Grei advarsel?

[cecily]

Sjekk endringen - er det bedre?

Jepp.

Beklaget denne personen forsovelsene da? Eller var det bare pyttpytt?

Jeg har også vært ute for folk som har blitt vekket, men som ikke stilte på jobb før en time etter dette, for de måtte jo dusje og finne klær først. *klask*

[Gjest prust]

Jepp.

Beklaget denne personen forsovelsene da? Eller var det bare pyttpytt?

Jeg har også vært ute for folk som har blitt vekket, men som ikke stilte på jobb før en time etter dette, for de måtte jo dusje og finne klær først. *klask*

Det spørs jo litt hvor du bor da. Hvis vi virkelig hadde forsovet oss, og MÅTTE på jobb (vi har vanligvis fleksitid begge to), så hadde det faktisk tatt litt tid å få opp tre unger, kledd dem, funnet mat til skole/bhg, levert dem og kommet seg på jobb. En time går fort da!

Men jeg hadde nå virkelig beklaget meg om det hadde skjedd. Det passer meg forresten utmerket med fleksitid :-)

[Gjest Persille]

Jo det var bedre.

Sørg for at vedkommende signerer for å ha mottatt brevet. Om h*n nekter kan du sende det rekommandert i posten, og ta vare på kvitteringen.

Jada - det er en signaturlinje nederst.

[Gjest Persille]

Jepp.

Beklaget denne personen forsovelsene da? Eller var det bare pyttpytt?

Jeg har også vært ute for folk som har blitt vekket, men som ikke stilte på jobb før en time etter dette, for de måtte jo dusje og finne klær først. *klask*

Neida - måtte stå opp, dusje, finne klær, og kunne ikke ta taxi for det er for dyrt...

Skulle vært på jobb 8.45, ble vekket kl 9 - og var på jobb 10.30.

Da var barnehagen på tur - hun kunne ikke gå etter dem for hun ville ikke finne veien (!)...

Dermed var hun ikke sammen med barna før 11.

[Gjest Persille]

"Vi velger med bakgrunn i dette å understreke at dette brevet må sees på som en alvorlig advarsel til deg. Vi vil i løpet av den nærmeste tiden fortløpende vurdere dine arbeidsytelser og atferd. Disse vurderingene vil kunne resultere i en oppsigelse av deg hvis ikke betydelige forbedringer skjer umiddelbart"

Jeg ville muligens ha pyntet litt på dette avsnittet for at det ikke skal fremstå FOR aggressivt, men likevel alvorlig nok. Du må gi henne en sjangse til forbedringer. Her virker det -nesten- som om du allerede har bestemt deg for oppsigelse allerede.

Du skriver - alvorlig - advarsel. Det blir litt smør på flesk. Det holder med advarsel. Videre skriver du arbeidsytelser og adferd. Her høres det ut som om du er misfornøyd med hele hennes adferd. Altså hennes måte å være på som person. Hadde det vært meg som hadde motatt et slikt brev, ville jeg ha tolket det som jeg hadde null sjangser.

Videre ville jeg ha droppet ordet umiddelbart, bare for å roe ned tonen i brevet bittelitt.

Du har en rettsak forran deg,og hvis du nå fremstår for aggresivt, kan du risikere at dette kan bli brukt mot deg.

Jeg har stor forståelse for ditt problem, men jeg synes brevet vil virke mer troverdig, om du roer ned tonen i brevet en smule.

Det er derfor jeg lufter det her først

Brevet er sakset fra Bedin.no - jeg har redigert ned tonen ganske mye allerede, men stusset også litt på det siste der...

Jeg har et problem med adferden hennes generelt. Hun klager over alt hele tiden, alt er så slitsomt, alt er så bråkete, støyete, masete, i det hele tatt. Det er forferdelig demotiverende for de to andre når hun holder på sånn hele tiden.

En ting er å mene det - en annen ting er å si det _hele_ tiden.

[Gjest KariKruskakli]

Det er derfor jeg lufter det her først

Brevet er sakset fra Bedin.no - jeg har redigert ned tonen ganske mye allerede, men stusset også litt på det siste der...

Jeg har et problem med adferden hennes generelt. Hun klager over alt hele tiden, alt er så slitsomt, alt er så bråkete, støyete, masete, i det hele tatt. Det er forferdelig demotiverende for de to andre når hun holder på sånn hele tiden.

