om lukter og sinnsstemning NHD

[UHU]

I forrige uke ble jeg så trist hver gang jeg kom ut på kjøkkenet, og det tok litt tid før jeg forsto koblingen. Det sto en bukett med tulipaner der, og de luktet mye sterkere enn tulipaner vanligvis gjør.

Etter å ha tenkt litt fant jeg ut at grunnen til at jeg sjelden kjøper blomster er at det minner meg om da jeg mistet sønnen min, tiden på sykehuset, begravelsen og den akutte sorgtiden.

Lurer på om jeg har en skrue løs, det er tross alt noen år siden? Jeg burde da orke å kjenne duften av blomster nå? Eller bør jeg snarest oppsøke psykolog for ubearbeidet sorg?

[Gjest Magna]

Det der er ganske rare greier. Mange tåler ikke neliker av samme grund som deg. Jeg har hatt samme opplevlse som deg ift. bøker jeg har lest i vanskelige perioder. Jeg forbinder hendelsen med boka og vise versa.

Det er trist å miste sønnen sin, jeg tenker at noe verre er vanskelig å oppdrive. Alt i den forbindelse regner jeg med sitter snekkret på netthinna og inne i hodet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har helt sikkert ikke en skrue løs. Luktesansen går direkte inn i følelsene våre - sterkere og mer direkte enn noen annen sans.

Min mening er dette: Sorg og savn etter de vi brydde oss mest om er ikke en syk følelse som nødvendigvis skal bearbeides. Den skal det dersom en etter lang tid fortsatt ikke har gjenvunnet sin funksjonsevne. Men episodene med sorg som kommer opp innimellom, de synes jeg vi skal ta vare på.