Skilles som venner?

[Jony]

Jeg har vært sammen med ei kjempefin jente nå i nesten 20 år og gift i 7 av disse. Hun er tynget over at hun ikke er forelsket i meg lengre. Vi er glade i hverandre som venner og jeg har følelser for henne enda. Vi har to barn og begge er i full jobb. Vi nærmer oss 40, og jeg lurer på om jeg har noen mulighet til å redde forholdet vårt. Er det noe som kan få gnist tilbake hos henne igjen?

[Gjest soldier]

Det er ytterst få som klarer å lokke følelsene tilbake når dette fenomenet oppstår. Du bør nok forberede deg på at dette omsider ender i skilsmisse. Bruk ikke ALTFOR mange år på "reparasjon". det er faktisk bortkastet tid.

[trissie]

Har du noen grunn til å komme med lua i handa og be om noe??

Vil du ha henne så vis at du er mann, men på en gentlemans måte. Dette er ikke slik du vil ha det, og vi vil ikke ha menn som er noen tøfler.

Hun trenger et kick bak antaklig og merke at hun kan miste noe.

Vær avslappet og bestemt, for det er maktspill det hun spiller.

Dere skal ikke vinne over hverandre, men vinne hverandre.

Du vinner henne ikke ved å tigge, men ved å stå opp for det du tror på.

Dessverre er det veldig små muligheter for å skilles som venner, dersom man ikke er enige om en skilsmisse.

Kanskje du ikke skal snakke ut med henne i første omgang, men bare gi henne noe å tenke over?

Skriv ned noen av dine tanker, let gjerne litt i slike temaer her.

La henne få lov til å lese gjennom noe, og la det være hennes utspill å snakke ut.

Da slipper du å føle deg så anspent, og kan forberede deg litt selv.

Men vær obs for at hun kan være betatt av en annen.

Ja, vi kvinner tror for lett på det med gresset, og blir fortere dratt med av venninner.

Og menn blir lei av at vi aldri blir fornøyd.

Mange har altfor urealistiske tanker om hva et forhold er, og tror man skal være lykkelige og ha gode følelser hele tiden.

En minste lille konflikt som kommer, gjør at vi slutter å gi hverandre oppmerksomhet. Og vi glemmer hverandre.

Da er det ikke rart at man ikke gidder å jobbe for forholdet, når kjærligheten er så lite verdt for en.

Og da er det veldig lett å trekke fram ulikheter som årsak til problemer i stedet for å se det som spennende forskjeller vi kan dyrke og sette pris på.

Det er mest en unnskyldning for å slippe å jobbe, når man sier følelsene er borte..

[Gjest mejli]

Det er ytterst få som klarer å lokke følelsene tilbake når dette fenomenet oppstår. Du bør nok forberede deg på at dette omsider ender i skilsmisse. Bruk ikke ALTFOR mange år på "reparasjon". det er faktisk bortkastet tid.

Det er jeg helt uenig i! Jeg mener at med innsats og vilje til å se hverandre på en ny måte...gjerne vha samlivsterapaut, kan følelsene vekkes til live!

Jeg har opplevd det selv:)

[Gjest Vanillin]

Det er ytterst få som klarer å lokke følelsene tilbake når dette fenomenet oppstår. Du bør nok forberede deg på at dette omsider ender i skilsmisse. Bruk ikke ALTFOR mange år på "reparasjon". det er faktisk bortkastet tid.

For noe vissvass. Mannen min og jeg har det heitere enn da vi var forlovet, og det har vært perrioder der det var helt iskaldt.

Vi har følt oss så nær hverandre, og vi har opplevd at vi er så forskjellige og langt fra hverandre som dag og natt.

Det handler om vilje til å finne noen få viktige felles referanser, noe vi er gode på. Og gjøre noe for hverandre, ikke bare for seg selv.

[Gjest soldier]

For noe vissvass. Mannen min og jeg har det heitere enn da vi var forlovet, og det har vært perrioder der det var helt iskaldt.

Vi har følt oss så nær hverandre, og vi har opplevd at vi er så forskjellige og langt fra hverandre som dag og natt.

Det handler om vilje til å finne noen få viktige felles referanser, noe vi er gode på. Og gjøre noe for hverandre, ikke bare for seg selv.

Jeg skrev: "det er ytterst få", hvilket vil si at det finnes unntak. Du har vært heldig og er blant de "få".

[Gjest soldier]

Det er jeg helt uenig i! Jeg mener at med innsats og vilje til å se hverandre på en ny måte...gjerne vha samlivsterapaut, kan følelsene vekkes til live!

Jeg har opplevd det selv:)

Jeg skrev: "det er ytterst få", hvilket vil si at det finnes unntak. Du har vært heldig og er blant de "få".

[Speak]

Passer du på å gi henne de små "dryppene" som gjør forholdet litt spesielt?

Si at du er glad i henne. Vær oppmerksom dersom ho ønskser seg noe, og kjøp dette i bursdagsgaver/julegaver.

