Favorittartister

[musikeren]

Det du skriver om ferdighørt er så sant. Tror aldri jeg kommer til å få nye musikkopplevelser like sterke som dem jeg har hatt til Pink Floyd. Det var PF omtrent konstant på ørene fra jeg var 14 til jeg var 19, og selv om det er en sårbar og sterk tid i seg selv, så toppet musikken deres det hele.

Men nå har jeg ikke satt på en PF-CD på så lenge jeg kan huske. Har imidlertid kopiert alle CDene over på ipoden slik at jeg kan høre en sang nå og da, men det holder liksom...

Nei, jeg ser vel ikke for meg å oppleve lignende igjen. Særlig The Wall ga meg frysninger og en musikalsk oppvåkning.

Men fremdeles tåler jeg godt, en gang iblant, å sette på førstesida, høyt, og bare legge meg bakover:-)

[Prozak]

Det bandet jeg har flest cd'er av, er nok utvilsomt Aerosmith. Ellers så tror jeg egentlig at jeg er ganske allsidig. De cd'ene som er mest spilt i min spiller er nok Amanda Marshall (med samme tittel), "Vapen og ammunition" med Kent, litt av hvert hentet på nettet av Django Reinhardt og Hot Club de France, noe Alanis Morisette, Bachs juleoratorium, Verdis "Requiem", Brittens "Requiem", Chess (m. Tommy Körberg osv), div. Øystein Sunde, div. Chick Corea, div. av Giorgia Todrani som jeg tilfeldigvis fant på nettet for noen år siden, pluss en hel haug med andre som jeg ikke kommer på i farta.

Det kvalifiserer som allsidig musikksmak vel? (selv om jeg holder meg langt unna musikk som Sputnik, Scandinavia, Vikingarna osv)

Jeg liker J.S.Bach. Men - juleoratoriet er noe av det mest begredelig kjedelige han noengang har skrevet. Det bærer tydelig preg av at det var noe han satte sammen i hoi og hast, fordi forspørselen om å skrive det kom veldig sent :-)

"............................................"

[laguna1365380434]

Fyda! Det var da en heslig liste..! ;-)Seriøst, en liker da ikke Genesis, mann! :-o

Jeg liker mange artister vanskelig å plukke ut noen definitiv favoritt..men..la meg se..Siden jeg akkurat kjøpte den nye Mick Harvey..Han er kul..Jeg liker White Stripes, jeg liker Sisters of mercy, jeg liker Gillian Welch, jeg liker Bauhaus, Dead can dance, Johnny Cash, Einsturtzende neubauten, Ebba Grøn, Jokke, Raga, Ramones, Iggy Pop, David Bowie, The Cure, Morphine, Birthday party...Massevis og mye mere så klabern.., og skikkelig blanda drops..

Men jeg er lite svak for pompøs flinkis musikk altså..Jeg synes det var en del av det pålista di..;-P

[Hawkwind]

Fyda! Det var da en heslig liste..! ;-)Seriøst, en liker da ikke Genesis, mann! :-o

Jeg liker mange artister vanskelig å plukke ut noen definitiv favoritt..men..la meg se..Siden jeg akkurat kjøpte den nye Mick Harvey..Han er kul..Jeg liker White Stripes, jeg liker Sisters of mercy, jeg liker Gillian Welch, jeg liker Bauhaus, Dead can dance, Johnny Cash, Einsturtzende neubauten, Ebba Grøn, Jokke, Raga, Ramones, Iggy Pop, David Bowie, The Cure, Morphine, Birthday party...Massevis og mye mere så klabern.., og skikkelig blanda drops..

Men jeg er lite svak for pompøs flinkis musikk altså..Jeg synes det var en del av det pålista di..;-P

Det er forskjell på Genesis da.

Før og etter 1980 - grovt sett. Før spilte de en helt annen type musikk enn den de ble megastjerner med *s*

[Prozak]

De første som virkelig rørte meg var Iron Maiden. Jeg husker første gang jeg hørte på deres første skive. Det må ha vært tidlig på 80-tallet, så jeg hadde ikke fyllt 10 engang.

Det preget naturligvis smaken min en del. Først var det naturligvis Maiden og bare Maiden, men med Maiden fulgte diverse metal-blader jeg slukte rått, selv om jeg knapt hadde lært engelsk. Jeg fikk uansett med meg hva som var "inn", og det tok ikke lang tid før jeg utvidet samlinga mi til å innbefatte band som Twisted Sister, Wasp, Kiss (som jeg egentlig aldri fallt for), Accept, Zeppelin, Thin Lizzy, Black Sabbath, Ozzy, osv.

