Merkelig

[Gjest Jessica]

Heia!

Har tenkt mye på gårdagen. Hadde bestemt meg for å ikke spise denne uka, og ikke drikke mere enn 1 dl vann for dagen. Bare for å være jævlig med meg selv..men hvorfor?

Hadde jogget i nesten 2 timer da kroppen streiket. Greide neste ikke å rikke føttene, de ville liksom ikke henge på lengere. Da jeg endelig kom hjem la jeg meg litt på sofaen, men så kom den onde stemmen tilbake og sa at jeg måtte ha meg opp, ut og trene mer. Det gikk ikke så bra. Etter ca 200 meter var det likefør jeg besvimte. Knærne holdt på å gi etter og jeg greide bare såvidt å komme meg hjem.

Klarte ikke å tenke klart. Ville ikke ha mat. Ville bare bli tynn!!!

Heldigvis fikk mor overtalt meg til å spise litt suppe til middag. Ikke spydde jeg heller (litt stolt av det faktisk)Er glad hun gjorde det, for noe av fornuften vendte tilbake. Nok engang innså jeg at det ikke er verd å nesten ta livet av seg selv for å bli tynnere.

Idag har jeg spist fornuftig og har bare litt dårlig samvittighet, selv om jeg innerst inn vet at jeg ikke har annet enn godt av det.

Håper bare jeg greier å høre på den fornuftige stemmen en stund nå, men er så redd for at den skal forsvinne igjen....atter en gang.

[Gjest ragazza]

Du vet jo at du ikke legger på deg av vann, og at du dør faderlig fort av å nesten ikke drikke - det høres nesten ut som du har et ønske om å plage deg selv, som går *utover* det anoreksien fører med seg (som du jo selv sier)? Får du noen slags hjelp? Ble redd av å lese innlegget ditt, i hvertfall...

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Jessica! Jeg blir bekymret for din helsetilstand når du driver slik "rådrift" på din egen kropp. Som du sikkert vet er kroppen avhengig av en rekke forskjellige næringsstoffer og væske daglig for at kroppens fine maskineri skal fungere. Slik du beskriver ditt minimale inntak av mat og væske, i tillegg relativ hard trening står du i stor fare for å påføre deg selv alvorlige skader. Da din mor tilbyr deg suppe blir du på en måte glad...Jeg får inntrykk av at du kanskje selv klarer å se at dette virkelig er på grensen, men hva med din mor? Ser hun deg, skjønner hun alvoret? Jeg råder deg på det sterkeste å prøve å snakke med din mor om hvordan hverdagen din egentlig er og at dere snarest ,sammen søker hjelp !

[Gjest Jessica]

Du vet jo at du ikke legger på deg av vann, og at du dør faderlig fort av å nesten ikke drikke - det høres nesten ut som du har et ønske om å plage deg selv, som går *utover* det anoreksien fører med seg (som du jo selv sier)? Får du noen slags hjelp? Ble redd av å lese innlegget ditt, i hvertfall...

Sorry var ikke meningen å skremme deg. Har det ganske bra idag faktisk, har spist normalt og fornuften er enda i behold.

Har periodevis anoreksi, bulimi og fornuftige perioder, men det er ikke lett uansett.

Skal til legen i neste uke. Håper ting bedrer seg etterhvert....vil leve livet en dag jeg oxo.

Koz,