Sjefens svar...

[Gjest Gjerne anonym nå!]

Hei! Har i lengre tid slitt litt med livet generelt, men ikke mer enn at jeg fungerer til hverdags. Man kan si det slik at jeg har nok og tenke på og det begynner å toppe seg litt.

Ble av en akupunktør anbefalt å prate med en psykolog, bare et par ganger for å sortere litt. Desverre er han bare ledig formiddagstid.

Sa derfor at jeg ville diskutere med sjefen først- det er aldri hyggelig å være andre til last.

Da jeg fortalte dette utbrøt sjef: Hvorfor mente akupunktør at du trengte det?

Litt videre sa hun at hun kjente en psyk. jeg kunne prate med og som kunne avgjøre hvorvidt jeg trengte det eller ikke.

Det kom videre frem at det selvsagt ikke var noe problem, men da hadde jeg allerede mistet lysten. Jeg fikk fort vibber om det ikke ble mottatt spesielt "godt". Og i etterkant av samtalen ble jeg nokså provostert av hvordan hun svarte meg.

Hun vet jeg har slitt, men kanskje ikke hvordan det tærer på og etter hvert tårner seg opp. Og jeg følte litt at jeg helst burde gå rundt og grine hele tiden før jeg har nytte av en psyk.

Mulig jeg er skikkelig sår nå, men jeg hadde forventet litt mer forståelse. Hun (som sjef) er stadig til behandling og tar seg av familieanliggende. Jeg forstår selvsagt forskjellen, men jeg har iløpet av seks år enda ikke vært syk mer enn et par dager! *bank i bordet*.

Så jeg er ingen krevende ansatt som ikke tar hensyn.

[Prozak]

Mange ledere mangler ganske enkelt det minimum av psykologisk innsikt og empati som kreves for å være en god leder.

"............................................."

[Gjest Gjerne anonym nå!]

Glemte jo at det var et spørsmål.

Er jeg altfor nærtakende eller har jeg grunn til å sitte igjen med litt sinne og en noe klein følelse av å ikke bli tatt på alvor?

[Gjest noe for deg?]

Kunne du tenke deg å gå på yoga? Der er det mange gode øvelser for kropp og sinn.

[Gjest noe for deg?]

Glemte jo at det var et spørsmål.

Er jeg altfor nærtakende eller har jeg grunn til å sitte igjen med litt sinne og en noe klein følelse av å ikke bli tatt på alvor?

Jeg svarte litt på siden, men da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg at yoga kunne vært noe for deg. Jeg mener det samme som prozak.

[Gjest Gjerne anonym nå!]

Jeg svarte litt på siden, men da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg at yoga kunne vært noe for deg. Jeg mener det samme som prozak.

Ikke sikkert det er så dumt, i og med at spenningene setter seg i musklene og gir hyppige hodeplager. I tillegg sliter jeg endel med "for lite pust". Jeg tar et pustedrag og det stopper før jeg har nok.

Takk for innspill begge to!

[Gjest noe for deg?]

Ikke sikkert det er så dumt, i og med at spenningene setter seg i musklene og gir hyppige hodeplager. I tillegg sliter jeg endel med "for lite pust". Jeg tar et pustedrag og det stopper før jeg har nok.

Takk for innspill begge to!

Yogaen inneholder også gode pusteøvelser!

[Gjest siden du spør]

Sjefens svar er helt adekvat.

Hun stiller seg litt spørrende til en akupunktørs anbefalinger om psykisk behandling. Forståelig spør du meg.

Hun tilbyr deg å ordne en kontakt med en som på profesjonell basis har kompetanse på psyke.

En god sjef etter min mening.

Du er for hårsår.

[MsSophie]

Men behøvde du å fortelle det til sjefen da...? Det er jo bare å si du skal til legen.

[cecily]

Sjefens svar er helt adekvat.

Hun stiller seg litt spørrende til en akupunktørs anbefalinger om psykisk behandling. Forståelig spør du meg.

Hun tilbyr deg å ordne en kontakt med en som på profesjonell basis har kompetanse på psyke.

En god sjef etter min mening.

Du er for hårsår.

Sjefen har da aldeles ikke noe med hvorfor hun ble rådet til å gå til psykolog.

[cecily]

Kjære deg, dersom du har behov for å gå til psykolog, så må du for all del ikke la deg hindre av en overrasket sjef. Det er du som blir den skadelidende da.

Prøv det absolutt ut og se om du syns du har god nytte av å prate med en psykolog. Akupunktøren hadde garantert ikke rådet deg til det, dersom hun ikke hadde rimelig gode holdepunkter, for slike råd kan fort bli tatt svært ille opp.

Lykke til c",)

[Gjest printa]

Ikke forvent mer forståelse fra sjefen din, enn det du allerede har fått.

At en person er sjef eller leder, i kraft av sin stilling. Er ikke dermed et bevis på at personen har evnen til innlevelse og omsorg for andre. enn seg selv.

