av "redsel" for at det kan misforstås og utvikle seg til forventning om sex?

[Gjest dorisday33]

Vanskelig å si noe eksakt om hvor lenge.

Men fare på ferde blir det først når det oppstår en usynlig vegg mellom dere som gjør at dere ikke klarer å nærme hverandre fysisk i det hele tatt. Ikke kysse eller ta på. Man ønsker så gjerne at det skal skje, men veggen gjør det umulig.

Kliner dere, koser og stryker? Eller skyr dere denne type kontakt av "redsel" for at det kan misforstås og utvikle seg til forventning om sex?

Vi kliner ikke. Vi kysser fort på munnen, holder rundt hverandre hver dag og holder noen ganger rundt hverandre i senga. Men som oftest må en av oss opp tiiidlig fordi barnet har begynt å skrike. I dag var det kl 5. Da blir det ikke så mye plass til kosing.

Men vi klemmer hverandre flere ganger om dagen og kaller hverandre "elskling" og denslags. Og det er jo NOE. Eller?!

[Gjest dorisday33]

Jeg føler det samme som deg, nemlig at vi glir litt fra hverandre. Sex blir fremmed. Her er det jeg som alltid vil, mens han ikke orker. Men nå føler jeg nesten at jeg ikke "gidder", og det er synd. Så jeg må innrømme at jeg har vært litt avvisende i det siste, men det er fordi jeg selv er lei av å bli avvist. Det er lenge å være uten sex, og jeg mener at et forhold må tåle såpass. Det går opp og ned i perioder, men prøv å finne tid en dag! Gjør noe sammen utenfor huset, selv om jeg vet at det ikke er lett. Få barnevakt en liten stund mens dere finner på noe.

Skjønner godt at du ikke "gidder" mer når du opplever at han avviser deg.

Det går seg nok til etterhvert. Det ER jo vanskelig når man har små barn. Man må kanskje bare prøve å innse at det blir slik en stund.

Jeg er interessert i hva mannen din begrunner sin ulyst med. Er han like trøtt som deg? Jobber mye? Er han varm og kjærlig mot deg ellers?

Han minner mye om min mann egentlig...

Her er forresten en artikkel om temaet

http://www.libero.no/Pages/General/Article.aspx?id=7780

[Gjest her er mitt svar]

Skjønner godt at du ikke "gidder" mer når du opplever at han avviser deg.

Det går seg nok til etterhvert. Det ER jo vanskelig når man har små barn. Man må kanskje bare prøve å innse at det blir slik en stund.

Jeg er interessert i hva mannen din begrunner sin ulyst med. Er han like trøtt som deg? Jobber mye? Er han varm og kjærlig mot deg ellers?

Han minner mye om min mann egentlig...

Her er forresten en artikkel om temaet

http://www.libero.no/Pages/General/Article.aspx?id=7780

Han er sliten etter jobb, han har akkurat spist, han er trøtt og vil sove, han vil slappe av med en film osv. Ellers vil han gjerne kose, og nå er det jeg som trekker meg litt unna. Barna er under skolealder, og jeg håper vi får en "rutine" på sex.

[Babette]

Vi kliner ikke. Vi kysser fort på munnen, holder rundt hverandre hver dag og holder noen ganger rundt hverandre i senga. Men som oftest må en av oss opp tiiidlig fordi barnet har begynt å skrike. I dag var det kl 5. Da blir det ikke så mye plass til kosing.

Men vi klemmer hverandre flere ganger om dagen og kaller hverandre "elskling" og denslags. Og det er jo NOE. Eller?!

Ja, det er absolutt noe. Det viser at dere fortsatt er kjærester.

[Gjest dorisday33]

Han er sliten etter jobb, han har akkurat spist, han er trøtt og vil sove, han vil slappe av med en film osv. Ellers vil han gjerne kose, og nå er det jeg som trekker meg litt unna. Barna er under skolealder, og jeg håper vi får en "rutine" på sex.

Han viser at han elsker deg, ikke sant? Det er jo tross alt det viktigste.

Det er utrolig hvordan livet forandrer seg med barn i huset. Men som du sier, det går seg vel til:)

Tror også at jeg blir litt påvirket av media. Alle har liksom sex og er så lykkelige... Ja ja.

[Gjest Jorann]

Det er risikabelt å sende en slik mann på julebord....

