at det skal være så vanskelig...:)

[Gjest lillio]

Hei!

Jeg er en jente på 28 år som ble sammen med en gutt på 30 for 4 mnd siden. vi har det veldig artig og fint sammen, men jeg føler at de dype tanker og følelser mangler..han sier han ikke liker å prate om følelser, han er vel en sånn mann med stor M. og jeg tror mange menn er sånn, men jeg derimot er ikke sånn. jeg elsker å prate om følelser og hva livet innebærer, liker å tenke og filosofere..kanskje sånn som jenter gjør...men

men likevel er det jo det som jeg tenker på, at det er det som mangler, som om jeg føler meg ensom...for redd for at han skal syns jeg er en sånn masete jente...

så er dere menn sånn bare? at dere ikke liker å prate om følelser feks? og at dere ikke kan tvinges til det. at disse tanker må deles med venninner? eller finnes dere og jeg burde finne meg en annen?

jeg har sagt til han at han må si noe om det er noe han tenker på som er vikitg...men han sier at han som regel ikke tenker så mye over ting som skjer...

noen av dere menn som kan si noe fornuftig om en Mann`s tanker?

[Holmes]

Følelser er noe man har, ikke noe man snakker om. Ikke mas på den stakkars gutten...

[Gjest Dama over meg er en prinsesse]

Hei!

Skjønner ikke helt spørsmålet engang jeg, hvilke følelser?

Ja, vi reagerer vel litt mere over ting som skjer, istede for og tenke over åssen vi kommer til og reagere.

Hva vil dere jenter at vi skal si egentlig? Er det tunge filosofiske samtaler dere er ute etter; om liv, død og kjærlighet?

Får en følese av at du lurer på om han er glad i deg; dypt nede. Og at det er dette du virkelig lurer på? Jeg tar kansje feil

[pablito]

Jeg er ikke mann, men jeg kjenner menn av begge sorter; den typisk "mannete" som bare beveger seg på overflaten i samtaler, og den som det går an å ha en givende samtale med. Personlig ville jeg hatt problemer med å ha et forhold til "mannetypen" bortsett fra på et seksuelt plan. Å leve med en slik person ville ikke være tilfredsstillende, psykologisk sett.Ganske kjedelig faktisk.

Din venn er så hemmet at han ikke kan uttrykke noe om hva som foregår på hans indre bane. Dette må han selv ville endre på. Mange tror at de må vrenge seg og vise "alt", men det er jo ikke målet.

[Lillemus]

Kjæresten min er ikke den som slenger rundt seg med store ord og utleverer sine følelser til den store gullmedalje han heller, men han snakker da gjerne om tingene om jeg tar det opp. Såpass til mann bør disse kjærestene våre være synes jeg. )

[Gjest poelsa]

En dame jeg kjenner, hadde hatt vært sammen med en mann som var veldig glad i å filosofere rundt livet, kjærligheten, skjebnen, parforhold osv.

Når hun kom ut av forholdet, så så hun det som en befrielse å treffe en MANN, som var mer fåmælt, men snill, og ikke minst handlekraftig.

Man går til slutt lei av slikt dulleprat.

[Gjest lillio]

Hei!

Skjønner ikke helt spørsmålet engang jeg, hvilke følelser?

Ja, vi reagerer vel litt mere over ting som skjer, istede for og tenke over åssen vi kommer til og reagere.

Hva vil dere jenter at vi skal si egentlig? Er det tunge filosofiske samtaler dere er ute etter; om liv, død og kjærlighet?

Får en følese av at du lurer på om han er glad i deg; dypt nede. Og at det er dette du virkelig lurer på? Jeg tar kansje feil

Heisann! joa, du har jo litt rett jeg tror han er glad i meg nå, men jeg tenker på hvordan det blir senere. feks når det oppstår problemer som han tenker på. jeg er åpen og ærlig og mener at bare det gjør at det unødvendige problemer kan unngås. Men viss han ikke snakker om følelser... da vil jo jeg gå og lure... han sier ofte at han er glad i meg og viser det også på andre måter. men det er det han klarer tror jeg jeg tenker på senere i forholdet- om det vil holde...

takk for svar!!