Jeg var fullstendig oppslukt av alt som hadde med metal og hardrock å gjøre, og jo mørkere det var jo bedre var det. Sånn sett ble Black Sabbath og Venom også favoritter.

Mens slektens eldre garde nesten fikk slag da de entret soverommet mitt og så plakater med de mest groteske, langhåra gærninger, og lærerne mine nok tenkte sitt om hva faen det ville bli ut av meg, oppmuntret faktisk fadern meg til å høre på musikk han anså som opprørsk.

Etter hvert åpnet Metallica og Slayer nye dører for meg. Men Metallica begikk tidenes brøler i 91 med deres Black Album, og jeg var nær ved å bli knust da jeg hørte dette makkverket for første gang. Jeg var 16 da, og jeg husker fortsatt hvordan verden raste sammen rundt meg på grunn av det jeg anså som noe i nærheten av et personlig svik.

Så de sendte meg ut i min første kjærlighetssorg.

Heldigvis var det en del veier å gå på den tiden, og jeg ble desto mer oppslukt av hardere metal. Sepultura, spesielt, men etter hvert også den norske blackmetal scenen.

Men samtidig åpnet artister som Pink Floyd, Bowie, Dylan, Velvet Underground, osv, nye dører for meg, og jeg ble sendt rett inn i 60- og 70-tallets deilige dopmusikk.

Spesielt har Dylan betydd mye for meg. Jeg har alltid elsket skikkelig tekster, og Dylan ga meg, og gir meg fortsatt, ofte grøsninger.

Stones og Beatles er ikke på noen måte banda jeg liker best, selv om jeg fortsatt hører en del på dem, men det er naturlig at musikkelskere, som jeg anser meg selv som, setter seg inn i deres musikk, og via dem komme i kontakt med andre band fra deres storhetstid.

Sånn sett har nok Stones og Beatles også betydd veldig mye for meg.

Jeg hører på mye forskjellig, alt fra Mozart til Grevens Burzum, uten at overgangen fra klassisk til den mest brutale BM egentlig er veldig stor, svært mange metalartister er veldig inspirert av klassisk musikk, så det er vanskelig å hvem som betyr mest for meg.

Men Bowie og Velvet Underground kommer jeg ikke utenom. Ei heller Joy Division, Zeppelin, The Clash og Ramones. Selv om de to sistnevnte er band jeg fant lovlig sent.

Johnny Cash og Leonard Cohen er også to fantastiske låtskrivere, nesten overmenneskelige, på samme måte som Dylan og den unge Bowie.

Men bandet som åpnet dørene for meg var Iron Maiden. For det var Maiden som fikk meg fullstendig hektet på musikk i åtteårsalderen, langt utover hva som var (og fortsatt er...) normalt blant mine venner og kjente.

Maiden betød nok like mye for meg musikalsk som Hardyguttene litterært.

Jeg elsker musikk, hører på det hver dag, og jeg finner stadig noe nytt. Det er det som er så bra. Tar man utgangspunkt i 60- og 70-tallet, etter min mening den beste tidsepokoen som noensinne har eksistert hva musikk angår, er det ingen grenser for hva og hvor mye god musikk man kan finne, og selv i dag finner jeg band, nye for meg men gamle for mange andre, som jeg tidligere ikke har hørt på av diverse grunner, men som trollbinder meg fullstendig når jeg går litt dypere i deres verk. For ofte er det sånn at man avskriver et band fordi det eneste man har hørt av dem er en eller annen hit, som kanskje ikke er helt stil med det man normalt tror man kan like, men så finner man plutselig ut at bandet kanskje hadde noe for seg før de tok sikte på Topp 100-lista.

Se på The Clash. Mange tror de er Should I Stay or Should I Go.

Men det er jo bare så utrolig feil.

Musikksmaken min er fortsatt ganske dyster, og jeg vemmes av patetiske kjærlighetslåter med det som eksisterer av klisjeer, mens jeg grøsser på ryggen av Nick Caves groteske lovesongs.

"mens jeg grøsser på ryggen av Nick Caves groteske lovesongs."

Jeg synes Murder Ballads var noe av det råeste han har gitt ut - selv om det egentlig er ganske langt fra den vanlige nick cave.

