redd etter operasjon

[Cillimor]

% åringen min ble operert for noen dager siden, vi trodde vi hadde snakka åpent om alt rundt dette inngrepet, men det vi ikke tenkte på var selve oppvåkningen.

Gullet var livredd når vi ikke var der.

vi kom hjem samme dag og har hatt mange urolige netter med oppvåkning og grining uten at det gullet kan fortelle hva som er galt/vondt.

Nå har vi begynnt å lure på om det er redsel rett og slett. Vondt å se på.

Er det noen som har opplevd noe lignende med sine barn etter operasjon?

[Cillimor]

Skal stå 5 åring..

[Hønemoren]

Tenker på meg selv som 5-åring, ble operert 3 ganger for sjeling. Ingen foreldreovernatting på sykehuset dengang og mye fra de innleggelsene husker jeg enda og det at foreldrene mine gikk fra meg. Husker en pleier skulle avlede meg mens mine foreldre gikk om kvelden, dette har sittet i meg lenge.

Er jo ikke slik idag,men kan

vel være ting man opplever allikevel som sitter godt fast i en barnesjel. Regner med at foreldrene kan bli på sykehuset hele døgnet.

[Cillimor]

Tenker på meg selv som 5-åring, ble operert 3 ganger for sjeling. Ingen foreldreovernatting på sykehuset dengang og mye fra de innleggelsene husker jeg enda og det at foreldrene mine gikk fra meg. Husker en pleier skulle avlede meg mens mine foreldre gikk om kvelden, dette har sittet i meg lenge.

Er jo ikke slik idag,men kan

vel være ting man opplever allikevel som sitter godt fast i en barnesjel. Regner med at foreldrene kan bli på sykehuset hele døgnet.

Dettte var bare dag kirurgi, men vi måtte vente nede på avd til han våkna, det går jo noen minutter å komme opp til han. han var helt hysterisk når jeg kom inn.

Tror han hadde sjokk både pga smerte og det at vi ikke var der.

[Hønemoren]

Dettte var bare dag kirurgi, men vi måtte vente nede på avd til han våkna, det går jo noen minutter å komme opp til han. han var helt hysterisk når jeg kom inn.

Tror han hadde sjokk både pga smerte og det at vi ikke var der.

Ja, skal nok ikke så mye til, men hva skulle dere mere gjøre...? Dere gjorde helt sikkert det beste dere kunne i denne situasjonen.

[Lillemus]

Tenker på meg selv som 5-åring, ble operert 3 ganger for sjeling. Ingen foreldreovernatting på sykehuset dengang og mye fra de innleggelsene husker jeg enda og det at foreldrene mine gikk fra meg. Husker en pleier skulle avlede meg mens mine foreldre gikk om kvelden, dette har sittet i meg lenge.

Er jo ikke slik idag,men kan

vel være ting man opplever allikevel som sitter godt fast i en barnesjel. Regner med at foreldrene kan bli på sykehuset hele døgnet.

Foreldrene kan bli på sykehuset hele døgnet, men når barnet ligger på intensiven kan man jo ikke sove hos barnet.

Poden var 2 år 8 mnd da han ble hjerteoperert siste gangen og hjertet mitt blødde for ham som måtte ligge der alene (jada, han hadde noen skjønne pleiere til å passe på kun ham!), men det var helt unødvendig. Han så på meg, gjespet og sa:"Du kan gå nå, mamma, for jeg vil sove" og så snudde han seg bort og sovnet! )

[Hønemoren]

Foreldrene kan bli på sykehuset hele døgnet, men når barnet ligger på intensiven kan man jo ikke sove hos barnet.

Poden var 2 år 8 mnd da han ble hjerteoperert siste gangen og hjertet mitt blødde for ham som måtte ligge der alene (jada, han hadde noen skjønne pleiere til å passe på kun ham!), men det var helt unødvendig. Han så på meg, gjespet og sa:"Du kan gå nå, mamma, for jeg vil sove" og så snudde han seg bort og sovnet! )

Skjønner deg godt, Lillemus, det er vondt når det er noe med barna våre. Har opplevd å miste et av mine, han ble 3 år, så har mange sykehusminner i denne forbindelse. Håper alt går bra med dere. Klem!