Det kan være taktisk lurt å snakke med helt andre på jobben om sine personlige problemer, enn akkurat sjefen.

Si at du skal til lege, og må ha fri, du har ingen plikt på deg til å si hvorfor. That`s it.

Jeg tror ikke du er spesielt sår nå, men kanskje fikk du en reaksjon i det du oppdaget at sjefen din, er mindre opptatt av ditt ve og vel, enn du i utgangspunktet trodde.

Forsøk å skille mer mellom jobb og privatliv. Min farfar sa alltid: "Ikke gjør andre klokere på deg, enn du er selv"

Om du forteller sjefen din for mye om deg selv, kan h*n i verste fall, utnytte din "sårbarhet" ved en annen anledning.

[Gjest Gjerne anonym nå!]

Ikke forvent mer forståelse fra sjefen din, enn det du allerede har fått.

At en person er sjef eller leder, i kraft av sin stilling. Er ikke dermed et bevis på at personen har evnen til innlevelse og omsorg for andre. enn seg selv.

Det kan være taktisk lurt å snakke med helt andre på jobben om sine personlige problemer, enn akkurat sjefen.

Si at du skal til lege, og må ha fri, du har ingen plikt på deg til å si hvorfor. That`s it.

Jeg tror ikke du er spesielt sår nå, men kanskje fikk du en reaksjon i det du oppdaget at sjefen din, er mindre opptatt av ditt ve og vel, enn du i utgangspunktet trodde.

Forsøk å skille mer mellom jobb og privatliv. Min farfar sa alltid: "Ikke gjør andre klokere på deg, enn du er selv"

Om du forteller sjefen din for mye om deg selv, kan h*n i verste fall, utnytte din "sårbarhet" ved en annen anledning.

-"Jeg tror ikke du er spesielt sår nå, men kanskje fikk du en reaksjon i det du oppdaget at sjefen din, er mindre opptatt av ditt ve og vel, enn du i utgangspunktet trodde."

- Akkurat, det er slik det føles!

Godt at andre kan hjelpe til med å sette ord på det!

Takk!

[Gjest Gjerne anonym nå!]

Kjære deg, dersom du har behov for å gå til psykolog, så må du for all del ikke la deg hindre av en overrasket sjef. Det er du som blir den skadelidende da.

Prøv det absolutt ut og se om du syns du har god nytte av å prate med en psykolog. Akupunktøren hadde garantert ikke rådet deg til det, dersom hun ikke hadde rimelig gode holdepunkter, for slike råd kan fort bli tatt svært ille opp.

Lykke til c",)

Det er sant!

Men jeg kjenner martyren i meg har våknet...

- "Er det slik det skal være skal jeg gå her og lide - og da kan hun angre da, på at hun ikke støttet meg mer...."

Noe så dumt!

Men men. Får forsøke å finne en annen psykolog som kan ta meg inn etter min arbeidstid! Det er jo selvsagt også en løsning!

For den finnes nok.

[Gjest Persille]

Sjefens svar er helt adekvat.

Hun stiller seg litt spørrende til en akupunktørs anbefalinger om psykisk behandling. Forståelig spør du meg.

Hun tilbyr deg å ordne en kontakt med en som på profesjonell basis har kompetanse på psyke.

En god sjef etter min mening.

Du er for hårsår.

Det tenkte jeg også faktisk, at det kanskje var ment mer som hjelp enn kritikk...

[Gjest Persille]

Sjefen har da aldeles ikke noe med hvorfor hun ble rådet til å gå til psykolog.

Kanskje sjefen oppfattet det som lite seriøst og velmenende kom med en anbefaling om en hun kjente som er profesjonell?

Det er jo ikke sikkert at det var vondt ment...

[cecily]

Kanskje sjefen oppfattet det som lite seriøst og velmenende kom med en anbefaling om en hun kjente som er profesjonell?

Det er jo ikke sikkert at det var vondt ment...

Vondt ment, neida, men når noen spør på den måten, så må en da føle seg oppfordret til å fortelle om symptomer og funn som har blitt gjort. Det blir graving. Dersom en helsearbeider anbefaler psykolog, så har sikkert de mer greie på det enn denne sjefen. Trolig da, ikke sikkert.

[Gjest Persille]

Vondt ment, neida, men når noen spør på den måten, så må en da føle seg oppfordret til å fortelle om symptomer og funn som har blitt gjort. Det blir graving. Dersom en helsearbeider anbefaler psykolog, så har sikkert de mer greie på det enn denne sjefen. Trolig da, ikke sikkert.

Jeg bare tenker ut fra hva jeg ville svart...

Om en ansatt kom til meg og sa at en akupunktør hadde anbefalt henne å gå til psykolog - så hadde nok jeg også stusset over det? Og om jeg da tilfeldigvis kjente en som var dyktig, så hadde jeg oppgitt navn og nummer til vedkommende for å være hyggelig, ikke fordi jeg ikke trodde på det...