"..........................................."

[ShitDiddelyDo]

Tja - ikke helt enig med deg der *s*

Synes Killers er den siste av de virkelig gode skivene; og Somewhere in Time den siste av de gode.

Seventh Son blir for steril og glattpolert - omtrent som Judas Priests Turbo plate ;-)

Jeg synes derimot Somewhere in Time er Maidens første dårlige plate. Et skikkelig makkverk av et album, med Alexander The Great som eneste unntak.

Seventh Son er nok Maidens mørkeste album, og det liker jeg.

Men det er et par middels gode låter der, og da spesielt (selvfølgelig låta som ble en hit) Can I Play With Madness. Den kunne albumet vært foruten.

Ja, og Only the Good Die Young.

Men så gikk det strake veien til helvete med dem, og de to albumene som fikk meg til å gi dem helt opp, No Prayer for the Dying og Fear of the Dark (selv om tittelkuttet gjør seg live), startet en era med det ene svake albumet etter det andre.

[laguna1365380434]

Det er forskjell på Genesis da.

Før og etter 1980 - grovt sett. Før spilte de en helt annen type musikk enn den de ble megastjerner med *s*

joda, jeg hører at de sier så..;-P Neida jeg hører selvsagt også forskjell på tidlige Genesis album og la oss si noe av solomøkket til Phil collins..(GRØSS!)..Men jeg liker det ikke for det..Jeg synes det pompøst og liksom-interesant. Minner meg om noen av gutta i oppbveksten som gikk rundt å syntes de var såå spesielle (i frakk! ;-)) fordi det var mange lyder i det de hørte på (Les . Manfred man, Genesis og Pink floyd..)

Pink Floyd har selvsaft lagd bra ting, men jeg ville ALDRI listet det som et favoritt band.. Jeg ER ferdig med å høre på det nemlig.

Jeg synes rett og slett mye av den musikken mangler driv, sjel og baller.. Gammelmanns flinkis pop! ;-P

:-)

[musikeren]

Fyda! Det var da en heslig liste..! ;-)Seriøst, en liker da ikke Genesis, mann! :-o

Jeg liker mange artister vanskelig å plukke ut noen definitiv favoritt..men..la meg se..Siden jeg akkurat kjøpte den nye Mick Harvey..Han er kul..Jeg liker White Stripes, jeg liker Sisters of mercy, jeg liker Gillian Welch, jeg liker Bauhaus, Dead can dance, Johnny Cash, Einsturtzende neubauten, Ebba Grøn, Jokke, Raga, Ramones, Iggy Pop, David Bowie, The Cure, Morphine, Birthday party...Massevis og mye mere så klabern.., og skikkelig blanda drops..

Men jeg er lite svak for pompøs flinkis musikk altså..Jeg synes det var en del av det pålista di..;-P

Vel. Jeg er lite svak for dårlige kjellerband, og de var det en del av på lista di. Blæh;-)

Hvis du ikke liker Genesis,så er du enten a)av en eller annen grunn negativt innstilt i utgangspunktet b)umusikalsk, eller c)forderva.

[Prozak]

Fyda! Det var da en heslig liste..! ;-)Seriøst, en liker da ikke Genesis, mann! :-o

Jeg liker mange artister vanskelig å plukke ut noen definitiv favoritt..men..la meg se..Siden jeg akkurat kjøpte den nye Mick Harvey..Han er kul..Jeg liker White Stripes, jeg liker Sisters of mercy, jeg liker Gillian Welch, jeg liker Bauhaus, Dead can dance, Johnny Cash, Einsturtzende neubauten, Ebba Grøn, Jokke, Raga, Ramones, Iggy Pop, David Bowie, The Cure, Morphine, Birthday party...Massevis og mye mere så klabern.., og skikkelig blanda drops..

Men jeg er lite svak for pompøs flinkis musikk altså..Jeg synes det var en del av det pålista di..;-P

"Seriøst, en liker da ikke Genesis, mann! :-o"

Seriøst - bøy deg fremover og motta et velplassert spark i din smukke bakdel, frøken, som sender deg ut av Det Gode Selskap. :-)

Genesis er nærmest guddommelig på sin måte. Jeg snakker selvfølgelig om Genesis med Peter Gabriel som vokalist - en blanding av episk og progressiv rock som får det til å gå kaldt nedover ryggen (i riktig sammenheng, ihvertfall). Det ble noe annet når de oppdaget at trommisen deres kunne synge, men til å begynne med var det faktisk en god del bra musikk med Phil Collins som vokalist også. Etter en stund dabbet det av, som det så ofte gjør.

