hva feiler folk som...?

[Gjest katarell]

Hva feiler personer som alltid snakker om sykdommene sine? Gjerne høyest mulig i alle slags upassende sammenhenger, på treningssenteret og bussen og sammenkomster med ukjente mennesker.

Snakker om legen sin, medisinene og diagnosene osv.

Har de et sterkt behov for oppmerksomhet?

Er jo ikke helt normalt å snakke om psykiatri f.eks på bussen

[Dr. Frankenstein]

De ønsker vel at folk skal synes synd på dem, da.

[Gjest pekka]

Ikke alltid like greit å høre på, men -det hodet er fullt av, renner munnen over med.

[Åsemor]

De er vel syke da...!

[EllaJo]

De vil vel ha oppmerksomhet, få folk til å synes synd på de...

[Gjest uten signatur]

De er vel syke da, eller føler seg syke! For kroniske syke er det det livet dreier seg om akkurat nå, og da er det det en prater om. Er en forelsket, prater en om den utkårede. Har en fått hvalp, praer en med ømhet om det lille dyret til andre blir helt kvalme av å høre på deg. Det beste eksemplet er vel småbarnsmødre, de prater jo mer om barna enn kronisk syke gjør om sykdommen sin, det er iallefall helt sikkert. Så var det mannfolk og fotball, også et veldig godt eksempel. Pusser du opp huset er det det du snakker om,

Alle snakker om det som ER i livet for tiden. Vær glad du ikke er syk, så har du andre opplevelser du kan snakke om!

[Gjest katarell]

De er vel syke da, eller føler seg syke! For kroniske syke er det det livet dreier seg om akkurat nå, og da er det det en prater om. Er en forelsket, prater en om den utkårede. Har en fått hvalp, praer en med ømhet om det lille dyret til andre blir helt kvalme av å høre på deg. Det beste eksemplet er vel småbarnsmødre, de prater jo mer om barna enn kronisk syke gjør om sykdommen sin, det er iallefall helt sikkert. Så var det mannfolk og fotball, også et veldig godt eksempel. Pusser du opp huset er det det du snakker om,

Alle snakker om det som ER i livet for tiden. Vær glad du ikke er syk, så har du andre opplevelser du kan snakke om!

Jeg har samme diagnose som en av de jeg tenker på, men jeg snakker ikke høyt foran fremmede, slik at flest mulig skal vite om det. Hun sier f.eks ikke noe om det når vi er alene (selv om det kan prates mye da også mange ganger og det er greit), men setter i gang når f.eks samboeren min og vennene hans kommer, som hun ikke kjenner. Påfallende mange ganger. Og når det setter seg noen bak oss på bussen, så kommer det og.

[Gjest katarell]

De er vel syke da...!

men hvorfor skal det opplyses om til alle?

[Åsemor]

men hvorfor skal det opplyses om til alle?

Fordi det er så altoppslukende at de ikke klarer å tenke på noe annet.

Har du aldri vært så opptatt av noe at det er det eneste du har i hodet og det eneste du klarer å tenke på?

Du kan jo si noe sånt som at "nei, kan vi ikke heller prate om noe hyggelig" eller "vil du ikke snakke om noe annet" eller noe...?

[Gjest katarell]

Fordi det er så altoppslukende at de ikke klarer å tenke på noe annet.

Har du aldri vært så opptatt av noe at det er det eneste du har i hodet og det eneste du klarer å tenke på?

Du kan jo si noe sånt som at "nei, kan vi ikke heller prate om noe hyggelig" eller "vil du ikke snakke om noe annet" eller noe...?

nei, da får vedkommende hysteriske utbrudd og hyler over at jeg skammer meg over henne.

Dessuten virker det mer som det er veldig viktig for vedkommende at alle som er i umiddelbar nærhet absolutt må høre at vedkommende bruker medisiner og har diagnoser, og snakker gjerne om forslag til diagnoser til andre venner. Ord som tvangslidelse, mani, sosial angst, psykose, Efexor etc er svært viktig og nevne høyt på bussen. )

[Gjest Timari]

Jeg har samme diagnose som en av de jeg tenker på, men jeg snakker ikke høyt foran fremmede, slik at flest mulig skal vite om det. Hun sier f.eks ikke noe om det når vi er alene (selv om det kan prates mye da også mange ganger og det er greit), men setter i gang når f.eks samboeren min og vennene hans kommer, som hun ikke kjenner. Påfallende mange ganger. Og når det setter seg noen bak oss på bussen, så kommer det og.

jeg lurer på det samme. har en slektning som har en kronisk sykdom og i absolutt alle sammenhenger klarer å hun å dra frem sykdommene sine. alle i hennes familie har sykdommer og der dyrkes det

skjønner ikke at hun ikke blir lei av det selv. Jeg hadde i hvertfall blitt veldig deprimert om jeg skulle prate om min kroniske sykdom til alle og dra det opp i alle sammenhenger også

men det er vel en livsstil tenker jeg...

[Gjest uten signatur]

Jeg har samme diagnose som en av de jeg tenker på, men jeg snakker ikke høyt foran fremmede, slik at flest mulig skal vite om det. Hun sier f.eks ikke noe om det når vi er alene (selv om det kan prates mye da også mange ganger og det er greit), men setter i gang når f.eks samboeren min og vennene hans kommer, som hun ikke kjenner. Påfallende mange ganger. Og når det setter seg noen bak oss på bussen, så kommer det og.

Er dama uføretrygdet? På meg høres det ut som om hun stoler på deg, derfor må hun ikke 'rettferdiggjøre' for deg at hun ikke jobber/er syk. Men overfor folk hun ikke kjenner må hun få dem til å skjønne at hun ikke er ute av jobb pga at hun er lat. Kjenner meg igjen nemlig. Har blitt uføretrygdet pga kronisk sykdom. Det SYNES ikke, jeg ser pen og normal ut. Men klarer ikke så mye annet enn å treffe folk for å være sosial og få en noenlunde god hverdag. Kan ikke bruke musklene, de er veldig verkende å svake. Ikke stort en får gjort når en ikke kan bruke armene til å lørte og bære! Tenk selv... Men ingen kan se det på meg der jeg går på byen med venninner eller sitter på en cafe, eller er på fest med mannen min. Det er veldig vanskelig å ikke gå i den fellen at en forsvarer sin rett til sykmelding/uføretrygd de første par åra. De fleste har jo selv vært friske, og husker hvordan VI så påuføretrygda...