En ting er å mene det - en annen ting er å si det _hele_ tiden.

Da ville jeg ha fått med ett eller annet om hennes generelle negative holdning til arbeidet i brevet.

Kanskje dette ikke er jobb for henne i det hele tatt?

[Gjest Persille]

Da ville jeg ha fått med ett eller annet om hennes generelle negative holdning til arbeidet i brevet.

Kanskje dette ikke er jobb for henne i det hele tatt?

Nei, det er ikke det.

Men jeg er litt usikker på om den generelle holdningen skal/bør nevnes her?

Kan jeg skrive;

Forøvrig vil jeg henstille deg til en litt mer positiv instilling overfor arbeidet og kollegene. Det oppleves som svært demotiverende for andre når holdningen til arbeidet konstant formidles på et negativt sett.

Eller?

Synes ikke det der ble noe bra...

Skal tenke litt på det - kom gjerne med innspill!

[Gjest KariKruskakli]

Nei, det er ikke det.

Men jeg er litt usikker på om den generelle holdningen skal/bør nevnes her?

Kan jeg skrive;

Forøvrig vil jeg henstille deg til en litt mer positiv instilling overfor arbeidet og kollegene. Det oppleves som svært demotiverende for andre når holdningen til arbeidet konstant formidles på et negativt sett.

Eller?

Synes ikke det der ble noe bra...

Skal tenke litt på det - kom gjerne med innspill!

Ja, hvis du er sikker på at dine andre ansatte oppfatter henne på samme måte som deg, synes jeg du kan ta det med.

Men det må du altså være helt bombesikker på.

Har de ytret slike meninger?

[cecily]

Det spørs jo litt hvor du bor da. Hvis vi virkelig hadde forsovet oss, og MÅTTE på jobb (vi har vanligvis fleksitid begge to), så hadde det faktisk tatt litt tid å få opp tre unger, kledd dem, funnet mat til skole/bhg, levert dem og kommet seg på jobb. En time går fort da!

Men jeg hadde nå virkelig beklaget meg om det hadde skjedd. Det passer meg forresten utmerket med fleksitid :-)

Dette var en ung jente, uten barn, fem minutter å gå til jobben.

[Gjest Persille]

Ja, hvis du er sikker på at dine andre ansatte oppfatter henne på samme måte som deg, synes jeg du kan ta det med.

Men det må du altså være helt bombesikker på.

Har de ytret slike meninger?

Ja, de synes det er kjempeslitsomt at hun hele tiden klager på at alt er så slitsomt, denne uken har hun jobber fire dager (!) og er helt utslitt...

Alt er off og æsj hele tiden, barna bråker for mye, leker ikke rolig med rolige leker ofte nok, slitsomt å være ute, slitsomt å gå på tur for da har man ikke kontroll - i det hele tatt.

Hun rydder konstant leker ut av barnehagen fordi det blir for mye bråk med for mange leker?

Og jeg rydder dem inn igjen

[Gjest Persille]

Dette var en ung jente, uten barn, fem minutter å gå til jobben.

Med taxi hadde hun her rukket det på en halvtime... Men så ble det to timer da - fordi taxi er for dyrt

[Gjest prust]

Dette var en ung jente, uten barn, fem minutter å gå til jobben.

Da skjønner jeg ikke hva hun somlet med. Likevel... en halvtime fra jeg våknet til jeg hadde vært der, hadde det nok blitt.

[Gjest prust]

Neida - måtte stå opp, dusje, finne klær, og kunne ikke ta taxi for det er for dyrt...

Skulle vært på jobb 8.45, ble vekket kl 9 - og var på jobb 10.30.

Da var barnehagen på tur - hun kunne ikke gå etter dem for hun ville ikke finne veien (!)...

Dermed var hun ikke sammen med barna før 11.

Grøss....

[Gemini]

Nei, det er ikke det.

Men jeg er litt usikker på om den generelle holdningen skal/bør nevnes her?

Kan jeg skrive;

Forøvrig vil jeg henstille deg til en litt mer positiv instilling overfor arbeidet og kollegene. Det oppleves som svært demotiverende for andre når holdningen til arbeidet konstant formidles på et negativt sett.

Eller?

Synes ikke det der ble noe bra...

Skal tenke litt på det - kom gjerne med innspill!