"Men jeg er lite svak for pompøs flinkis musikk altså.."

Hva er det?

".........................................."

[Prozak]

Vel. Jeg er lite svak for dårlige kjellerband, og de var det en del av på lista di. Blæh;-)

Hvis du ikke liker Genesis,så er du enten a)av en eller annen grunn negativt innstilt i utgangspunktet b)umusikalsk, eller c)forderva.

Eller d) Seriøst mentalt forstyrret, og med dårlig grep på virkeligheten.

"............................................"

[ShitDiddelyDo]

Okay. Sjøl om dine seksuelle preferanser er heller tvilsommesynes jeg du kommer med mye interessant. Så kveldens utfordring: Nevn et album jeg burde kjøpe imorra, og som jeg garantert kommer til å like.

Det kan godt være en utfordring til hvem som helst ellers også.

Hvilket forhold har du til Joy Division?

De har i så fall en boks som heter Heart and Soul, og inneholder alt de har gitt ut.

Jeg ville kanskje anbefalt deg å høre på dem dersom du ikke har noe forhold til bandet, men her snakker vi i hvert fall solide saker.

Ellers: The Clash. Spesielt albumet The Clash og London Calling, men deres tre første album er alle solide saker.

For tiden hører jeg en del på Johnny Cash, Live at San Quintin, og det er sannsynligvis det råeste livealbumet jeg noensinne har hørt av noen, så det kan definitivt anbefales!

Hehe, nå ramser jeg naturligvis opp det jeg hører på for tiden, og akkurat nå er jeg inne i en aldri så liten punkperiode.

[laguna1365380434]

Vel. Jeg er lite svak for dårlige kjellerband, og de var det en del av på lista di. Blæh;-)

Hvis du ikke liker Genesis,så er du enten a)av en eller annen grunn negativt innstilt i utgangspunktet b)umusikalsk, eller c)forderva.

Jeg er nok skikkelig forderva..Genesis suger balle..Sorry! ;-P

Sånn semi syra liksom intersant gammelmanns pop! Se bare hva Phil Collins gjorde siden! :-P

[Prozak]

joda, jeg hører at de sier så..;-P Neida jeg hører selvsagt også forskjell på tidlige Genesis album og la oss si noe av solomøkket til Phil collins..(GRØSS!)..Men jeg liker det ikke for det..Jeg synes det pompøst og liksom-interesant. Minner meg om noen av gutta i oppbveksten som gikk rundt å syntes de var såå spesielle (i frakk! ;-)) fordi det var mange lyder i det de hørte på (Les . Manfred man, Genesis og Pink floyd..)

Pink Floyd har selvsaft lagd bra ting, men jeg ville ALDRI listet det som et favoritt band.. Jeg ER ferdig med å høre på det nemlig.

Jeg synes rett og slett mye av den musikken mangler driv, sjel og baller.. Gammelmanns flinkis pop! ;-P

:-)

"Gammelmanns flinkis pop! ;-P"

Jeg tror et bedre begrep vil være "Intelligent Manns Musikk" (stjålet fra Tom Mathiesen, om jazz, i den-filmen-jeg-ikke-husker-hva-heter....showbiz?)

"................................................."

[musikeren]

joda, jeg hører at de sier så..;-P Neida jeg hører selvsagt også forskjell på tidlige Genesis album og la oss si noe av solomøkket til Phil collins..(GRØSS!)..Men jeg liker det ikke for det..Jeg synes det pompøst og liksom-interesant. Minner meg om noen av gutta i oppbveksten som gikk rundt å syntes de var såå spesielle (i frakk! ;-)) fordi det var mange lyder i det de hørte på (Les . Manfred man, Genesis og Pink floyd..)

Pink Floyd har selvsaft lagd bra ting, men jeg ville ALDRI listet det som et favoritt band.. Jeg ER ferdig med å høre på det nemlig.

Jeg synes rett og slett mye av den musikken mangler driv, sjel og baller.. Gammelmanns flinkis pop! ;-P

:-)

Men hvem bryr seg egentlig om hva folk som skriver a)oppbveksten b)selvsaft og c)interesant med en s mener?