[Gjest dorisday33]

Det er risikabelt å sende en slik mann på julebord....

Og hvorfor det?

[skorpionfisken]

Mangel på sex er vel ikke i utgangspunktet tegn på at ting holder på å gå skeis.

Men stadige kranler og at dere er generelt misfornøyde med hverandre derimot. Det er vel et tegn på at dere bør tenke på å få snudd trenden.

Selv om man har felles barn å ta seg av og er slitne på grunn av det er det ikke noen grunn til å godta at man har stadige krangler i et forhold og er misfornøyde med hverandre.

[Gjest hallow :o(]

Og hvorfor det?

3 måneder ??? !!!! Det er ikke noe å snakke om. Her hos oss er det snakk om år; men så har vi det ikke så bra sammen heller - ikke nå lengre i alle fall. Nå skal det sies at det er en fysisk årsak til vårt haltende sexliv, men hadde min mann villet kunne vi gjort noe med det og hadde jeg giddet (gjorde det lenge men nå er det slutt - lei av å bli avvist og lei av mislykkede forsøk) så hadde jeg sikkert stått på mer for å få mer sex. Jeg tror vi hadde hatt et bedre forhold hadde vi hatt et bedre sexliv.

La det ikke gå så langt som vi har gjort. Prøv å få litt søvn og overskudd. Hva med barnevakt en helg som dere kan være alene hjemme eller leie dere inn på hotell og bare være kjærester. Dere trenger ikke reise så langt. Det går an å bo på hotell i egen by også.

Lykke til !

[Gjest Thor Divel]

Gjør det noe om du blir avvist en gang i blant da???

Det hender jo rett som det er at vi menn blir, men det er da helt uproblematisk?

[Mrs Pitt]

Det har vel gått over 2 mnd her i huset også nå.... Vi er småbarnsforeldre, og barnet vårt våkner ofte flere ganger hver natt. Det er nok jeg som stenger butikken her i gården, har rett og slett ikke lyst! Noen ganger er det så ille at når han tar på meg "på den måten" når vi har lagt oss, så stivner kroppen min helt og det merker han jo kjapt.

Synes desverre det blir mindre og mindre av kosing og kyssing på dagen også, alt blir litt kjøligere. Det blir en ond sirkel, for jeg er som mannen din - jeg må være i rett stemning først. Og når man bare har kysset kjapt på munnen tidligere den dagen.... da kommer ikke lysten for meg. Jeg får aldri komplimenter, nesten aldri høre om han elsker meg, lite kos i forhold til før = manglende lyst for meg.

Ikke så lett å komme ut av denne onde sirkelen når han i tillegg har et kommunikasjonsproblem. Hver gang jeg prøver å snakke om problemer blir han helt stille.

[Gjest dorisday33]

Det har vel gått over 2 mnd her i huset også nå.... Vi er småbarnsforeldre, og barnet vårt våkner ofte flere ganger hver natt. Det er nok jeg som stenger butikken her i gården, har rett og slett ikke lyst! Noen ganger er det så ille at når han tar på meg "på den måten" når vi har lagt oss, så stivner kroppen min helt og det merker han jo kjapt.

Synes desverre det blir mindre og mindre av kosing og kyssing på dagen også, alt blir litt kjøligere. Det blir en ond sirkel, for jeg er som mannen din - jeg må være i rett stemning først. Og når man bare har kysset kjapt på munnen tidligere den dagen.... da kommer ikke lysten for meg. Jeg får aldri komplimenter, nesten aldri høre om han elsker meg, lite kos i forhold til før = manglende lyst for meg.

Ikke så lett å komme ut av denne onde sirkelen når han i tillegg har et kommunikasjonsproblem. Hver gang jeg prøver å snakke om problemer blir han helt stille.

Min mann vil heller ikke snakke om det. Han sier at snakking om sex ikke fører noe med seg og at det bare blir krampeaktig.

Hvordan kommer man seg ut av denne onde sirkelen da tro?

Det er ikke lett å bli foreldre, gitt....

[Gjest kkkkkozy]

Det er lenge, men kroppen sier jo sjøl ifra om hva den klarer. Med småbarn er sexopphold ganske normalt vil jeg huske (har ikke lenger småbarn). Men krangling og spetakkel i heimen deriot kan man faktisk gjøre noe med, ta ganske enkelt en pause fra hverandre hvor dere avtaler om ikke å ha sex med andre heller.