Forslag til endring:

For øvrig vil jeg henstille deg til å vise en litt mer positiv innstilling i arbeidet. Det går ut over det generelle arbeidsmiljø, når ansatte stadig formidler en negativ holdning til arbeidet.

[Gjest Persille]

Da skjønner jeg ikke hva hun somlet med. Likevel... en halvtime fra jeg våknet til jeg hadde vært der, hadde det nok blitt.

Og det skjønner jo alle - man kan jo ikke gå på jobb i pysjen heller!

Å forsove seg skjer innimellom, og det skjer de fleste - det er jo uhell.

Problemet er når man da ikke hiver seg rundt og kommer seg på jobb i en rykende fart, men dusjer, sminker seg, finner noen klær, som ikke passer, finner noen andre, setter opp håret, går til banen/bussen, kjøper en kaffe på veien - og så dukker opp på jobbe etter to timer...

Ikke bare er det irriterende for de som må jobbe for vedkommende, og for meg som får ekstra jobb med å finne noen, men det er forbanna respektløst overfor andre mennesker!

*ler* kjenner at dette provoserer meg skikkelig...

Og hadde det bare vært én sjelden gang kunne det passert, men TRE ganger på to måneder?

[Gjest Persille]

Forslag til endring:

For øvrig vil jeg henstille deg til å vise en litt mer positiv innstilling i arbeidet. Det går ut over det generelle arbeidsmiljø, når ansatte stadig formidler en negativ holdning til arbeidet.

Flott - den tar jeg, takk

[Gjest KariKruskakli]

Ja, de synes det er kjempeslitsomt at hun hele tiden klager på at alt er så slitsomt, denne uken har hun jobber fire dager (!) og er helt utslitt...

Alt er off og æsj hele tiden, barna bråker for mye, leker ikke rolig med rolige leker ofte nok, slitsomt å være ute, slitsomt å gå på tur for da har man ikke kontroll - i det hele tatt.

Hun rydder konstant leker ut av barnehagen fordi det blir for mye bråk med for mange leker?

Og jeg rydder dem inn igjen

Når jeg hører det her, skjønner jeg at hun fortjener et krasst brev. Du må altså bare være påpasselig med å være konkret, slik at det ikke finnes -noen- tvil i tilfelle rottefelle.

Havner du i en ny rettsakk, er det bedre at det står i brevet nøyaktig hva det er du er misfornøyd med, enn at det bare står adferd.

Da kan det tolkes slik at du bare misliker henne, og da blir det verre å komme i ettertid å skulle forklare årsakene. Du har da mindre muligheter for å bli trodd.

Hilsen ei som har vært i rettsakk, men om noe så banalt som en hekk, he he.

Ihvertfall lærte jeg alt om detaljer. Detaljer er kjempeviktig. Advokatene tar tak i detaljer, vrir og vender, og bruker det for alt det er verdt. Det er skremmende å se hvordan de kan greie å snu en historie fullstendig på hodet, men likevel fremstå som troverdig. Kjempeskummelt.

Så vær forberedt på det verste.En eventuell ny rettsak,selv om vi får håpe du slipper det da.

[Gjest KariKruskakli]

Dette var en ung jente, uten barn, fem minutter å gå til jobben.

5 minutter å gå til jobben, og to timer for sein?

Jøsse navn, er det mulig?

[Gjest Persille]

Når jeg hører det her, skjønner jeg at hun fortjener et krasst brev. Du må altså bare være påpasselig med å være konkret, slik at det ikke finnes -noen- tvil i tilfelle rottefelle.

Havner du i en ny rettsakk, er det bedre at det står i brevet nøyaktig hva det er du er misfornøyd med, enn at det bare står adferd.

Da kan det tolkes slik at du bare misliker henne, og da blir det verre å komme i ettertid å skulle forklare årsakene. Du har da mindre muligheter for å bli trodd.

Hilsen ei som har vært i rettsakk, men om noe så banalt som en hekk, he he.

Ihvertfall lærte jeg alt om detaljer. Detaljer er kjempeviktig. Advokatene tar tak i detaljer, vrir og vender, og bruker det for alt det er verdt. Det er skremmende å se hvordan de kan greie å snu en historie fullstendig på hodet, men likevel fremstå som troverdig. Kjempeskummelt.