:-p

[Prozak]

Jeg er nok skikkelig forderva..Genesis suger balle..Sorry! ;-P

Sånn semi syra liksom intersant gammelmanns pop! Se bare hva Phil Collins gjorde siden! :-P

"Sånn semi syra liksom intersant gammelmanns pop! Se bare hva Phil Collins gjorde siden! :-P"

Jeg gjetter på at du ikke vet noe om Genesis før trommisen begynte å synge? Det er det som er det virkelige Genesis.

"..............................................."

[ShitDiddelyDo]

"mens jeg grøsser på ryggen av Nick Caves groteske lovesongs."

Jeg synes Murder Ballads var noe av det råeste han har gitt ut - selv om det egentlig er ganske langt fra den vanlige nick cave.

"..........................................."

Jeg tror kanskje jeg synes Let Love In er hans beste album, men Murder Ballads er helt klart et solid album det også.

Jeg elsker hans dystre side, og den kommer jo for alvor fram i disse drapsfortellingene.

Nick Cave ble dessverre litt kjedelig da han la heroinen på hylla og samtidig ser ut til å være noe mer lykkelig enn tidligere, selv om hans siste utgivelser er behagelig lytning de også.

[Prozak]

Jeg husker at jeg kjøpte meg Seventh son-skiva, og at dette var helt "ny" musikk for meg.

Lillemann fikk den av broren min til jul nettopp, sammen med Appertite for Destruction og en til som jeg ikke husker. Han mente at nå var han gammel nok til å få seg de tre platene som haddde betydd mest for han.

Og det var den første mindre bra skiven til maiden - etter det gikk det bare nedover :-)

"............................................."

[Prozak]

Jeg tror kanskje jeg synes Let Love In er hans beste album, men Murder Ballads er helt klart et solid album det også.

Jeg elsker hans dystre side, og den kommer jo for alvor fram i disse drapsfortellingene.

Nick Cave ble dessverre litt kjedelig da han la heroinen på hylla og samtidig ser ut til å være noe mer lykkelig enn tidligere, selv om hans siste utgivelser er behagelig lytning de også.

"Jeg tror kanskje jeg synes Let Love In er hans beste album"

Joda - absolutt bra, det også. Han har egentlig såpass mye forskjellig, som likevel er likt på en måte, at jeg kan ikke plukke ut noe som alltid er bedre enn resten.

"....................................."

[laguna1365380434]

"Seriøst, en liker da ikke Genesis, mann! :-o"

Seriøst - bøy deg fremover og motta et velplassert spark i din smukke bakdel, frøken, som sender deg ut av Det Gode Selskap. :-)

Genesis er nærmest guddommelig på sin måte. Jeg snakker selvfølgelig om Genesis med Peter Gabriel som vokalist - en blanding av episk og progressiv rock som får det til å gå kaldt nedover ryggen (i riktig sammenheng, ihvertfall). Det ble noe annet når de oppdaget at trommisen deres kunne synge, men til å begynne med var det faktisk en god del bra musikk med Phil Collins som vokalist også. Etter en stund dabbet det av, som det så ofte gjør.

"Men jeg er lite svak for pompøs flinkis musikk altså.."

Hva er det?

".........................................."

Hehehe..Sparker du meg ut av det gode selskap altså? Fordi jeg vil ha musikk med litt skikkelig stil eller fres?

"Hva erdet" spør du. Svaret er Genesis..Og Manfred Mann..Og Jethro Tull..Faen, ingenting er jævligere en Jethrotull..ARGH..Evig lange gørrkjedelige låter jeg må høre til i opptil et kvarter for at jeg skal måtte skjønne at musikeren kan lage MANGE "intersante" lyder liksom. Æsj, slå av fort!

Det eneste jeg muligens liker enda mindre (untatt åpenbarheter som p3 pop og danseband og sånn) må være Reagge..Da SLÅR jeg! ;-) Ikke er jeg svak for ska heller, jeg tåler ikke engang Madness, som de fleste av uforståelige årsaker ser gjennom fingrene med! :-I

*vanskelig*

;-)

[Prozak]

Tja - ikke helt enig med deg der *s*

Synes Killers er den siste av de virkelig gode skivene; og Somewhere in Time den siste av de gode.

Seventh Son blir for steril og glattpolert - omtrent som Judas Priests Turbo plate ;-)

"omtrent som Judas Priests Turbo plate"

Nesten enig. Men ikke helt - Turbo var en nedtur av de store. Seventh Son var ikke _så_ dårlig.

".............................................."