Ta henne med på små overraskelsesturer. (Grilltur i det fri fungerer helt greit) Det viktige er at du tar initiativet. Noen ganger med barn, og noen ganger uten barn.

Er du oppmerksom på arbeidsfordeling i hjemmet?

Ellers kan jeg anbefale Menn er fra Mars, kvinner fra Venus. (Tro jeg boka heter) Liten, enkel og lettfattelig.

Men for all del: Ikke bli tøffel. Da kommer du ingen vei. Men å jobbe litt kan vel være verdt et forsøk ettersom du fortsatt har følelser for henne.

Lykke til.

[trissie]

Jeg skrev: "det er ytterst få", hvilket vil si at det finnes unntak. Du har vært heldig og er blant de "få".

Jeg har ikke den erfaringen. Det er nok bare slik at det er for få som får den rette hjelpen og inspirasjonen til å tenke annerledes.

Svært få får gode motargumenter for følelser vi har i dårlige perioder.

Og ganske få av oss vil ta kritikk selv :-)

[Gjest Batido]

Forelskelse sies å ta slutt i et forhold etter en viss tid, og går over i en dyp og grunneleggende kjærlighet for hverandre.

Jeg er et par år yngre enn deg, men har vært sammen med sambo i lang tid.

Det er soleklart at vi ikke lenger ligger i sofaen å kliner, eller har heftig sex nesten hver kveld.

Vi har vært åpne ovenfor hverandre med følelsene våre i alle år, og legger ikke skjul på at forelskelsen er over.. Det er bare sånn det er.. Du kan ikke få den tilbake.. men dere kan vise hverandre så uendelig mye likevel.. som vi to mener er mye finere enn "den ville ungdomstida"!

:-)

Jeg ville ikke tatt det så alvorlig jeg.. Kan ikke gi et enklere råd..

[Jony]

Har du noen grunn til å komme med lua i handa og be om noe??

Vil du ha henne så vis at du er mann, men på en gentlemans måte. Dette er ikke slik du vil ha det, og vi vil ikke ha menn som er noen tøfler.

Hun trenger et kick bak antaklig og merke at hun kan miste noe.

Vær avslappet og bestemt, for det er maktspill det hun spiller.

Dere skal ikke vinne over hverandre, men vinne hverandre.

Du vinner henne ikke ved å tigge, men ved å stå opp for det du tror på.

Dessverre er det veldig små muligheter for å skilles som venner, dersom man ikke er enige om en skilsmisse.

Kanskje du ikke skal snakke ut med henne i første omgang, men bare gi henne noe å tenke over?

Skriv ned noen av dine tanker, let gjerne litt i slike temaer her.

La henne få lov til å lese gjennom noe, og la det være hennes utspill å snakke ut.

Da slipper du å føle deg så anspent, og kan forberede deg litt selv.

Men vær obs for at hun kan være betatt av en annen.

Ja, vi kvinner tror for lett på det med gresset, og blir fortere dratt med av venninner.

Og menn blir lei av at vi aldri blir fornøyd.

Mange har altfor urealistiske tanker om hva et forhold er, og tror man skal være lykkelige og ha gode følelser hele tiden.

En minste lille konflikt som kommer, gjør at vi slutter å gi hverandre oppmerksomhet. Og vi glemmer hverandre.

Da er det ikke rart at man ikke gidder å jobbe for forholdet, når kjærligheten er så lite verdt for en.

Og da er det veldig lett å trekke fram ulikheter som årsak til problemer i stedet for å se det som spennende forskjeller vi kan dyrke og sette pris på.

Det er mest en unnskyldning for å slippe å jobbe, når man sier følelsene er borte..

Takk for gode innspill, jeg føler meg veldig deppa for øyeblikket. Vi har snakket ut, og hun bekrefter at det ikke er noen andre involvert. Hun sier også at hun trenger tid til å tenke over forholdet vårt. Jeg har kommet med en frist. I denne perioden har jeg oppført meg stakkarslig, noe jeg ikke ønsker selv. Det værste er at hun ikke gjengjelder følelsene mine, og alt annet virker så uviktig for meg akkurat nå. Har du noen gode tips på hvordan jeg skal oppføre meg?

[Jony]

Forelskelse sies å ta slutt i et forhold etter en viss tid, og går over i en dyp og grunneleggende kjærlighet for hverandre.

Jeg er et par år yngre enn deg, men har vært sammen med sambo i lang tid.

Det er soleklart at vi ikke lenger ligger i sofaen å kliner, eller har heftig sex nesten hver kveld.

Vi har vært åpne ovenfor hverandre med følelsene våre i alle år, og legger ikke skjul på at forelskelsen er over.. Det er bare sånn det er.. Du kan ikke få den tilbake.. men dere kan vise hverandre så uendelig mye likevel.. som vi to mener er mye finere enn "den ville ungdomstida"!

:-)

Jeg ville ikke tatt det så alvorlig jeg.. Kan ikke gi et enklere råd..

