Sliten og Lei

[TxRxB]

Hei.

Jeg er 45 år. Tre barn 23,20,og 16. Alle jenter. Eldste er alenmor til en gutt på 3 år. De bor i leilighet i vårt hus. Min mann og jeg har slitt i mange år med til tider kjedelig og lite givende ekteskap. Han er vel den som synes det har vært værst. Vi er vel litt ulike men merker det veldig nå når ungene nesten aldri er hjemme. Iallefall så traff han en ung italiensk jente (30år) og begynte et forhold til henne. I aug/sept. Jeg har merket noen små tegn men ikke mye før jeg fant det ut rett før jul. Nå sier han det er over og at det er meg han er gla i.. Føler meg tom og lite i stand til å gi han noe ordentlig svar på hva jeg vil. Men det er jo så mange hensyn å ta.. Ungene, barnebarn, nytt hus. Vet ikke om samlivet vårt er liv laga lenger. Vi har holdt sammen siden jeg var 15 år. Altså i snart 30 år. Man blir kanskje lei da? For 5 år siden hadde han en venninne via telefon og mail som han traff på chatt. Dette tok slutt og de så hverandre ikke fysisk. Men noe sier meg at det kanskje ikke er meningen at vi skal fortsette? Trenger litt synspunkter fra flere. Blir tussete i hodet.

Hilsen meg!

[Gjest syntax]

"Vi har holdt sammen siden jeg var 15 år.", skriver du.

Det er vel kanskje nettop DER grunnen ligger til at det har utviklet seg som det har.

Håper inderlig at det finnes tenåringer som leser hvordan du har det.

[Gjest Ekteskap er godt, men ikke for enhver pris]

Jeg vil si at et kjedelig ekteskap som har vart over 30 år er umulig å forandre. Det er fint at du våkner opp nå og innser det. Dere har også gått glipp av den viktige, frie ungdomstiden. Livet er for kort til å ha det kjedelig i 30 år til. Du fortjener et bedre liv.

[Gjest hallow :o(]

"Vi har holdt sammen siden jeg var 15 år.", skriver du.

Det er vel kanskje nettop DER grunnen ligger til at det har utviklet seg som det har.

Håper inderlig at det finnes tenåringer som leser hvordan du har det.

Jeg møtte ikke min mann så tidlig som deg, men tidlig nok ;o) Vi har vært sammen i 23 år og har to barn i småskolen sammen (fikk våre barn sent). Vi har også det jeg vil kalle et kjedelig ekteskap, og nå tror jeg at vi står ved et skille i vårt forhold/samliv. Min mann har "møtt veggen", og det gjør at vi virkelig må gå alvorlig gjennom vår livssituasjon - gjennom jobb, familieliv og sosialt liv (hans rekkefølge over hva som er viktigst ....) og finne oss en ny vei. Sammen eller hver for oss.

Se på hva som er positivt og negativt. Hva får du ut av forholdet du er i. Gir det deg energi og glede ? Har dere noe til felles og kan du tenke deg å bli gammel sammen med ham ? Skal du leve sammen med ham for å ta hensyn til barn og barnebarn eller er det på tide at du lever ditt liv ???? Skal du godta at han finner andre attraktive i perioder og så kommer tilbake til deg ? Finn ut hva DU vil og still krav / sett grenser og ta et valg.

Lykke til !

[Gjest hallow :o/]

"Vi har holdt sammen siden jeg var 15 år.", skriver du.

Det er vel kanskje nettop DER grunnen ligger til at det har utviklet seg som det har.

Håper inderlig at det finnes tenåringer som leser hvordan du har det.

Sorry - innlegget mitt skulle vært under hovedinnlegget !

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Så mye du har greid! Å være mor til 3 barn, og antakelig en omsorgsfull mormor også nå med alenemoren og barnebarnet i samme huset som deg og mannen din. Og et ekteskap i 30 år, med opp og nedturer. Du har klart mye!

Jeg skjønner at du har kommet til et slags veikryss nå. Det gjør man som regel når det kommer en inntrenger i parforholdet, slik din mann har stilt seg like før jul.

Slik jeg oppfatter det, er du mer usikker enn klar for et brudd med mannen din etter et så langt ekteskap. Det synes jeg du skal ta på alvor. Du har rett i at det er mange forhold som teller i tillegg til forholdet.