Så vær forberedt på det verste.En eventuell ny rettsak,selv om vi får håpe du slipper det da.

Jeg vet at vedkommende kommer til å slutte selv - for hun er allerede på jakt etter noe annet.

Problemet mitt er at hun forventer at jeg skal være takknemlig for at hun jobber for meg, og at jeg ikke skal kunne kreve noe av henne.

F.eks; Jeg sa hun ikke kunne slutte mens jeg var på ferie - hun fikk slutte nå, eller vente til jeg kommer hjem. Jeg må jo rekke å ansette en ny. Det kunne hun ikke garantere meg.

Jeg sa; greit, da ansetter jeg en ny med en gang - så jobber du dine to dager så lenge du kan, så jobber h*n de to andre, og tar dine to også når du slutter.

Men da ble hun dritsur fordi hun hadde regnet med å jobbe fire dager helt til hun sluttet!

Hun er ansatt i to dager, men vikarierer de to andre inntil videre.

Jeg forklarte at jeg skjønner det, men jeg er avhengig av noen som er her - og når hun ikke kan garantere det, så må jeg sikre meg på andre måter.

Og så dette i dag da....

I tillegg til at du konstant klager til meg på en av de andre ansatte, og konstant klager til de andre ansatte på den slitsomme jobben...

Og det _er_ slitsomt å jobbe i barnehage - det er det ikke tvil om!

Men det hjelper liksom ikke å klage på det hele tiden heller....

[Gjest KariKruskakli]

Jeg vet at vedkommende kommer til å slutte selv - for hun er allerede på jakt etter noe annet.

Problemet mitt er at hun forventer at jeg skal være takknemlig for at hun jobber for meg, og at jeg ikke skal kunne kreve noe av henne.

F.eks; Jeg sa hun ikke kunne slutte mens jeg var på ferie - hun fikk slutte nå, eller vente til jeg kommer hjem. Jeg må jo rekke å ansette en ny. Det kunne hun ikke garantere meg.

Jeg sa; greit, da ansetter jeg en ny med en gang - så jobber du dine to dager så lenge du kan, så jobber h*n de to andre, og tar dine to også når du slutter.

Men da ble hun dritsur fordi hun hadde regnet med å jobbe fire dager helt til hun sluttet!

Hun er ansatt i to dager, men vikarierer de to andre inntil videre.

Jeg forklarte at jeg skjønner det, men jeg er avhengig av noen som er her - og når hun ikke kan garantere det, så må jeg sikre meg på andre måter.

Og så dette i dag da....

I tillegg til at du konstant klager til meg på en av de andre ansatte, og konstant klager til de andre ansatte på den slitsomme jobben...

Og det _er_ slitsomt å jobbe i barnehage - det er det ikke tvil om!

Men det hjelper liksom ikke å klage på det hele tiden heller....

"F.eks; Jeg sa hun ikke kunne slutte mens jeg var på ferie - hun fikk slutte nå, eller vente til jeg kommer hjem. Jeg må jo rekke å ansette en ny. Det kunne hun ikke garantere meg"

Her var det noe jeg ikke forsto. Har dere ikke kontrakt med gjensidig oppsigelsestid?

"Hun er ansatt i to dager, men vikarierer de to andre inntil videre.

Jeg forklarte at jeg skjønner det, men jeg er avhengig av noen som er her - og når hun ikke kan garantere det, så må jeg sikre meg på andre måter"

Hvorfor er hun ikke ansatt i 4 dager, hvis du trenger henne i 4 dager?

Synes det hele virket litt rotete, men jeg vet jo ikke grunnen for at ble gjort slik.

Hvis du er avhengig av at hun er der 4 dager, må det vel være bedre å ansette henne i 4 dager. Hvis hun bare er vikar de to andre dagene, har hun jo full frihet til å gjøre noe annen enn å si ja til å jobbe.

Du kan vel ikke forvente at hun sitter hjemme og venter på at hun muligens kan få en telefon i fra deg om at du ønsker henne på jobb?

Du lager deg ikke litt flere problemer enn nødvendig da?

Er det ikke andre måter du kan gjøre ting på for å få kabalen til å gå opp?

Tror jeg hadde blitt litt smårusk av dette jeg.

Hva med din egen jobb? Blir det ikke vanskelig å passe den, når alt er så uforutsigbart?