hvordan bli kjent med folk som allerede kjenner hverandre?

[Gjest er ikke så flink med sosiale ting]

Går på et studie hvor jeg ikke har blitt kjent med så mange. Men jeg merker at flere har blitt kjent med hverandre og er sammen privat. Det synes jeg er er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til.

Hvis jeg sitter på et bord sammen med noen studiekamerater og de begynner å prate om personlige ting som jeg ikke har noen forutsetning for å vite om.. Bør jeg da spørre "hvem er han ,hun?". Er det et signal om at jeg bør gå?

Eller er det uhøflig av dem å begynne å prate om ting som jeg ikke vet noenting om, og som de ikke forklarer meg feks at "nå snakker vi om den gangen jeg var med L hjem og møtte x"?

[Flyberta]

Vanskelig det der. Man føler seg til overs, liksom. Men de kan jo ikke mene at du skal gå? (Likevel vil man ofte føle for nettopp det.)

Prøv å vis litt interesse for det de snakker om. Folk elsker å fortelle morsomme historier om igjen. (Le passende hysterisk etterpå )

Det blir en vond sirkel hvis du forblir taus eller går. Men ikke bli for intens.

Sosial omgang krever litt trening. Lykke til!

[Gjest er ikke så flink med sosiale ting]

Vanskelig det der. Man føler seg til overs, liksom. Men de kan jo ikke mene at du skal gå? (Likevel vil man ofte føle for nettopp det.)

Prøv å vis litt interesse for det de snakker om. Folk elsker å fortelle morsomme historier om igjen. (Le passende hysterisk etterpå )

Det blir en vond sirkel hvis du forblir taus eller går. Men ikke bli for intens.

Sosial omgang krever litt trening. Lykke til!

takk for svaret ditt. Ja det er vanskelig. Av og til kunne jeg ønske at det fantes en slags manual jeg bare kunne slå opp i , en slags bruksanvisning som kunne fortelle meg hva som var riktig å gjøre

Om jeg sitter der så føler jeg meg til overs. Går jeg så føler jeg meg enda mere ensom. Og kanskje ønsket ikke de at jeg skulle gå heller? Ikke vil jeg at de skal tro at jeg ikke vil være sammen med dem heller. Men jeg aner rett og slett ikke hva som forventes av meg der

[hjertebarnet]

takk for svaret ditt. Ja det er vanskelig. Av og til kunne jeg ønske at det fantes en slags manual jeg bare kunne slå opp i , en slags bruksanvisning som kunne fortelle meg hva som var riktig å gjøre

Om jeg sitter der så føler jeg meg til overs. Går jeg så føler jeg meg enda mere ensom. Og kanskje ønsket ikke de at jeg skulle gå heller? Ikke vil jeg at de skal tro at jeg ikke vil være sammen med dem heller. Men jeg aner rett og slett ikke hva som forventes av meg der

...hm...manual ja. Jeg så en bok i bokhandelen en gang, den heter noe sånt som "What do you say after you say hello?". Tror den er oversatt til norsk også.

[Gjest krusedulla]

Litt personlig prat er greit, men ikke lenge. De er da uhøflige, og du kan være glad du ikke er har "klart" å sosialisere deg med dem. Det kan ganske enkelt betyr at du faktisk er mer sosial enn dem, i den forstand at du forstår hva som er greit og ikke greit.

Jeg tenker at du innerst inne vet hva som er rett, men du spør for å få det bekreftet - eller eventuelt avkreftet.

[Gjest er ikke så flink med sosiale ting]

Litt personlig prat er greit, men ikke lenge. De er da uhøflige, og du kan være glad du ikke er har "klart" å sosialisere deg med dem. Det kan ganske enkelt betyr at du faktisk er mer sosial enn dem, i den forstand at du forstår hva som er greit og ikke greit.

Jeg tenker at du innerst inne vet hva som er rett, men du spør for å få det bekreftet - eller eventuelt avkreftet.

nei, jeg aner faktisk ikke hva som er rett her. Om jeg oppfatter det som uhøflig så er det ikke sikkert at de fleste andre gjør det. Kan jo ha noe med oppdragelsesstil jeg er oppvokst med og venner jeg har hatt omgang med. Det er ikke sikkert at de ønsker å stenge meg ute heller, men at de kanskje forventer at jeg spør om det jeg ikke forstår når de prater sammen?

Jeg vet ikke hva som er normalt blant de unge i dag. Derfor ville jeg høre noen erfaringer før jeg trekker mine egne konklusjoner

[Gjest meg dada]

Sliter litt med samme problem selv. Men har funnet ut at jeg elsker folk som tar seg litt plass selv, eller inviterer seg inn. Så jeg synes du kan si "Nei, så spennende har du møtt noen??". Dette signaliserer vel en utadvendt person. Mens om du rusler avgårde med halen mellom bena signaliserer du vel en person som tror du ikke er værdt å være med.

[Flyberta]

nei, jeg aner faktisk ikke hva som er rett her. Om jeg oppfatter det som uhøflig så er det ikke sikkert at de fleste andre gjør det. Kan jo ha noe med oppdragelsesstil jeg er oppvokst med og venner jeg har hatt omgang med. Det er ikke sikkert at de ønsker å stenge meg ute heller, men at de kanskje forventer at jeg spør om det jeg ikke forstår når de prater sammen?

Jeg vet ikke hva som er normalt blant de unge i dag. Derfor ville jeg høre noen erfaringer før jeg trekker mine egne konklusjoner

Siden du har kommet litt skjevt ut, og har lite sosial omgang, tror jeg det er viktig å være litt "rund". Ikke finn feil i andres oppførsel til enhver tid. Prøv å passe inn.

Alt med måte selvfølgelig. Du skal ikke utslette deg selv. Nettopp å prøve å være seg selv er viktig. Og ikke minst: Møt verden med et smil - så skal du se at den smiler tilbake!