Jeg oppfordrer deg til å gjøre noe skikkelig med saken. Og da tenker jeg på å ta en grundig gjennomgang av hvor du og mannen din står i dag i forhold til hverandre.

Hva er dere misfornøyd med? Du sier at det er et kjedelig ekteskap og lite givende. Forsøk å være konkret overfor deg selv og mannen din. Hva er det som er kjedelig? Hva er lite givende? Og hva er bra? Hva vil du ikke miste? Hva savner du? Hvordan er kommunikasjonen mellom dere? Er du passiv og han aktiv?

Forsøk å foreslå en samtale med ham, når det passer for begge, uten forstyrrelser. Hvis du ikke får mannen din i samtale, foreslår jeg at du kontakter en parterapeut. Det finnes familiekontorer over hele landet. De er gratis og har mye kompetanse på alle slags samlivsproblemer. Eller du kan oppsøke en privat familieterapeut. Bruk gule sider.

La din manns ord om at det er deg han vil ha, være startsignalet for å få til en forandring i ekteskapet. Livet er for kort til å sløse bort tiden med å la ting skure.

Lykke til!

[TxRxB]

[quote name=hallow (' timestamp='1136580217' post='2919367]

Jeg møtte ikke min mann så tidlig som deg, men tidlig nok ;o) Vi har vært sammen i 23 år og har to barn i småskolen sammen (fikk våre barn sent). Vi har også det jeg vil kalle et kjedelig ekteskap, og nå tror jeg at vi står ved et skille i vårt forhold/samliv. Min mann har "møtt veggen", og det gjør at vi virkelig må gå alvorlig gjennom vår livssituasjon - gjennom jobb, familieliv og sosialt liv (hans rekkefølge over hva som er viktigst ....) og finne oss en ny vei. Sammen eller hver for oss.

Se på hva som er positivt og negativt. Hva får du ut av forholdet du er i. Gir det deg energi og glede ? Har dere noe til felles og kan du tenke deg å bli gammel sammen med ham ? Skal du leve sammen med ham for å ta hensyn til barn og barnebarn eller er det på tide at du lever ditt liv ???? Skal du godta at han finner andre attraktive i perioder og så kommer tilbake til deg ? Finn ut hva DU vil og still krav / sett grenser og ta et valg.

Lykke til !

Det er det som er problemet. jeg vet ikke helt hva jeg vil, og ikke vet jeg om vi vil få en fin alderdom sammen heller for vi prater veldig lite. Han trener endel og gjør sine ting som han alltid har gjort. Jeg har hatt unger og husarb. og jobb å gå til. Men det er det oppbruddet da.. Så mange som blir skuffet! Bl.a mine foreldre og ungene våre ikke minst! Må nok bruke litt tid på dette. Vet jo ikke om det er min mann jeg vil ha lenger heller.. Jeg er fylt av bomull i hodet. Håper det ordner seg til det som er best..

[annete]

Det er det som er problemet. jeg vet ikke helt hva jeg vil, og ikke vet jeg om vi vil få en fin alderdom sammen heller for vi prater veldig lite. Han trener endel og gjør sine ting som han alltid har gjort. Jeg har hatt unger og husarb. og jobb å gå til. Men det er det oppbruddet da.. Så mange som blir skuffet! Bl.a mine foreldre og ungene våre ikke minst! Må nok bruke litt tid på dette. Vet jo ikke om det er min mann jeg vil ha lenger heller.. Jeg er fylt av bomull i hodet. Håper det ordner seg til det som er best..

Så mange som blir skuffet sier du...skjønner godt tanken for den hadde også jeg da min ex-mann og jeg gikk fra hverandre.

Men vet du hva, til syvende og sist blir, i hvert fall barna deres og også barnabarna deres, mest skuffet om dere holder sammen for deres skyld.

Om du tror dere får det bedre hver for dere, gjør dere nok mest sannsynlig det, og det vil de rundt dere merke.

Så i det lange løp kan det være du som sitter igjen med den største skuffelsen dersom du blir i et ekteskap som ikke fungerer. Alle fortjener det beste, og her høres det ut som det beste for deg er et liv uten mannen din.

Men at det er skummelt og tøft er det ingen tvil om!

Masse lykke til med valgene du står overfor - håper den beste løsningen for deg er den som seirer!