Menn og følelser!!!

[Gjest Yvonne24]

Nå har jeg vært sammen med kjærsten min i over et år. Vi har det utrolig bra sammen... selv om det er noen små diskusjoner og irritasjoner av og til.

Det som bekymrer meg er at han er utrolig selvsikker. Han stoler 100% på meg, jeg kan snakke med akkurat den jeg vil, når jeg vil. Han blir aldri sjalu. Det her er jo egentlig en bra ting... Men så er det det at jeg mangler ALT av selvtillit. Jeg blir utrolig sjalu, og er livredd for å miste han. Jeg prøver alt jeg kan for at jeg ikke skal være sjalu...prøver å la vær å fortelle han det og sånn, men da blir jeg bare lei meg isteden... og det ser jo selvfølgelig han.

Han er veldig dårlig med å gi meg bekreftelser... sier aldri at han er gla i meg...(da må jeg i tilfelle spørre han om han er det.) Sier aldri at jeg er pen etc. etc. Når jeg spør han om han værsåsnill kan bli flinkere på det, blir han oppgitt over meg og sier: "ÅÅÅÅÅ, jenter!!!!!! Hvorfor trur du jeg er her, sammen med deg hver dag??? Hadde jeg giddi det hvis jeg ikke hadde likt deg?" Off, jeg ber jo bare om at han kan si litt, sånn at jeg ikke føler meg så off, ja... langt nede.

Derfor blir jeg jo så sjalu da... fordi jeg blir så usikker på han, siden han aldri gir meg bekreftelser. Skjønner jo det da, at han er en mann... og viser ikke følelser slik oss jenter. Men, kunne han ikke bare gitt meg litt?

Han er flink til å kose med meg og ta på meg osv... Så han mener at det skal si mer enn 1000 ord.

Når vi ser på tv, gir han utallige komplimenter til alle modellene på tv. Hvor tynne, pene de er. Kunne han ikke bare brukt litt av den energien til å si noe pent til meg isteden?

De gangene jeg har prød å ta det opp med han, sier han at han kommer til å bli lei av meg til slutt hvis jeg fortsetter å ta opp de tingene her med han. Og da blir jo jeg selvfølgelig redd for å miste han igjen, at jeg ikke tør å snakke med ham om dette mer. Og da blir jeg bare lei meg... orker ikke at han tar på meg osv.. for jeg føler meg rett og slett fæl... ikke god nok for han.

Har hatt lyst mange ganger å bare gjøre det slutt... slik at han kan føle litt smerte han også.. slik at han ikke tar meg så sinnsykt for gitt. Men, er jo livredd for at han bare skal si: "javel... hade bra da." og ikke bli lei seg i det hele tatt... Så sitter jeg igjen da... driiit lei meg.

Jeg vet vel innerst inne at han er gla i meg. Han gjør veldig mye for meg. Tjenester, blir med meg på ting... bruker tid på meg. Men, jeg vil bare høre det med ord!!!

Har dere noen argumenter jeg kan si til han? Eller er det jeg som er tett?

[Gjest Malwin]

Sjøl om jeg forsåvidt skjønner at dette er viktig for deg, så må jeg samtidig si at du etter all sannsynlighet kommer til å drive dette dit hen at også han går lei av forholdet.

Det er vel ikke verdens tragedie at et kjæresteforhold som har vart et år, avsluttes? Alle forhold som egentlig ikke har all verdens framtid trenger et år med forelskelse før man begynner å bli kritisk til den andre.

Det du opplever, er signalene om at det neppe er dere to som skal bli et framtidig par med ekteskap/barn osv. Vær glad de signalene kommer allerede nå. Du er sikkert veldig ung, og har tiden foran deg.

[Anaïs]

Ja, selfölgelig mà du jo stole pà at han er glad i deg, men jeg forstàr veldig godt at du savner komplimenter og positiv oppmerksomhet; det er jo akkurat det som gjör at et forhold varer, det at man ikke tar den andre for en selvfölge; det er slik man klarer à beholde magien, selv ettter mange àr - mener nà jeg.. Föler med deg!

[spadilje]

Dette hørtes ut som en veldig vond sirkel du har kommet inn i, og jeg skjønner godt at du blir usikker! Det er hensynsløst av kjæresten din å "true" med å forlate deg når du ber om noe du trenger. Han burde heller fokusere på at du faktisk ber om det du vil ha, og ikke forventer at han skal være tankeleser (slik mange andre kvinner forventer av menn..).

Har du hørt om boka: "Kjærlighetens 5 språk"? Den omhandler at alle mennesker har forskjellige måter å uttrykke kjærlighet på, og vi trenger å få sagt det på vår måte for å forstå det. Dvs at han må bli flinkere å si det verbalt, for det er det språket du forstår!

Mitt tips er å låne denne boka på biblioteket og se om dere kan få noe ut av den.

Lykke til!

[Gjest ikke spørr ham!!!!!]

Jeg syns det blir helt feil å spørre etter komplimenter. Skjønner jo at du ønsker å høre det men jeg skjønner også ham. Når noen vil ha bekreftelse på at de er pene så blir det liksom helt feil å si at det er det. Tror det bare føles slik. Dessuten kan det hende han tenker at du tror de er pen men må ha den siste bekreftelse fra ham liksom. Selv har jeg problemer med å se skjønnheten i fisefine personer. Hvordan ville du følt det om han ba om komplimentet for sitt utseende? Hadde du aldri spurt ham om det så hadde han sikkert gitt deg kompliment også.

[Clue1365380406]

Du må huske at handlinger sier mye mer enn ord. Fine ord kan være så lette å si, men det er handlingene som betyr noe.

Når det gjelder at du er så sjalu, så er det ikke vanskelig å forstå. Alle trenger bekreftelse på at de er elsket (noe du får gjennom det han gjør), og bekreftelse på at de er attraktive for partneren (noe du tydeligvis ikke får).

Akkurat der synes jeg han oppfører seg litt dårlig mot deg. Å stadig kommentere hvor flotte og lekre andre damer er, er ikke god oppførsel, spesielt ikke når han aldri sier det om deg.

Som kjærester skal man bygge hverandre opp, og støtte hverandre. Bare det å slutte å kommentere andre damer hadde hjulpet sånn sett. Det han gjør, er jo å bryte ned selvtilliten din. Det er jo ikke rart du blir usikker av dette.

Akkurat det burde han skjønne. Hvordan tror du han hadde reagert hvis du hadde begynt å kommentere alle flotte, sexy menn du ser? Spør han om det, eller begynn med det, så får du se. Kanskje han lærer noe nytt.