Hva er grunnen til at noen er arrogante?

[Gjest mij]

... så synes jeg det er veldig lite intelligent å ture frem som hun gjør. Virkelig smarte mennesker har vett på å være ydmyke.

Kanskje hun egentlig ikke er så smart, kanskje hun ønsker så sterkt å være det at hun derfor skryter slik hun gjør. Folk med de beste grunnene til å skryte av seg selv gjør det ikke...

Mange av historiens mest intelligente mennesker manglet en del på den sosiale biten. Så det er ikke så uvanlig å være intelligent på ett område, men mindre "flink" på et annet.

[Babette]

Hun vet sannsynligvis ikke hvordan hun virker på andre.

Kanskje er hun usikker.

Kanskje synes hun alle andre er dumme og klarer ikke å skjule dette.

I noen tilfeller kan noen oppfatte en person som arrogant, mens andre ikke gjør det.

[Gjest mij]

Noen beskriver meg som arrogant. Nå kan jeg selvfølgelig ikke måle meg med dette kvinnemennesket du beskriver, hun virker temmelig usympatisk.

Men jeg er altså en av de som, av fremmede, kan bli referert til som arrogant. Jeg har undret meg litt over det og kommet fram til noen grunner sammen med gode venner til at det er slik:

Jeg sier meningen min uten å nøle. Jeg stotrer aldri fram det jeg vil si, men er ganske nøyaktig.

Jeg kan være litt blasert og blir ikke veldig entusiastisk over den minste ting.

Jeg liker ikke å snakke om ting som ikke interesserer meg. Skal jeg ha en samtale med noen, så foretrekker jeg at den har mening.

Betyr dette at jeg er mer eller mindre selvsikker enn andre? Ingen av delene. Jeg er bare meg. Nå kan jeg ikke si hvor mye andre tenker på hvordan de framstår for andre mennesker, men jeg bruker i alle fall for mye tid på det. Men det påvirker ikke hvem jeg er, om du skjønner? Jeg blir ikke mer usikker av at andre misliker hva jeg mener eller hvem jeg er.

Denne kvinnen du snakker om har tydeligvis bygd seg opp en identitet hvor hun er flink i realfag og såkalt intelligent. Det vil hun neppe gi slipp på. Hver glad for at du har friheten til å slippe fram usikkerheten din. Hun er nok så redd for å miste kontrollen at hun aldri vil tørre å være ydmyk.

Jeg er generelt av samme oppfatning som deg, men.. "Jeg liker ikke å snakke om ting som ikke interesserer meg. Skal jeg ha en samtale med noen, så foretrekker jeg at den har mening"

Det finnes mennesker som plutselig kan bli ukonsentrerte og kikke alle andre veier, antar at samtalen da ikke lenger interesserer dem. Hvem er da den uintelligente? Den som fører en "uinteressant" samtale - eller den som ikke klarer være høflig (i mine øyne)?

[Glimtipper]

Jeg er generelt av samme oppfatning som deg, men.. "Jeg liker ikke å snakke om ting som ikke interesserer meg. Skal jeg ha en samtale med noen, så foretrekker jeg at den har mening"

Det finnes mennesker som plutselig kan bli ukonsentrerte og kikke alle andre veier, antar at samtalen da ikke lenger interesserer dem. Hvem er da den uintelligente? Den som fører en "uinteressant" samtale - eller den som ikke klarer være høflig (i mine øyne)?

Slik er jeg ikke Jeg er selvfølgelig høflig og moderat interessert i det meste, når det er nødvendig. Men om jeg kan velge, så snakker jeg om viktigere ting enn klær, hvem som gjorde hva og sminke. Og sitter man i en gruppe, så er jeg neppe den som deltar i alle samtaleemnene med like mye glød.

Man burde aldri få andre til å føle seg uinteressante. Aller helst vil jeg at alle skal være komfortabel rundt meg, men ikke for enhver pris. Når jeg først har blitt kjent med noen og liker de, så er jeg raus med komplimenter. Men helst de som betyr noe, da

[Gjest Timari]

Tenker det samme som mamma til aspergergutt. Eller så kan hun, som du selv er inne på, være like usikker som oss andre, og bruker kunnskapen sin som et skjold.

jeg håper i grunnen at det er usikkerhet som er godt kamuflert. Hun tilfredstiller ikke kravene til Asperger, ialelfall ikke slik jeg ser diagnosen.

[Gjest mij]

Slik er jeg ikke Jeg er selvfølgelig høflig og moderat interessert i det meste, når det er nødvendig. Men om jeg kan velge, så snakker jeg om viktigere ting enn klær, hvem som gjorde hva og sminke. Og sitter man i en gruppe, så er jeg neppe den som deltar i alle samtaleemnene med like mye glød.

Man burde aldri få andre til å føle seg uinteressante. Aller helst vil jeg at alle skal være komfortabel rundt meg, men ikke for enhver pris. Når jeg først har blitt kjent med noen og liker de, så er jeg raus med komplimenter. Men helst de som betyr noe, da

Vi er fremdeles enige ;-)