Takk for gode innspill, jeg føler meg veldig deppa for øyeblikket. Vi har snakket ut, og hun bekrefter at det ikke er noen andre involvert. Hun sier også at hun trenger tid til å tenke over forholdet vårt. Jeg har kommet med en frist. I denne perioden har jeg oppført meg stakkarslig, noe jeg ikke ønsker selv. Det værste er at hun ikke gjengjelder følelsene mine, og alt annet virker så uviktig for meg akkurat nå. Har du noen gode tips på hvordan jeg skal oppføre meg?

[Jony]

Passer du på å gi henne de små "dryppene" som gjør forholdet litt spesielt?

Si at du er glad i henne. Vær oppmerksom dersom ho ønskser seg noe, og kjøp dette i bursdagsgaver/julegaver.

Ta henne med på små overraskelsesturer. (Grilltur i det fri fungerer helt greit) Det viktige er at du tar initiativet. Noen ganger med barn, og noen ganger uten barn.

Er du oppmerksom på arbeidsfordeling i hjemmet?

Ellers kan jeg anbefale Menn er fra Mars, kvinner fra Venus. (Tro jeg boka heter) Liten, enkel og lettfattelig.

Men for all del: Ikke bli tøffel. Da kommer du ingen vei. Men å jobbe litt kan vel være verdt et forsøk ettersom du fortsatt har følelser for henne.

Lykke til.

Takk for gode innspill, jeg føler meg veldig deppa for øyeblikket. Vi har snakket ut, og hun bekrefter at det ikke er noen andre involvert. Hun sier også at hun trenger tid til å tenke over forholdet vårt. Jeg har kommet med en frist. I denne perioden har jeg oppført meg stakkarslig, noe jeg ikke ønsker selv. Det værste er at hun ikke gjengjelder følelsene mine, og alt annet virker så uviktig for meg akkurat nå. Har du noen gode tips på hvordan jeg skal oppføre meg?

[Speak]

Takk for gode innspill, jeg føler meg veldig deppa for øyeblikket. Vi har snakket ut, og hun bekrefter at det ikke er noen andre involvert. Hun sier også at hun trenger tid til å tenke over forholdet vårt. Jeg har kommet med en frist. I denne perioden har jeg oppført meg stakkarslig, noe jeg ikke ønsker selv. Det værste er at hun ikke gjengjelder følelsene mine, og alt annet virker så uviktig for meg akkurat nå. Har du noen gode tips på hvordan jeg skal oppføre meg?

Tror ikke jeg har så mange innspill i tillegg til det jeg skrev tidligere.

Men ikke vær tøffel!!!

Og kjøp deg gjerne den boka jeg anbefalte. Mange greie tips der. (Ikke minst tips til å forstå den andre part litt bedre.)

[Gjest Batido]

Takk for gode innspill, jeg føler meg veldig deppa for øyeblikket. Vi har snakket ut, og hun bekrefter at det ikke er noen andre involvert. Hun sier også at hun trenger tid til å tenke over forholdet vårt. Jeg har kommet med en frist. I denne perioden har jeg oppført meg stakkarslig, noe jeg ikke ønsker selv. Det værste er at hun ikke gjengjelder følelsene mine, og alt annet virker så uviktig for meg akkurat nå. Har du noen gode tips på hvordan jeg skal oppføre meg?

Hvis det er noen trøst så har både jeg og mange andre hatt det på akkurat samme måte.

For min del så var det som en lang ørkenvandring uten ende. Visste ikke bak og fram på dagene og var helt tufs..

Fant etterhvert ut jeg var altfor myk i kantene, og dilta bare etter henne for ikke gjøre noe galt.

Det hun egentlig ville var at jeg røkka meg opp og sa ifra mer.. Jeg har jobbet mye med det og "øvd meg" på å bli flinkere til å være mer fast og bestemt, uten å være drittsekk..

Det tok ikke så lang tid før hun skifta syn på meg, og på forholdet.

Videre så begynte jeg å ta mer vare på meg sjøl. Jeg tillot meg å kjøpe mer ting til meg sjøl og faktisk være litt mer egoistisk.. sa ikke alltid "ja, kjære det skal jeg gjøre" osv hver gang. Det blir garantert krangel, men du verden så deilig å få rensa lufta litt!

Konkret så tok jeg fatt på en utdannelse innen markedsføring og ledelse. Det gikk på kveldstid. Jeg fikk tankene over på helt andre ting samtidig som at vi ikke gikk oppå hverandre støtt og stadig. Det gav oss mao mer albuerom. Og ikke minst viste jeg henne at jeg ikke er en pudding som bare sitter på stedet hvil. Hun fikk en helt annen type respekt for meg..

Nå har vi imidlertid hatt en lang periode igjen som gikk på at jeg faktisk "tippa over" og jobbet altfor mye, men vi fant ut av dette også..

"Det löser sig!" Ta en ting av gangen, ta noen bevisste valg og gjennomfør dem!

Håper alt går bra for dere.

Lykke til videre!